Bokelskere.no

Hidden er den siste boka i Firelight-trilogien, og det tok meg ikke lang tid å lese den! Jeg hadde ikke mye annet å bruke tiden på, så derfor gikk det såpass fort. Men Hidden er ikke en svær bok heller da.
Jeg likte faktisk denne boka bedre enn Vanish, den forrige. Den var ikke like god som Firelight, men ikke lang unna. Hidden er en +4, og Firelight er en 5.

Jeg likte denne boka mye bedre siden Jacinda, hovedpersonen, ikke var like irriterende som vanlig. Hun tok litt bedre valg og avgjørelser. Dessuten, var hele kjærlighetsdramaet borte(det meste av det ihvertfall) og det var jeg glad for. Det ødela den forrige boka. . .

Det skjer egentlig ikke stort; jeg kunne lett ha oppsummert boka for en venn, uten problemer. Det er ikke utrolige spennende hendelser, så derfor mener jeg at ikke så mye skjer. Ikke mye action.
I tillegg synes jeg at enkelte ting som skjedde var litt forutsigbare, jeg kunne gjette meg til hva som kom til å skje store deler av boka. Men fremdeles var det noen "plot-twists" som klarte å overraske meg. Men jeg synes ikke det gjorde boka mer spennende.

Sophie Jordan's skrivestil liker jeg egentlig ganske godt. Det er hovedgrunnen til at jeg liker denne serien såpass godt. Selv om karakterene er irriterende og det skjer nesten ingenting, så får jeg lyst til å lese videre på grunn av måten hun skriver på.

Men, jeg liker omslaget på boka ganske godt. Bedre enn de andre. Det er ganske vakkert, men for å være ærlig finnes det så mange omslag med jenter på, at det er litt oppbrukt. Det er ikke noe nytt eller spesielt. Ikke noe som skiller seg ut fra alle de andre bøkene:)

Jeg synes at Hidden er en god avslutning på serien, og en god bok i seg selv. Til folk som er usikker på om de burde fortsette å lese serien hvis de bare har lest en bok; jeg syns dere burde fortsette. Det er underholdende bøker.

Dette er ikke en serie jeg anbefaler til hvem som helst. Den passer veldig bra til folk som ikke pleier å lese stort, fordi de er veldig lettleste bøker. Men hovedkarakteren kan være et problem for mange. Så derfor vet jeg ikke om denne serien passer for alle.
Opprinnelig publisert her!

Da har jeg lest bok to i Firelight-trilogien. Jeg var faktisk ganske spent på å få lese Vanish, siden jeg likte Firelight ganske godt. I tillegg hadde jeg lyst til å finne ut av hva som kom til å skje videre, siden den forrige boka sluttet så brått. Men Vanish var litt skuffende. . .

Jacinda, hovedkarakteren, er mer irriterende enn vanlig. I bok en klarte jeg å overse det, men det er umulig i denne boka. Hun er den mest irriterende hovedpersonen i litteraturens historie! Jeg har ikke lest utrolig mange bøker, men jeg tror Jacinda kommer til å ha den tittelen en stund.
Det som ødela boka for meg, var kjærlighetsdramaet; Jacinda liker Will. Will liker Jacinda. Cassian liker Jacinda, men Jacinda liker ikke Cassian, fordi hun tror at han liker henne bare på grunn av egenskapene hennes. Men når hun finner ut at det ikke er sant, begynner hun å like Cassian. Kan du ikke forholde deg til en gutt Jacinda?
Dessuten, er Jacinda utrolig selvsentrert. Hun tenker hele tiden på seg selv og det er utrolig irriterende. Hun tar dumme avgjørelser, og skaper problemer for alle, kort sagt.

Men, bort i fra Jacinda, likte jeg boka. Jeg hadde lyst til å fortsette å lese og jeg likte det jeg leste om. Ja, noen ganger måtte jeg stoppe å lese på grunn av frustrasjon, men jeg likte resten. I tillegg liker jeg godt ideen bak boka, som Sophie Jordan har skapt; at drager(draki) lever blant oss i menneskeform som kamuflasje. Så jeg likte deler av boka.

Selv om jeg ikke likte boka utrolig godt, tror jeg fremdeles andre vil like den. Men bare hvis dere tror dere kan tolerere en irriterende hovedperson.
Jeg liker Firelight bedre, fordi Jacinda var mindre irriterende. Derfor anbefaler jeg å lese første boka, hvis du er interessert i drager og sånt. Men husk at jeg advarte deg mot Jacinda.
Opprinnelig publisert her!

