Bokelskere.no

Er Horst en av dine favoritter. Lurer fordi jeg har et litt negativt inntrykk av han, men kan fort skifte mening. Kan du anbefale noen av han

En veldig spennende bok med historier man ellers ikke visste noe om. Den begynner fra begynnelsen av tour de france til nesten nåtid. Boken har en god oppbygning og er lagd for de som vil ta et dypdykk inn i en turbulent sykkelhistorie. Jeg anbefaler denne boken til folk som liker sykkel og generelt folk som er glad i historie. Jeg personlig leste denne boken for å prøve å ta litt mere følge med senior Kaggestads kunnskaper. Jeg tror at man vil få en slags eventyrfølelse etter man har lest den.

Jeg har tidligere lest noen andre bøker av John Green, men jeg har aldri lest en bok av David Levithan før. Derfor tenkte jeg at Will Grayson, Will Grayson var en bra bok å starte med. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese den nå. Utrolig god bok!

Egentlig var jeg litt skeptisk til å lese denne boka, fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg føler ovenfor John Green's bøker. Jeg liker de jeg har lest veldig godt, men jeg synes nesten at alle karakterene hans går igjen i de bøkene jeg har lest av ham. Det er nesten som om han bruker samme oppskrift, og jeg føler at han skriver litt gjensidig. Derfor er jeg utrolig glad for at denne boka overgikk forventningene mine, og den er den beste John Green boka jeg har lest til nå. David Levithan også, fordi jeg har ikke lest noen andre bøker av ham.

Boka er på en måte delt i to; John Green og David Levithan skrev annenhvert kapittel. Jeg likte godt begge sine kapitler, men jeg likte David Levithan's best. Jeg må virkelig få sett å få lest flere av bøkene hans, fordi jeg liker veldig godt skrivestilen hans.
Dessuten synes jeg at det er fantastisk hvordan de har klart å knytte sammen historiene sine. Alt passet så godt sammen, og virket så troverdig. Det var utrolig kult å se hvordan alt utviklet seg, og jeg er utrolig fornøyd med hvordan boka avsluttet. En kjempeinspirerende historie, som man kan lære mye av.

Først og fremst liker jeg boka fordi den er veldig lett og kjenne seg igjen i. Jeg ble revet med historien og jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese. Jeg ville bare vite hva som kom til å skje videre, hvordan alt kom til å utvikle seg. I tillegg ble jeg veldig glad i karakterene og alt som skjedde i livene deres.

Will Grayson, Will Grayson er virkelig en bok som kan endre hvordan du opplever ting. Jeg føler at det er en veldig positiv bok med utrolig mange positive meldinger. En kjempegod bok som er veldig inspirerende og er fantastisk å lese om sommeren. Anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Så kult. Du burde virkelig lese boka; kjempegod roman!:)

Dette er første gang jeg har lest en bok som handler om en som har aspergersyndrom. Hovedpersonen i boka, Christopher, han er femten år, og han har nemlig aspergersyndrom. Med tanke på at jeg aldri har lest en slik bok før, følte jeg at jeg lærte veldig mye. Samtidig fikk jeg en kommentar tidligere av en jente som har aspergersyndrom. Hun hadde lest denne boka, og det er favorittboka hennes, fordi den beskriver hvordan det er å ha aspergersyndrom. Hun kunne virkelig kjenne seg igjen i boka. Og det er jo utrolig bra, fordi de gjør boka mye mer ekte.

Som jeg nevnte, så er The Curious Incident of the Dog in the Night-Time en utrolig lærerik bok. Jeg føler at jeg har fått et større innblikk når det gjelder akkurat dette syndromet. Nå vet jeg litt mer hvordan det er å ha det, og hva som kan skje etc. Moren min måtte faktisk lese denne boka på grunn av jobben hennes(pedagog.) Og det viser jo hvor god denne boka er til å lære folk mer om aspergersyndrom.

Jeg likte veldig godt hvordan vært kapittel var et primtall, istedenfor 1, 2, 3 osv. Men det er fordi Christopher liker veldig godt matte, spesielt primtall. Kul detalj.
Samtidig er det veldig mange diagrammer og fotnoter og slike ting. Det var matteoppgaver også. Jeg skjønte ikke mye av det, men jeg synes det var interessant. De gjorde boka mer spennende.

