Denne høsten? Jeg tenkte først på hvilken bok av de jeg har kjøpt og lest i år har vært best. Og det må nok være Zuckerman Bound, en Library of America samling av Ghost Writer, Zuckerman Unbound, The Anatatomy Lesson og The Prague Orgy av Phillip Roth.
Men bare i høst så er nok Stalins kyr av Sofi Oksanen den beste boka jeg har lest. Men ville nok helst ikke vært foruten boka om Alv Erlingson av Tore Skeie. Så det hadde nok blitt den siste der ja.
Ja, istemmer annelingua's takk for utfyllende liste og informasjon. Når jeg var der ned i dag så det ikke ut som det var så mye som var utsolgt. Men ser at du har fått med deg et par bøker jeg ikke så der nede. (Bl.a. Skårderuds Uro, den ville jeg lagt merke til om den var der. Anbefales sterkt forøvrig.)
Forøvrig - 24 bøker! Imponerende, du må ha bært ganske tungt?
Nettopp vært nedom nå. Fikk med meg 5 bøker til tilsammen 225,-. Blandt annet 3 bøker fra Thorleif Dahls Kulturbibliotek. I den serien er det mye gull assa, min nye favoritt tror jeg.
Forøvrig siste dag for bakgårdssalget idag. Det er live musikk og høytlesing og greier. Fort dere ned der!
En av sommerens bestselgere er David Nicholls’ One Day. Dette er den tredje boka den engelske forfatteren har skrevet. Boka ga meg en litt blandet opplevelse: På en måte var det en pageturner. Jeg leste den i løpet av få dager, og den var litt av typen som hele tiden hvisket til meg: “kom og les, kom og les”. Fra vesken min, fra nattbordet – den surret rundt i hodet mitt. Men samtidig nådde ikke leseropplevelsen helt opp, og jeg er litt usikker på hvorfor. Jeg har ingen problemer med genren (litt lett Brigdet Jones-, Nick Hornbyaktig), språket er godt for den type bøker, karakterene er troverdige, historien er ganske fin. Kanskje det er det at boka er litt kjedelig? Jeg synes ikke den er veldig morsom, jeg lo ikke. Jeg blir ikke berørt på den måten som coveret på boka lover meg (“incredibly moving” står det). Den er ikke så romantisk som den kunne ha vært (og da snakker jeg om stemningen gjennom hele boka og ikke av typen ‘får hverandre/får hverandre ikke’ eller ‘kliner/kliner ikke’). Hun er litt irriterende, men så må man jo kunne lese bøker om irriterende mennesker – det er jo mye bedre enn ‘glættiser’, særlig innenfor denne genren. Han er litt slitsom, men det er jo også greit, for begge framstår som troverdige mennesker og relasjonen mellom dem er høyst menneskelig.
Tja… Hm…
Joa. Den er ganske fin. Og litt kjedelig. Og fester seg ikke hos meg på samme måte som den har gjort hos andre.
Svenhammeds journaler er en oppvekstroman, kort og lettlest, som handler om å bo på feil side av motorveien og være annerledes. Svenhammed er ikke svensk, men han er også helt annerledes enn ungdom flest. Dette handler ikke bare om å være annerledes i etnisk forstand, men også annerledes som menneske. For hvem kjøper seg dress i ren mafiastil og giftering for å fri til jenta du er forelska i når du er 16 år og knapt har vekslet et ord med den utkårede? Jeg lurer på om det er søkt, men så synes jeg Bečević følger opp denne klønetheten gjennom hele boka. Svenhammed er virkelig en outsider. En raring. En hard nøtt. En poet.
Boka er svært godt oversatt av Don Martin fra Gatas Parlament.
Likte jeg boka? Ja. Det gjorde jeg. Men ikke i starten. Det holder ikke at boka er tøff og hip og kul og tidsriktig og skrevet av en med bakgrunnsbeina planta i en annen kultur. Det er først når Svenhammeds journaler treffer den såre strengen at kontrastene skaper kvalitet i teksten. Det at Svenhammed er annerledes utover etnisk annerledeshet er med på løftet. Så kan man jo spørre seg hvordan målgruppa (ungdom) vil ta i mot Svenhammed. Der er jeg litt usikker. Særlig starten av boka er beintøff, det tar tid å bli kjent med Svenhammed som menneske. Jeg tror at jeg selv ville følt motstand mot boka da jeg var 16 år. Men også nysgjerrighet og spenning. Hvilken følelse som ville fått overhånd er jeg usikker på. Jeg tror at for en del ungdom i Norge så er det lang vei fra deres egen hverdag til Svenhammed sin. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis demografiske forhold, men en lang vei mellom oppfattelsen av hva virkelighet er. Lang vei mellom to individer.
Går det ann å designere en annen bokelser som den som inviterte deg, selv om du ikke brukte mail invitasjonen når du registrerte deg?
Soopah! Thx!
Ja, det var jo faktisk ganske billig, litt misunnelig ja!
Bokmesse på Berg ved Ullevål Hageby!!!??!?! Finnes det en link?
Det så ut som det var litt snæcks på den lista der. Hvordan var prisene der'a?
Forresten så har Aschehoug bakgårdsalg nå til helgen. Så da har du ihvertfall blitt varslet på forhånd og har sjansen der ;)
Jeg rakk ikke innom selv. (Var der akkurat i det det stengte på søndag faktisk.) Men så er jeg så masokistisk at jeg har lyst til å høre om det er noen som fant noe kult og billig. Fortell!
Det verste var at jeg ble betraktet som en humanist; en litt motstrøms humanist riktignok, men like fullt en humanist. Her er, som illustrasjon, en av vitsene jeg krydret forestillingene mine med:
"Vet du hva man kaller fettet rundt vagina?
-Nei.
En kvinne."
Merkelig nok kunne jeg ha med den typen vitser og likevel få gode kritikker i Elle og Télérama; etter at det hadde dukket opp annen generasjons arabiske innvandrere på scenen, var det mulig å skeie ut med sexistiske vitser.
Mannens seksualliv kan deles inn i to faser: Den første da han har for tidlig sædavgang, og den siste da han ikke klarer å få reisning lenger.
Bernhard Stokke har skrevet 3 bøker, Geir den fredløse fortelling fra folkevandringstiden; Bjørneklo fortelling fra steinalderen & Dag fra skogene fortelling fra norsk bronsealder. De leste jeg flere ganger som barn/ungdom
Ahh... kjenner meg igjen i den Knausgaard følelsen.
Aslak i Gatas Parlament kom på benevnelsen 'Snauser', for en som bare har snust litt på Knausgård
Det høres ut som du bare må sjekke ut John Grisham. Han er kjent for "adokatkrim", men han har skrevet mye politiske trillere også, og har virket som både advokat og politiker.
Jeg har lagd en liste over bøker jeg føler jeg burde ha lest. Det går vel stort sett i klassikere og litteratur jeg ser på som dannelse. Men den jeg kanskje er mest flau over ikke å ha kommet gjennom ennå er Foucaults pendel av Umberto Eco.
Det kom 6 bøker av denne serien på norsk og 2 til på svensk. Har selv en gang hatt all de norske og skaffet de 2 svenske for en kunde, men leste selv kun de 2 første.
Heheheee... Testa, og ja, det funker. Fabelaktig!
Kjenner meg igjen der.
Alle fedre og alle døtre burde lese denne!