Dette er ikke den første boka jeg har lest som er skrevet av John Boyne; jeg har tidligere lest Gutten i den Stripete Pyjamasen (anmeldelse her), som jeg leste på skolen. Den tar sted i 2. verdenskrig, men Stay Where You Are & Then Leave foregår under 1. verdenskrig. Derfor plukket jeg den opp, siden vi har om 1. verdenskrig på skolen, så det passet bra å lese den. Jeg har også lyst til å lese flere historiske bøker, og da jeg leste anmeldelsen som Anna har skrevet på Bokhylla Mi, virket den veldig interessant.

Stay Where You Are & Then Leave handler om en gutt som heter Alfie. Faren hans, Georgie, melder seg frivillig til å kjempe for Storbritannia under krigen, så Alfie og moren, Margie, må klare seg alene. Men faren til Alfie sender stadig brev for å fortelle om hvordan han har det. Men etter hvert slutter brevene å komme, og Margie forklarer at faren din er på et hemmeligoppdrag. Men Alfie vet at hun ikke forteller ham sannheten, og han skal finne ut av hva som virkelig har skjedd med ham.

Dette er en perfekt bok å lese hvis man holder på med 1. verdenskrig, fordi jeg føler jeg har fått et mye større innblikk over konsekvensene av krig, hva som skjer med soldater, hvordan det var i England da krigen pågikk osv. Så derfor er jeg kjempeglad for at jeg fant denne boka på biblioteket.
I tillegg er dette en lettlest, liten bok som jeg tror alle kommer til å like. Du trenger ikke å vite stort om 1. verdenskrig for å nyte boka. Og jeg føler faktisk at jeg har blitt mer interessert i 1. verdenskrig etter å lese den.

Jeg synes det er fint at John Boyne har skrevet både Gutten i den Stripete Pyjamasen og Stay Where You Are & Then Leave der begge hovedpersonene er barn. Noen ganger er det interessant å lese hvordan et barn takler forskjellige hendelser i livet, spesielt krig. En uskyldig sjel i midten av kaos; krig påvirker så mange uskyldige mennesker.

Kanskje jeg likte denne boka bedre enn Gutten i den Stripete Pyjamasen, men jeg er ikke helt sikker. Stay Where You Are & Then Leave er en kjempegod bok, og jeg synes flere burde lese den. Så hvis du synes 1. verdenskrig er et interessant emnet, er dette boka for deg!
Opprinnelig publisert her!

Da jeg først så Coraline i biblioteket, tenkte jeg ikke stort over det. Jeg tok den av hylla og leste baksideteksten. Plutselig fikk jeg en skikkelig trang til å sette meg ned å begynne Coraline umiddelbart, men jeg skulle på tennis, så jeg hadde ikke tid. Og jeg holdt på med en annen bok. Men jeg kunne gjerne startet denne boka med en gang jeg lånte, selv om jeg ikke pleier å lese flere bøker samtidig. Jeg mener det, jeg hadde virkelig lyst til å lese den!

Nå holdt jeg nesten på å skrive at dette er min første Neil Gaiman-bok, men det er det jo ikke. Jeg har tidligere lest Odd og Frostkjempene, og jeg hadde glemt at den var av samme forfatter som Coraline. Dessverre likte jeg ikke Odd og Frostkjempene særlig godt, selv om det er utrolig lenge jeg leste den. Men jeg husket at jeg ikke var fullt fornøyd med den. Coraline er så mye bedre!

Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boka og de innfridde, men ikke helt. Men akkurat nå skal jeg fokusere på det positive.
Ideen bak boka er utrolig interessant, og jeg skjønte at det var en litt "creepy" bok bare av å lese baksideteksten. Nå for tiden har jeg veldig lyst til å lese litt "creepy". Jeg har lyst til lese en skikkelig grøsser, fordi jeg har ikke blitt ordentlig redd av en bok siden jeg leste Marg og Bein-bøkene da jeg var yngre. Derfor var jeg kjempeglad da jeg fant Coraline, en tynn, liten bok som man så vidt legger merke til, stående på hylla i biblioteket. Og jeg synes faktisk at Coraline var nokså "creepy".