Selv om boka tar for seg et tema som kan virker litt "tungt," så er det en veldig lettlest bok. Det var gøy å lese om alle karakterene, og jeg hadde lyst til å lese videre. Dessuten er det en ganske kort bok, og jeg tror de fleste kommer til å like den. I tillegg trenger man ikke å kjenne seg igjen i karakterene for å nyte boka. Jeg gjorde ikke det, men jeg likte fremdeles boka kjempegodt.

Tittelen er utrolig kul. The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Det er alltid morsomt med lange titler, spesielt når du skal fortelle noen om hva boka heter. Tittelen er en av delene som fikk meg til å lese boka, fordi den høres jo utrolig kul ut! Veldig mystisk.

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time er en veldig unik bok, fordi jeg har aldri lest en slik bok før. Det er ddet som gjør den så spesiell. Jeg anbefaler at alle burde lese denne boka, fordi man kan virkelig lære noe. Du kommer ikke til å angre.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

For en stund siden bestemte jeg meg får å begynne på Harry Potter-serien på nytt, siden jeg aldri leste alle bøkene. Nå har jeg lest bok fire, og bøkene er like gode som jeg husket de. Det er så hyggelig å komme tilbake til Galtvort, sammen med Harry, Ron og Hermione.

Jeg har sett filmene, og Ildbegeret er favorittfilmen min. Til nå er også denne boka favoritten min, fordi jeg kom aldri lengre enn til bok fire. Jeg synes det er så spennende med trollmannsturneringen, og alle oppgavene de må fullføre. Samtidig er det så mange mysterier gjennom boka, og siden jeg ikke har lest boka på en stund, hadde jeg glemt de fleste.

Det er så utrolig hyggelig å lese om alle karakterene igjen. Nå vet jeg virkelig hvor mye jeg bryr meg om dem, selv om de ikke finnes. Men det er noe med det at man har vokst opp med dem. Jeg hadde en veldig nostalgisk følelse da jeg leste boka, og etter jeg var ferdig hadde jeg ikke lyst til å lese noe annet. Jeg ville bare starte boka på nytt, slik at jeg kunne lese den en gang til.

Dessuten har jeg begynt å lese bøkene på engelsk, fordi jeg føler at jeg får en bedre leseropplevelse hvis jeg leser en bok på originalspråket. Så jeg kommer helt sikkert til å lese de tre første bøkene i serien en gang til, bare på engelsk.

Jeg har ikke mye mer å skrive, fordi det er vanskelig å skrive anmeldelser om noe man elsker så mye. Harry Potter er virkelig et barndomsminne, og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

The Selection er en veldig underholdende og lettlest serie, og da jeg fant ut at det skulle komme to bøker til i samme serie, var jeg positivt overrasket. Det er morsomme bøker, men jeg forstod ikke hvordan det kunne komme flere bøker. Da jeg fant ut av hva The Heir skulle handle om, tenkte jeg at det hørtes mer ut som en "spin-off" serie enn en fortsettelse på originalen.
Jeg kan ikke fortelle mye hva boka handler om, siden da røper jeg hva som skjer i de tidligere bøkene. Boka handler om Eadlyn, som skal ha sin egen Selection, den første kvinnen som noensinne har hatt det. Men det blir ikke slik hun planla det.

De første femti sidene var ikke fullt så interessante. Det var mange nye karakterer, og det tok litt tid å komme inn i historien. Samtidig synes jeg at handlingen til boka er litt for resirkulert, fordi det er jo på en måte det samme plottet. Derfor var jeg ikke fullt så begeistret over alt sammen, fordi jeg tror jeg hadde litt for høye forventninger. Dessuten var det veldig lett å gjette seg til hva som kom til å skje i boka. Utrolig lett.