Neil Gaiman er en kjempegod forfatter, og jeg liker veldig godt skrivestilen hans. Han skriver veldig enkelt, men fortsatt så detaljert, hvis det gir mening. Det er veldig lett å forestille seg alt i hodet, akkurat som om du ser en film.
Coraline er en utrolig smart og modig jente. Hun gjør hva som helst for familien sin, selv om hun må risikere livet sitt i samme slengen.
Jeg har også et sitat som jeg vil dele med dere, sagt av Coraline, som jeg synes er utrolig fint:

“Because,' she said, 'when you're scared but you still do it anyway,
that's brave.”

Dette er en av illustrasjonene!
Noe som jeg synes var kjempekult, var at boka hadde illustrasjoner i hvert kapittel. Det hjalp med å gjøre historien mer levende. Noen av dem var skikkelig "creepy", det skal være sikkert! Skulle ønske at alle bøker har illustrasjoner i seg. Det hadde vært ekstremt kult!

Dere som har lest boka, så dere likheter mellom den sorte katten og Cheshire Cat, fra Alice In Wonderland? Jeg synes de lignet litt, på måten de snakket og at de var litt mystiske. Begge svarer ikke ordentlig på spørsmål du stiller dem. Men kanskje det bare er meg som tenkte det. . . Si ifra hvis du tenkte det samme:)

Okay, jeg må nevne noe jeg synes var litt kjipt. Fordi jeg likte egentlig ikke avslutningen. Jeg hadde forventet noe litt mer "creepy" og skummelt, siden boka er omtalt som en grøsser. I tillegg hadde jeg forventet en skikkelig kul slutt. Kanskje jeg hadde litt for høye forventninger, men jeg hadde håpet på en annen avslutning.

Men dette er absolutt en bok jeg anbefaler. Coraline er en bok for folk i alle aldre, ikke bare barn. Det er en veldig lettlest bok - jeg leste den på én dag, så det sier litt - og jeg tror alle kommer til å like Coraline hvis de gir den en sjanse. Hvis ikke finnes det en animasjonsfilm, som jeg ikke har sett enda.
Den er definitivt "creepy", og jeg anbefaler å lese om kvelden for å få den fulle opplevelsen. (Nå har jeg brukt ordet "creepy" utrolig mange ganger, men det er det beste ordet å bruke. . .)
Men jeg håper å få lest flere bøker av Neil Gaiman, og kan ikke vente med å se animasjonsfilmen!
Opprinnelig publisert her!

City of Glass er bok 3 i The Mortal Instruments-serien, og i følge meg, den beste til nå! Jeg er kjempeglad for at jeg startet på denne rett etter City of Ashes, fordi det var virkelig verdt det. For en bok!

For å være ærlig var ikke begynnelsen av boka så interessant, men boka ble mer spennende etter hvert. Etter en stund, kunne jeg ikke legge den fra meg; jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje. For det er utrolig mye spennende som skjer i City of Glass!

Noe som jeg synes var ganske kult, var at jeg gjettet meg fram til noen deler av boka, og noen "plot twists". Ofte synes jeg det er litt irriterende at en bok er forutsigbar, men jeg bare synes det ble mer spennende av den grunn, fordi da måtte jeg fortsette å lese for å finne ut om teoriene mine var riktige. Og det var de! De fleste ihvertfall . . .

Cassandra Clare er en kjempegod forfatter, og jeg elsker skrivestilen hennes. Karakterene hennes er morsomme, og har sine egne personligheter. Før jeg leste City of Glass, hadde jeg ikke noe personlig forhold til noen av karakterene. Men nå begynner jeg å like dem mer og mer. Spesielt Magnus Bane; det er umulig og ikke like ham!

City of Glass er kanskje den beste boka jeg har lest i år, (jeg har ikke mange å velge mellom da) og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien. Men jeg har bestemt meg for å lese bøkene Cassandra Clare har skrevet i rekkefølgen hun skrev dem i, siden jeg har hørt mange si at det er den beste måten å lese dem på. Så den neste boka jeg kommer til å lese fra denne verdenen er Clockwork Angel, første boka i The Infernal Devices-trilogien. Men ikke umiddelbart, siden jeg har lyst til å eie den, og jeg skal ikke kjøpe bøker på en stund. . .

Anbefaler virkelig denne serien! Hvis du har lest den første boka i serien, men ikke er sikker på om du har lyst til å fortsette. To ord: gjør det! City of Glass er en utrolig god bok, bedre enn de to første, synes nå jeg!
Opprinnelig publisert her!

Nå har jeg lest bok nummer to i the Mortal Instruments-serien, og jeg begynner virkelig å like den. Cassandra Clare har skapt en utrolig interessant verden som jeg bare må finne mer og mer ut av. Jeg tror jeg liker denne boka bedre enn City of Bones, den første i serien.

Noe som jeg synes er ganske morsomt og liker veldig godt, er at kapitlene har sine egne titler. Det er sykt lenge siden jeg har lest noen bøker som har kapitler der det ikke bare står "Kapittel 1" osv. Derfor synes jeg det er fint at denne serien har det. Hva liker dere best? Kapitler med eller uten titler? Noen ganger kan titlene bli litt avslørende, men jeg liker de ganske godt. Spesielt de i Percy Jackson-serien.

Som jeg nevnte, elsker jeg verden Cassandra Clare har skapt. Hun har bygget opp verden sin sånn at den virker veldig troverdig, selv om den er utrolig usannsynlig (jeg håper det gir mening.) Men jeg merker at hun har brukt mye arbeid og energi med å lage denne fantastiske verdenen (skulle ønske jeg var en Shadowhunter. . .)
"The worldbuilding" er definitivt det beste med City of Ashes, sammen med handlingen og alt det spennende som skjer. Det som trekker litt ned er at jeg ikke bryr meg så mye om karakterene enda. Kanskje det er fordi dette er bok 2, og jeg må lese flere bøker før jeg får en skikkelig "connection" med dem. Jeg liker dem som karakterer, men ikke mer enn det. Men jeg håper det endrer seg i løpet av serien.

Jeg liker veldig godt hvordan Cassandra Clare har planlagt nesten hele serien på forhånd. Alt hun skriver passer utrolig bra sammen, og det er morsomt hvordan mysterier løser seg gjennom bøkene, som om de var planlagt helt på starten av serien.

Som jeg skrev tidligere, begynner jeg virkelig å like denne serien. Bøkene blir bare bedre og bedre! Jeg har allerede lest bok tre, og elsket den! (Denne anmeldelsen er basert på meningen min av City of Ashes, før jeg leste bok tre.)
Hvis du liker Paranormal-aktige bøker er dette serien for deg! Og hvis du ikke har lest bøker fra Paranromal-sjangeren før, er dette serien å starte med:)
Opprinnelig publisert her!

Nå har jeg endelig fått lest City of Bones, og jeg føler at jeg er den eneste som ikke har startet denne serien! Og siden det skal bli lagd en tv-serie av bøkene, føler jeg meg presset til å lese dem. Men jeg har hørt så mange gode omtaler om denne serien, at jeg gledet meg virkelig da jeg startet den første boka!

City of Bones er en kjempegod start på en serie. Jeg ble godt kjent med verden jeg leste om, og den er utrolig kul! Vampyrer og varulver og mange andre skapninger som lever blant oss, men som vi ikke ser, det er spennende!
Begynnelsen av boka er kjempespennende, og jeg ville virkelig vite hva som kom til å skje. Jeg satt klistret fast til boka!
Men etter hvert som jeg leste mer, skjedde det ikke så mye. Boka underholdet meg veldig, men det skjedde egentlig ikke stort, selv om det skjedde en del.

Noe jeg synes er litt morsomt, er at i Penryn and the End of Days-serien av Susan Ee, er Nephilim blodtørstige babyer som spiser mennesker. Men i The Mortal Instruments-serien, er de Demonjegere. Hvem skal man tro på?

Jeg synes det er litt synd at jeg visste om noen deler av boka før jeg leste den.(Jeg aner ikke hvordan.) Dere som har lest boka vet kanskje hva jeg snakker om. . .
Men det påvirket ikke min mening av boka! Selv om boka ikke var spennende hele veien, måtte jeg finne ut av hva som kom til å skje videre. Så det gjorde ikke noe at jeg visste slutten:)

Men City of Bones er en utrolig god bok, og jeg elsker verden Cassandra Clare har skapt. Jeg kan ikke vente med å finne ut mer om Shadowhunter-verden! Jeg har ikke lest mange Paranormal bøker, men jeg anbefaler denne boka:)
Opprinnelig publisert her!

Da jeg fant Love Letters to the Dead på biblioteket for litt siden, måtte jeg låne den. Jeg har sett den rundt omkring på nettet, på instagram osv, og jeg har hørt mange blandede meninger om boka; enten elsker man den eller hater den. Så da jeg først fant den på bibliotket, var jeg litt skeptisk. Men det endte med at jeg lånte den. That's the story of my life. . .
Jeg er kjempeglad for at jeg lånte den, siden jeg likte boka veldig godt.