Karakterene er en stor del av boka, og derfor var det utrolig skuffende å finne ut av at Eadlyn, hovedpersonen i boka, var akkurat like irriterende som America Singer. Eadlyn er, for å si det mildt, en bortskjemt prinsesse som er slem mot de fleste, men hun vet ikke selv at hun er slem. Hun er også ganske frekk og selvopptatt, men det at hun ikke innser at hun er det gjør alt verre. Hun endrer seg litt i løpet av boka, men hun er grunnen til at jeg ikke likte boka like mye som jeg kunne ha gjort.

Selv om Eadlyn var utrolig irriterende, så var det ikke til å unngå å bli revet med i historien. The Heir er en veldig lettlest bok og den ble mer underholdende jo mer jeg leste. Kiera Cass sin skrivemåte er veldig enkel og lettlest, men samtidig er karakterene hennes veldig frustrerende. Det er alltid vanskelig for meg å gi terningkast til hennes bøker, fordi jeg har så mange tvetydige følelser. Jeg ender opp med å like boka ganske godt, men jeg har fremdeles mange problemer med den. Ugh. . .

Jeg synes det skjedde litt mye på slutten av boka, så derfor virket ikke alt så realistisk. Og tingene som skjedde var så plutselige at det virket ikke så troverdig heller, og jeg følte at det var en liten "nødsløsning," får å lage en cliff-hanger. Det funket ikke helt, men jeg er fortsatt spent på å lese neste bok.

For å oppsummere, så likte jeg The Heir; en veldig lettlest, og underholdende bok. Men til slutt var den ikke mer enn det. Forhåpentligvis får jeg lest neste bok en gang, men det er mest fordi jeg liker å lese lettleste bøker i blant. Jeg er glad jeg leste The Heir, men den er ikke den beste i serien.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har ventet kjempelenge på å lese End of Days, den siste boka i en trilogi som jeg har blitt utrolig glad i. Samtidig er det litt trist at alt er slutt, nå som jeg har lest ferdig boka. Det viser hvor mye jeg elsker denne serien, og End of Days er kanskje den beste boka i serien. I så fall, er den ikke langt bak bok én, som kanskje er litt bedre.

Som jeg nevnte, så er det ganske vemodig å si farvel til alle karakterene og universet Susan Ee har skapt. Derfor var jeg også veldig skeptisk da jeg fikk høre at dette skulle være siste bok, fordi det var egentlig planlagt at det skulle være en serie på fem-seks bøker. Jeg er litt lei av trilogier nå for tiden, fordi nesten alle YA serier er trilogier har blitt så populære, så det er fint å ha litt variasjon. en selv om jeg var litt skeptisk og synes at det var trist at det ikke kom flere bøker, kan jeg ikke si at jeg ble skuffet, fordi End of Days er en utrolig bra konklusjon til en episk serie!

Jeg brukte kun to dager på å lese ferdig boka, så det sier litt i seg selv. Jeg hadde ikke lyst til å slutte å lese fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Samtidig ville jeg ikke at boka skulle ende, fordi da var det på en måte "slutt."
Boka er full av action og spenning, og det var umulig å ikke bli revet med. Spenningen tok nesten aldri slutt, så dette er en perfekt bok og lese hvis du leter etter en kjapp og lettlest bok som samtidig har mange interessante karakterer og en utrolig kul handling. Hvis ikke engel-apokalypse får deg til å lese boka, da vet ikke jeg. . .

Selv om jeg var super spent på å lese End of Days, må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk. Jeg likte ikke forrige bok, World After, like godt som jeg hadde villet, og derfor var jeg spent på om End of Days kom til å leve opp til forventningene mine eller ikke. Det at jeg ikke hadde utrolig høye forventninger da jeg begynte boka, gjorde at jeg ble positivt overrasket. Boka viste seg å være bedre enn jeg hadde forestilt meg!
Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg ikke hadde noe å klage på, men jeg har et par små ting som jeg irriterte meg litt over. Med små ting, mener jeg virkelig bitte små ting, fordi de kom ikke i veien overhode når det gjaldt min nytelse av boka. Men jeg tenkte over det da jeg var ferdig med boka. For eksempel synes jeg at avslutningen på boka skjedde litt for fort. Alt gikk litt for raskt for min smak, fordi jeg ville ikke at det skulle ta slutt. Samtidig var det en veldig åpen slutt, så derfor endte jeg opp med en del ubesvarte spørsmål.
Dessuten ønsket jeg litt mer informasjon om hvordan alle de andre landene rundt omkring i verden taklet engel-apokalypsen. Settingen er jo i San Francisco, så det er ikke rart at det ikke var mye om de andre verdensdelene. Men jeg synes at historien hadde virket mer troverdig hvis flere land hadde blitt "inkludert".