Love Letters to the Dead handler om en jente som heter Laurel, og hun har et ganske vanskelig liv. Søsteren hennes, May, døde ganske ung, og de var veldig nærme. Dødsfallet hennes har påvirket livet til Laurel på mange måter, spesielt siden Laurel er den eneste som vet hvordan hun døde.
Når Laurel får en oppgave på skolen om å skrive et brev til en død person, starter hun å skrive ned livet sitt og følelsene sine. Sakte men sikkert finner vi ut av hva som virkelig skjedde med søsteren hennes. . .

Hvert kapittel starter som et brev, og jeg hadde ikke noe problem med det. Men det jeg synes er litt rart, er at når Laurel skriver et brev til f.eks Amelia Earhart, så forteller hun hendelser fra livet til Amelia, til Amelia! Det er som å fortelle meg; Hei, du heter Jesper! For meg gir det ikke så mye mening at Laurel skriver fakta om personene hun skriver til. Jeg skjønner at hvis det ikke hadde vært med i boka, hadde ikke historien blitt den samme. Men det irriterte meg, siden det ikke gir så mye mening. Det virker som om hun skriver et innlegg på Wikipedia. . .

Men jeg må innrømme noe. . . Jeg lånte boka mest fordi Stephen Chbosky(forfatteren av The Perks of Being a Wallflower), anbefalte den. Og siden jeg elsket The Perks, måtte jeg lese Love Letter to the Dead.
Men jeg fant senere ut at Stephen Chbosky faktisk er Ava Dellairas mentor. Og nå som jeg tenker på det, finnes det mange likheter mellom bøkene deres. Hovedsaklig at bøkene deres er skrevet som brev. Jeg skal ikke nevne noen flere deler, siden jeg ikke vil avsløre noe fra boka.
Derfor synes jeg at boka er litt uoriginal. Selv om jeg likte den veldig godt, føler jeg at hun har blitt litt inspirert av Stephen Chbosky. Men dette er bare min mening, ikke fakta!

Nå må jeg dele noe jeg likte med boka, for jeg likte den kjempegodt! Det er bare noen ting som irriterer meg.
Jeg likte veldig godt å lese om hvordan Laurel forandret seg i løpet av boka. Hun er ganske lukket, men hun begynner å åpne seg opp for vennene sine. Hun lærer utrolig gjennom hele boka; hvis hun tar et dårlig valg, lærer hun av feilen sin. Hun skjønner at det ikke er bra å bære på problemene sine alene, noe som er et veldig godt budskap denne boka får fram.

Love Letters to the Dead er den første boka jeg har lest i 2015, og likte den kjempegodt. Problemet mitt er bare at den er litt uoriginal, men det stoppet meg ikke fra å like den. Boka er unik på sin egen måte, og jeg liker veldig godt Ava Dellaira sin skivestil. Og tenk at dette er hennes debutroman! Jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av henne i framtiden, og jeg anbefaler Love Letters to the Dead til de som liker The Perks of Being a Wallflower.
Opprinnelig publisert her!

Mitt mål for slutten av 2014, var å lese ferdig Cress. Og det klarte jeg faktisk! Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle rekke å lese denne mursteinen ferdig på 4-5 dager, men det gjorde jeg. Og det viser hvor mye jeg ELSKER den! Jeg hadde skyhøye forventninger til Cress, siden alle synes at det er den beste boka i serien til nå. Boka levde virkelig opp til forventningene mine, det skal være sikkert!

Cress er bok tre i the Lunar Chronicles, og bøkene er basert på eventyr. Denne boka er basert på Rapunsel(jeg tipper du har hørt om henne.) Marissa Meyer introduserer en ny karakter som heter Cress, og jeg tror hun er hovedgrunnen til at jeg elsker boka så mye som jeg gjør! Hun skal på en måte forestille Rapunsel, men istedenfor å være låst inne i et tårn, er hun fanget i en satellitt. Og hun har vært der i sju år! Men Cinder og gjengen skal prøve å redde henne, men selvfølgelig går det ikke som planlagt. . .

Cress er så "socially awkward",(kanskje fordi hun har vært fanget i en satellitt for sju år) men det er det jeg liker best med henne. Jeg mener ikke at hun er rar! Men hun har vært alene nesten hele livet sitt(med noen besøk i blant.) Hva kan man forvente fra en jente som har brukt livet sitt med å sitte foran pc'en og forbedre hacke-egenskapene sine? Men hun gjør også masse "research". Gjennom årene har hun sakte men sikkert blitt forelsket i Captain Carswell Thorne, en ettersøkt kriminell som er på rømmen sammen med Cinder. Og hun håper på å måte ham en dag.
Og det gjør hun, fordi han er med i redningsteamet som prøver å redde henne. Og det er så morsomt å lese om dem sammen!

OK, nok om Cress. Jeg kan fortsette å skrive om henne dagen lang. . . Fordi jeg elsker boka så mye, har jeg begynt å like de tidligere bøkene mer og mer. Det er noe jeg liker godt med en bok; hvis den får deg til å like de andre bøkene i serien også! Denne serien er definitivt en av mine favorittserier(nå har jeg ganske mange. . .)

Under hele boka satt jeg å tenkte på hva som kom til å skje, og hva som kunne gå galt. Og jeg hadde egentlig forventet at boka skulle ta en annen retning enn det den gjorde. Jeg følte at alt gikk så bra, kanskje litt for bra. Jeg synes ikke at det var noe negativt, og er glad det endte som det gjorde. Men jeg hadde forventet noe annet.

Jeg må skive litt til om Cress(ikke døm meg. . .) Forholdet mellom henne og Thorne er så utrolig morsomt å lese om; jeg satt å lo gang etter gang. De er utrolig søte sammen. Cress-som vet alt om Thorne siden hun har "stalket" ham på Internett-var supernervøs da hun først møtte ham. Tenk hvor rart det må ha vært for henne! Etter hvert som de ble bedre kjent, skjønte Cress at Thorne ikke var hvem hun hadde innbilt seg alle de årene. Men jeg likte å lese om hvordan forholdet deres utviklet seg:)

Det blir utgitt en bok 27. januar, om Queen Levana, som heter Fairest. Jeg gleder meg til å lese den, men jeg vet ikke når jeg kommer til å få sjansen. Har på en måte en liten "book buying-ban", så jeg kommer ikke til å kjøpe bøker på en stund.

Jeg anbefaler denne serien, men mest til folk som liker å lese. De to første bøkene er ikke like gode som denne, så det kan hende at mange gir opp serien. Men det må du ikke! Cress er fantastisk, og en av mine favorittbøker fra 2014! Kan ikke fatte at jeg må vente til november på neste bok:(
Opprinnelig publisert her!

Da slipper jeg å bekymre meg over det:)

Da jeg ble ferdig med bok en, Cinder, følte jeg at jeg måtte starte på bok to med en gang. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg liker faktisk Scarlet bedre enn Cinder. Serien blir bare bedre og bedre.

I denne boka blir vi introdusert med en ny karakter: Scarlet. Hun bor på en gård i Frankrike sammen med bestemoren sin. Men når bestemoren hennes blir kidnappet, vet hun ikke hva hun skal gjøre. Ettersom politiet bestemmer seg for å avslutte etterforskingen, tar Scarlet saken i sine egne hender, noe som bare fører til problemer. . .
Men selv om boka handler mest om Scarlet, har Cinder fortsatt sine egne kapitler. Jeg likte veldig godt at man byttet om å lese om Scarlet og Cinder, det skapte variasjon, noe som hjelper med å holde boka interessant. For å være ærlig, var jeg litt skeptisk da jeg begynte å lese om Scarlet. Jeg har lest flere oppfølgere til serier der bøkene "ikke var like god som den forrige fordi man blir introdusert til en ny hovedperson." Men ikke i dette tilfellet! Jeg synes faktisk at Scarlet er bedre enn Cinder!

Scarlet(karakteren) er veldig selvstendig og bestemt. Hun har rødt hår(ja, navnet passer), og Marissa Meyer har prøvd å få henne til å virke som en sterk og selvsikker karakter og jeg synes hun har klart det veldig bra. Det er litt morsomt, for nå har jeg lest utrolig mange bøker i det siste som har en rødhåret hovedperson: The Selection-trilogien, Firelight, Scarlet, City of Bones. Gjør ikke meg noe, men jeg synes det er litt morsomt:)
I tillegg til Scarlet, er Wolf også en ny karakter. Han er ganske mystisk, og litt sjenert også. Men etter hvert som man leser, finner man ut mer og mer om fortiden hans( ikke så mye, men litt.) Han har hatt er forferdelig liv, mener jeg!