Nå skal jeg bare nevne noe som er ganske unikt med hele trilogien. Det er ikke noe "love-triangle," som det blir kalt. Det er bare to personer som blir forelsket i hverandre, og det holder for meg. Jeg liker det bedre slik. Så lenge alt blir bra gjennomført, bryr jeg meg egentlig ikke om det er et "love triangle" eller ikke, men som regel liker jeg best bøker uten dem.

End of Days er en fantastisk avslutning på en fantastisk serie, og jeg kommer virkelig til å savne Penryn, Raffe (Pooky Bear!) og alle de andre karakterene i Penryn & the End of Days-trilogien. Anbefales virkelig, til og med hvis du ikke er en stor fan av å lese. Veldig lettleste bøker, med et stort galleri av interessante karakterer og storslagene "plott-twists." Hele serien anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

A Song of Ice and Fire-serien blir jo omtalt som bøker hver fantasyelsker burde lese. Så nå er jeg utrolig glad for at jeg har fått lest bok én og kan bekrefte at alle som elsker fantasy, må lese denne serien. Ihvertfall den første boka. Det er virkelig verdt det. Jeg vet at størrelsen på bøkene kan virker litt truende, det synes ihvertfall jeg. Men det gikk fint!

Jeg hadde egentlig ingen anelse hva boka var om. Men jeg hadde lyst til å lese den allikevel. Etter jeg hadde lånt den på biblioteket, fikk jeg litt mer anelse over hva boka var om. Kampen om Jerntronen, altså kampen om makten. Slik kan jeg oppsummere boka. Selvfølgelig skjer det masse annet spennende, men der er et kort handlingsreferat.

Det var litt vanskelig å komme inn i boka, fordi det er så mange utrolig navn. Til slutt så gikk alle navnene hulter til bulter i hjernen min. Men da jeg ble ferdig med de første hundre sidene gikk alt bedre. Da hadde jeg fått alt under kontroll, med alle navnene til de forskjellige familiene og slike ting. Jeg fikk også et tips at det kan være lurt å skrive ned navnene og hvem de er, slik at du slipper å tenke så mye, eller søke på nettet. Jeg fikk ikke bruk for noe av dette, men det er sikkert en smart metode for noen andre.

Dessuten var det noe annet som var litt forvirrende på begynnelsen. At de over Muren het The Others. Boka jeg leste før denne, The 5th Wave, der var det også noen som ble kalt The Others. Derfor var det litt rart å bli vant til noe annet, men det gikk jo fint til slutt. Det var et morsomt sammentreff.

I den første delen av boka skjer det ikke utrolig mye, men det er noe med skrivestilen til George R. R. Martin som får meg til å lese videre. Jeg kjedet meg ikke gjennom noen deler av boka, selv om det var noen deler som hadde litt mindre spenning enn andre.
Dette kan også ha noe med alle de forskjellige karakterene å gjøre. Det er åtte forskjellige POV: Brandon Stark, Catelyn Tully, Eddard Stark, Jon Snow, Tyrion Lannister, Arya Stark, Sansa Stark og Daenarys Targaryen. Jeg likte noen bedre enn andre, og jeg så alltid fram til å lese om favorittkarakterene mine, f.eks. Jon Snow og Daenarys Targaryen. Det at hvert kapittel tar for seg forskjellige personer gjorde at boka ble mer interessant. Samtidig får man et større overblikk over hele historien, og det er det jeg tror George R. R. Martin prøver på. Og det har han fått til utrolig bra!
Som jeg nevnte, karakterene er interessante å lese om. Alle virker ekte og har sine feil.