Jeg synes at Scarlet og Wolf er veldig søte sammen, men jeg føler at romansen deres går for fort fram. De vet nesten ingenting om hverandre, og jeg føler ikke at forholdet deres må utvikle seg litt mer. Det samme skjedde i Legend-serien av Marie Lu. Alt går for fort fram! Men det er min mening.

Men jeg er utrolig fornøyd med denne oppfølgeren og jeg begynner virkelig å elske denne serien! Hvis du bare har lest Cinder, og ikke er sikker på om du burde lese Scarlet eller ei, gå å les den! Du kommer ikke til å bli skuffet:)
Ble opprinnelig publisert her!

Finnes det Star Wars bøker? Wow! Det viste jeg ikke! Jeg elsker Star Wars! De bøkene MÅ jeg lese!

Det er ikke så lenge siden jeg satt foran pc'en og bestilte The Lunar Chronicles på nettet. Jeg hadde lenge visst om denne serien, og synes de hørtes og så fantastiske ut. Så jeg måtte kjøpe de! Jeg angrer ikke i det hele tatt og jeg er så glad for at jeg har disse bøkene i bokhylla:)

The Lunar Chronicles er en serie som skal bestå av fire bøker, og de er basert på eventyr. Ja, du leste riktig. Disse bøkene er "fairytale-retellings". Marissa Meyer bruker kjennetegn fra eventyr og tar dem med i bøkene sine. Cinder er basert på Askepott, Scarlet er basert på Rødhette, Cress er basert på Rapunzel og den siste boken som kommer ut i høsten 2015 er basert på Snøhvit.

Jeg likte Cinder utrolig godt. Boka er veldig interessant, spesielt siden den er satt i fremtiden i New Beijing, og inkluderer cyborgs, androids, hovers osv. . . En veldig interessant sci- fi verden som jeg ikke kan vente med å utforske mer.
Som jeg skrev, likte jeg boka veldig godt. Men den fylte faktisk ikke helt forventningene mine. (Det kan kanskje ha noe med at jeg hadde en sor "book-hangover" etter forrige bok jeg leste.) Siden det er så mange som har sagt at denne boka er fantastisk, så hadde jeg skyhøye forvenintinger, noe som kanskje ikke var så lurt. Jeg hadde håpet på litt mer action og spenning, men det var det ikke så mye av. Det kan også ha noe med at jeg hadde alle tentamenene mine mens jeg leste Cinder, som gjorde at jeg ikke kunne sette meg ordentlig inn i boka.

Tilbake til det positivet, Jeg liker veldig godt ideen om at det mennesker som har flyttet til månen, og som nå er et eget folkeslag. De kaller seg selv "Lunars". Noe som er spesielt med dem, er at de kan kontrollere bioenergien til folk. Da kan the Lunars få dem til å innbille seg ting eller få dem til å gjøre som de vil. De blir omtalt som forferdelige mennesker, spesielt dronningen deres, Levana. Hun er bare, ugh! Hun drepte niesen sin bare får å få dronningtittelen!
I tillegg synes jeg at Marissa Meyer har skapt et veldig troverdig og interessant verden, noe som får meg til å lese videre.

Men jeg synes at boka er litt forutsigbar. Det er lett å gjette seg til hva som kommer til å skje, og det ødela litt. Mange av hendelsene i boka kom ikke som sjokk akkurat, noe som forfatteren sikkert hadde håpet på. et er flere som også mener at boka er ganske forutsigbar. . .

Jeg elsker omslaget til Cinder, fordi den passer veldig bra. Boka er basert på Askepott, noe du kanskje kjenner igjen hvis du ser på skoen. Man kan også se at foten er har mekanisk, som passer til Cinder, hovedpersonen. Hun er jo cyborg. Skikkelig enkelt, men utrolig kult omslag!:)

Cinder er en veldig god bok, og jeg anbefaler den virkelig. Jeg angrer nå litt på at jeg leste akkurat denne boka da jeg hadde tentamen, men pytt pytt. Anbefales!:)
Ble opprinnelig publisert her!

Så bra:)

Takk for svar. Så bra:)

Så bra:)

Hei,
jeg har nettopp bestilt Da Vinci-koden, og får den om et par dager. Men jeg lurer på om det går an å lese boken, og fortsatt skjønne den, hvis man ikke har lest Engler & Demoner? Må de leses i rekkefølge, denne "serien"?