Noe som er litt morsomt, er at i tv-serien, så er nesten alle karakteren voksne (tror jeg.) Men i boka, så det jo Daenarys Targaryen tretten, blir fjorten. Joffrey er tolv, Robb og Jon er fjorten, blir femten tror jeg. Men det er jo en bra avgjørelse at alle i serien burde være litt eldre, fordi det er masse voldelig scener og andre saker som ikke passer fullt hvis et barn hadde vært skuespilleren.
Ja, det er altså en tv-serie, og jeg har veldig lyst til å starte å se den! Men jeg tror jeg venter litt, fordi jeg har lyst til å lese flere bøker i serien først. Men jeg gleder meg likevel.

Det er ikke sikkert at jeg trenger å si dette, siden de fleste har sikkert lest denne boka. Men for dere som ikke har det; gå les boka! Den er fantastisk bra skrevet, og jeg savner Westeros allerede. Jeg tror jeg tror jeg starter på bok to i juli en gang. Kan ikke vente!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Endelig har jeg fått lest The 5th Wave, en bok som er skikkelig populær for tiden, og det virker som om alle elsker den. Jeg har hatt lyst til å lese boka utrolig lenge, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det til slutt, selv om det var noen deler av boka som irriterte meg litt. Men allikevel, har The 5th Wave blitt en av mine favoritt bøker, og nå skal jeg fortelle dere hvorfor.

Først og fremst, synes jeg at plottet er utrolig interessant, og jeg liker veldig godt bøker som har apokalypse som konsept, har jeg funnet ut av. The 5th Wave hørtes veldig kul ut, så nå som jeg har lest boka kan jeg si at forventningene mine ble innfridd. Men jeg har noen problemer med boka.

For eksempel, så var det ganske vanskelig å komme inn i boka, fant jeg ut av. Jeg ble ikke ordentlig opphengt i historien før etter de første hundre sidene. Det var jo litt dumt. Jeg fikk ikke lyst til å lese; jeg ville heller gjøre andre ting. Og det er aldri et bra tegn! Så derfor ble jeg veldig glad for at boka ble bedre og bedre etter hvert. Og til slutt endte den opp som en av mine favoritter.

Jeg liker veldig godt karakterene i boka, og siden boka har flere POV, så fikk jeg sjansen til å bli bedre kjent med alle sammen, og noen likte jeg mer enn andre. Men det var spennende å lese fra flere personers synspunkt, fordi da fikk jeg en større innsikt over historien.
Noe som jeg er litt skeptisk over nå for tiden, er om romansen i bøkene jeg leser er bra gjennomført. Jeg vet ikke helt om jeg synes det når det gjelder denne boka, fordi alt gikk litt fort. Det virket ikke helt troverdig, men jeg mislikte det ikke heller. Det var litt både og.

Nå over til det punktet som gjorda boka så mye bedre enn hvis de ikke hadde vært der; alle plot twistene! Noen var mer innlysende enn andre, men noen hadde jeg ikke gjettet i det hele tatt. Spesielt det med den 5. bølgen. Hva kom den til å være? Jeg er glad jeg ikke visste all twistene på forhånd, fordi hvis ikke hadde boka rykket et hakk ned. Jeg likte veldig godt hvordan Rick Yancey utførte selve historien, og jeg liker retningen handlingen tar.

Jeg anbefaler virkelig denne boka, men pass på! De første sidene kan være vanskelig å komme gjennom. Men ikke gi opp, sier nå jeg.
The 5th Wave er på en måte en blanding av The Host, Ender's Game og The Hunger Games. Så jeg tro nesten alle Sci- Fi fans vi like denne boka.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Den beste boka jeg har lest i mai må nok være Ender's Game av Orson Scott Card, som blir omtalt som en Science- Fiction klassiker. Og den tittelen fortjener den, synes nå jeg.

Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp med å lese I'll Give You the Sun. Jeg lånte den på biblioteket en dag, siden jeg har hørt så mange gode ting om denne boka. Selvfølgelig måtte jeg låne den! Samtidig har jeg senere lånt A Game of Thrones, og jeg må prøve å få lest begge bøkene før jeg må levere dem tilbake. Så derfor bestemte jeg meg for å lese I'll Give You the Sun så fort som mulig, og jeg er utrolig glad for det.

Først må jeg nevne at jeg liker veldig godt å lese Contemporary-bøker. Spesielt mellom andre bøker. F. eks. hvis jeg har lest ganske mye fantasy i en periode, liker jeg å lese en Contemporary, fordi de er så enkle og morsomme å lese. Jeg føler at jeg liker hver eneste bok jeg har lest innenfor den sjangeren, og det er veldig gøy å lese slike bøker en gang i blant. Og I'll Give You the Sun er ikke noe unntak.

Denne boka er såpass god at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Men jeg skal prøve.
Jeg elsker alle karakterene! De virker så ekte og levende. Alle har sine egne personligheter som gjør hver enkeltperson unik, og det er så utrolig bra. Jeg kjenner meg igjen i karakterene, og alle virkert interessante. Jeg elsket det med boka! Dessuten passer dialogene veldig bra, og jeg synes de er utrolig godt skrevet.
I tillegg liker jeg veldig godt hvordan alt hang sammen. Det var på en måte et mysteriet i boka, og sakte men sikkert finner man ut av hva som har skjedd. Det gikk utrolig fort å lese boka, fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Og på slutten av boka passet alt så godt sammen, og det er så sinnssykt kult hvordan Jandy Nelson klarte det. Godt jobba!

Samtidig forteller boka om veldig viktige temaer; det at man må kunne være seg selv, og bli akseptert for den man er. Ikke skjul hvem du er bak en løgn. Dessuten har jeg et sitat som jeg vil vise dere. Jeg liker den utrolig godt, fordi den forteller at, ved å være den du er så kan du forandre verden.

"Remake the world."

Jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka på begynnelse, men det er bare fordi jeg synes at skrivemåten var litt forvirrende på starten, og det var noen ting som forvirret meg. F.eks. det med blått spy og slike saker. Men jeg kom raskt inn i det, så det var ikke et stort problem, fordi ellers er dette en kjempegod bok! Definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år! Jeg elsker virkelig denne boka, hvis ikke du har fått det med deg enda!

Nå som jeg har lest boka, har jeg egentlig litt lyst å eie en kopi av den. Jeg lånte jo denne på biblioteket, men jeg likte den så godt at jeg har lyst å ha den i hyllen min. Såpass god var den! I tillegg har Jandy Nelson skrevet en annen bok som heter The Sky Is Everywhere. Jeg håper jeg får sjansen lest den boka også.

For å oppsummere, er I'll Give You the Sun en utrolig god bok! Den er på rundt 400 sider, men den er en veldig lettlest bok. Hvis det ikke hadde vært for mattetentamen og slike ting, så hadde jeg lest ferdig boka mye raskere. Anbefales på det sterkeste! Fantastisk bok.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Nå gleder jeg meg veldig til å lese boka!
Tusen takk:) Enig med deg, at bøker blir med deg resten av livet.

Jeg leste nettopp ferdig(på fredag, tror jeg) Og Fjellene Ga Gjenlyd av Khaled Hosseini; kjempegod bok. Og nå er jeg snart ferdig med I'll Give You the Sun av Jandy Nelson.

Jeg har tidligere lest Drageløperen, av samme forfatter. Men det er utrolig lenge siden, og jeg er utrolig glad for at jeg valgte å endelig lese Og Fjellene Ga Gjenlyd, som har vært stående på hylla mi siden Mammutsalget. Så da er det bra at jeg endelig tok meg tiden til å lese den, og jeg er kjempeglad for det.

Som alle andre av Hosseinis bøker, tar denne boka sted i Afghanistan. Og Fjellene Ga Gjenlyd handler om hvordan livene til personer kan knyttes sammen uansett hvor du ender opp, og jeg synes rett og slett at denne boka er utrolig vakker og emosjonell. Hosseini tar opp mange viktige og virkelige temaer som kan være aktuelle for mange, og jeg synes det er en fryd og lese bøkene hans. Samtidig er det ganske interessant å lese om hvordan andre folk lever, for eksempel i Kabul, Afghanistan.

Dessuten skriver Hosseini fantastisk. Jeg elsker skrivemåten hans, og alle metaforene og de gode sitatene. Det er så mange jeg har lyst til å dele med dere, men jeg kan ikke dele alle, så derfor forholder jeg meg til en. Som sagt, en fryd å lese.