Det nokså vemodig, nå som jeg er ferdig med den siste boka i Gone-serien. Jeg kan trygt si at den er en av mine favoritt-serier noensinne. Kanskje det er fordi jeg føler at jeg har brukt så mye tid sammen med alle karakterene og jeg har lest så mye om denne verden, at jeg har blitt veldig knyttet med denne serien. Jeg har brukt forbausende land tid med å lese denne serien, siden jeg har hatt en pause mellom hver bok. Nå som jeg tenker over det, er det bra at jeg gjorde som jeg gjorde. Da ble jeg ikke lei av serien, som jeg kanskje hadde blitt hvis jeg hadde hatt et "marathon" med serien. Jeg kommer virkelig til å savne utfluktene til the FAYZ (FalloutAlleyYouthZone.)

Som jeg skrev, så er Light den siste boka i serien. Kuppelen rundt Perdido Beach har blitt gjennomsiktig. Nå kan de voksne endelig se inn i kuppelen. Men er det virkelig det de vil? Perdido Beach er kaos, over halvparten av barna er døde og barn går rundt med våpen som om de bare var mobiler.
Men det er ikke lett for barna inne i kuppelen heller. De vet at nå nærmer de seg slutten; the Endgame. Nå gjelder det å holde seg i livet. Men det er lettere sagt enn gjort, nå som Gaia er på frifot. . .

Spenningen tar aldri slutt, ihvertfall ikke nå som slutten på the FAYZ er rett rund hjørnet. Man vil virkelig vite hvordan alt kommer til å ende; hvem som dør og hvem som overlever. Alt kan skje, og Michael Grant pleier å ha mange "plot twists" på lur. Han skriver så bra, men noen ganger må jeg bare legge ned boka fordi det kan være så intenst. Jeg sitter foran boka å lager grimaser, men etter sekunder starter jeg å lese igjen. Denne serien er ikke for lett-skremte!

Da jeg startet boka, var jeg ikke fullt så engasjert. Det var en stund siden jeg hadde lest Fear, bok fem i serien. Men ettersom jeg kom lengre og lengre inn i boka, leste jeg mer og mer. De to-tre siste dagene leste jeg hundre sider hver dag, og det er mye! Jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje!

Jeg liker veldig godt omslagene på alle bøkene i serien. Det er noe med dem som får det til å få lyst til å lese dem. Omslagene er så mystiske, og ser utrolige kule ut. Skulle ønske at jeg hadde dem i bokhylla mi. Men dessverre har jeg ikke det; jeg tror jeg kommer til å kjøpe dem en gang, men jeg har også lyst til å ha dem innbundet, og det er ganske dyrt. . . Så da får jeg nøye meg med paperback, siden jeg har funnet noen nettsider der de selger bøkene veldig billig:) På Amazon.co,uk selger de bøkene veldig billig, og på Adlibris.com, selger de de nye versjonene av bøkene veldig billig. De er også veldig kule, så kanskje jeg kjøper dem istedet;)

Noe som jeg synes var veldig synd, var at jeg visste hvordan boka kom til å ende før jeg leste den (og med hvordan den kom til å ende, mener jeg hvem som kom til å dø.) Jeg kommer ikke til å skrive noen "spoilers", bare slapp av. Men det var litt trist at jeg visste det. . . Det er så irriterende når folk "spoiler" deg, spesielt når det gjelder karakterers død. . .
Men ellers med slutten, så var jeg litt skuffet, egentlig. . . Jeg hadde forventet noe større, men det er kanskje bare meg. Men jeg ELSKET boka, så det spiller vel ikke en så stor rolle;)

Som jeg nevnte, er dette en av mine favorittserier, NOENSINNE! Jeg kan ikke tro at det er over. . . Nå har jeg virkelig lyst til å lese hele serien på nytt! Men jeg har en regel om å ikke lese bøker om igjen, siden jeg kan bruke den tiden på å lese bøker jeg ikke har lest før.
Så da hadde jeg en skikkelig "book-hangover", noe som var forferdelig. Jeg hadde ikke lyst til å lese noen andre bøker, noe som fikk meg til å havne i en "reading-slump" noen dager. . . Så mye elsket jeg denne serien, og jeg tipper du også kommer til å elske den! Anbefales!
Ble opprinnelig publisert her!

Jeg er helt enig med deg! Har også lest The Perks, og det er utrolig mange likheter. Men jeg valgte og bare "overse det". Det er en utrolig god bok, men dessverre litt uoriginal:)