"Gjør noe meningsfylt og nyt livet, sier folk. Men noen ganger er det
først etter at du har levd at du skjønner at livet var meningsfylt, og
sannsynligvis på en måte som du aldri hadde tenkt deg."

Men dessverre, så er det noen ting som jeg ikke likte så godt. Jeg elsker denne boka, men jeg synes at jeg ikke knyttet meg til karakterene. Eller, jeg gjorde jo det, men ikke emosjonelt, siden etter nesten hvert kapittel byttet man POV. Det førte til at jeg ikke ble fullt så godt kjent med karakterene, og derfor var ikke slutten av boka like bra som jeg hadde forventet.
Og slik kommer jeg til det andre jeg også synes kunne vært bitte litt bedre: slutten. Men nå kommer vi tilbake til at jeg ikke knyttet meg til karakterene, og derfor hadde ikke avslutningen et sterkt inntrykk på meg, slik Drageløperen hadde. Ikke misforstå, dette er en utrolig god bok, men det var bare disse to tingene som irriterte meg litt.

Og Fjellene Ga Gjenlyd har blitt en av mine favorittbøker av en grunn. Jeg likte boka kjempegodt, og noe som overrasket meg var egentlig hvor fort det gikk å lese den. Khaled Hosseini har skrevet tre bøker, og nå har jeg lest to av dem. Jeg håper jeg kan få tak i Tusen Strålende Soler, og få lest den, fordi jeg vet at jeg kommer til å like den. Både Og Fjellene Ga Gjenlyd og Drageløperen anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Bone Season, og jeg leste faktisk boka sammen med Anna fra Bokhylla Mi. Og det var veldig gøy, så jeg håper vi kan gjøre det igjen en gang i fremtiden.
Som jeg skrev, så har jeg lenge hatt lyst til å lese denne boka, så da jeg fant den på Book Depository for bare 113kr, innbundet, da måtte jeg bare ha den! Jeg burde egentlig slutte med slike impulskjøp. . .

Egentlig har jeg veldig lyst til å fortelle dere hva boka handler om, men jeg synes det er litt vanskelig å forklare, så jeg skal holde det enkelt. Boka foregår i en verden der Clairvoyants(synske, orakler etc) og vanlige mennesker lever om hverandre. Men ikke fredelig. Det er nemlig ulovlig å ha noe som helst med clairvoyance å gjøre.Og hovedpersonen av The Bone Season viser seg å være en av de mest sjeldne Clairvoyant-typene: Dreamwalker.
Hvis ikke dette høres interessant, da vet ikke jeg. The Bone Season er nemlig en blanding av dystopi og paranormal, og selve ideen bak boka er veldig original og kompleks. Og veldig bra utført!

The Bone Season er første bok i en serie som foreløpig skal få sju bøker (det er mange bøker!) Jeg likte boka kjempegodt, men jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka. Det var på grunn av all informasjonen om denne nye dystopiverdenen, og det tok litt tid å få hodet mitt rundt alt sammen. Men etter hvert begynte jeg å forstå litt og litt mer hvordan alt fungerte og slike ting, og da synes jeg boka var kjempegod. Samtidig synes jeg at denne vanskelige begynnelsen av boka, måtte til for at verdenen Samantha Shannon har skapt skulle virke troverdig og gjennomtenkt. Så jeg har en litt tvetydig mening angående denne saken.
Derfor måtte jeg bare nevne dette; ikke gi opp selv om du ikke forstår alt sammen på begynnelsen, fordi du kommer til å skjønne ting etter hvert. Slik var det ihvertfall med meg.

Dessuten liker jeg veldig godt karakterene. Spesielt hovedpersonen, Paige. I YA, som jeg leser mye nå for tiden, så pleier det å være ganske mange irriterende karakterer (America Singer, Jacinda etc.) Og dette irriterer meg veldig. Derfor ble jeg veldig glad for å finne sterke og likebare karakterer i The Bone Season.

Dessverre mener jeg at noen deler av boka var litt forutsigbar, men jeg skal ikke nevne dem på grunn av spoilers. Det var ikke ille akkurat, men jeg synes at det tok vekk spenningen en liten smule. Det er jo ikke bra, så derfor ble jeg litt skuffet på denne fronten.

Noe av det siste jeg må nevne, er at forfatteren av boka bare er tjuefire år. Tjuefire! Og hun har allerede publisert en bok! Det er imponerende, spesielt siden boka er såpass god. Jeg håper virkelig at Samantha Shannon får mer suksess i karrièren sin, og at bøkene hennes bare blir bedre og bedre. Jeg gleder meg til å lese neste bok i serien, men jeg må bare få tak i den først.

For å oppsummere, så tror jeg The Bone Season er en solid start på noe som jeg tror kommer til å bli en episk serie. Jeg håper og tror serien blir en av mine favoritter, og jeg kan ikke vente med å lese neste bok!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Hvor lenge jeg har hatt Pawn of Prophecy stående på hylla, det vet jeg ikke, men utrolig lenge ihvertfall! Så nå er jeg veldig glad for at jeg endelig har lest boka. Grunnen var at, i et av mine tidligere innlegg, spurte jeg dere hvilken bok dere synes jeg burde lese. Da kom Anna fra Bokhylla Mi og kommenterte at jeg burde lese Pawn of Prophecy, som er den første boka i en serie på fem bøker, da bestemte jeg meg for å lese den. Endelig kan jeg si at jeg har lest den!

Boka handler om Garion, som bor på en gård ut på landet i Sendaria. Han bor sammen med Tante Pol, og sammen har de et typisk, vanlig liv. Men etter hvert når Garion er rundt fjorten år, må han og Tante Pol reise fra gården og alt han har kjært. Men hvorfor?
Jeg vet jo selvfølgelig hvorfor, men det hadde vært altfor forvirrende hvis jeg hadde beskrevet det.

Jeg var ganske redd for at Pawn of Prophecy skulle være en avansert bok som kom til å ta lang tid å komme gjennom. Men det var den ikke; tvert imot! Det gikk fort å lese boka, så det var jo et pluss. Samtidig likte jeg veldig godt skrivemåten til David Eddings, fordi jeg fikk lyst til å lese videre. Og det er jo bra.
Men dessverre var det en av de eneste grunnene til at jeg fortsatte å lese. Det, og at jeg ville som om det kom til å skje noe etter hvert. Men det gjorde det ikke. Ikke stort ihvertfall. Det synes jeg var utrolig trist. Det skjer ikke så mye spennende i denne boka, utenom noen deler på slutten, og da kunne jeg ikke slutte å lese. Men ellers følte jeg at Pawn of Prophecy bare er en innledende bok til en mer actionfylt serie. Og det er jo bra, fordi noen ganger må man ha en bok som introduserer deg til verden og slike ting. Men jeg savnet en del spenning, og det er derfor boka fikk en terningkast fire istedenfor en eventuell femmer.

Som jeg nevnte, synes jeg at det er en bra bok til å være begynnelsen av en serie. David Eddings har skapt en fascinerende fantasyverden, og jeg vet at det er vanskelig å introdusere denne nye verden, og samtidig få fram alt informasjonen man vil få fram, til leseren. Så derfor synes jeg at David Eddings har gjort en god jobb. Dessuten virker plottet til serien veldig interessant, og jeg gleder meg til å se hvordan det utvikler seg i de kommende bøkene.

Ellers er boka veldig god, og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien. Men jeg håper virkelig den blir bedre, og bøkene videre i serien inneholder med spenning. Fordi det var noe jeg synes manglet her.Jeg kommer kanskje til å lese bok to i sommerferien en gang, og jeg gleder meg allerede!
Hvis du har lest The Belgariad, så hadde det vært hyggelig hvis du hadde kommentert hva du synes om serien, og om du synes bøkene bli bedre:)
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Den boka skal jeg definitivt sjekke ut! Og jeg liker også at det er en en frittstående bok, fordi der er også noe man ikke ser så ofte i dystopi-sjangeren. En annen dystopi standalone, som jeg synes er fantastisk, er More Than This av Patrick Ness.
Men jeg skal få se å få lest ROOK:)