Bokelskere.no

Det var bommert. hvorfor liker du ikke han

Høres bra ut. Litt Arne Svingen aktig

Skjønner. Han skriver sikkert ikke bare grøssere. Bare det er mørkt holder det for meg.

Heres Johnny!!!!!!!!!!!!

Takk. Syns Nicholson spiller veldig bra i filmen. Ingen kan spille like gæærn. hørt mye bra Om King og han har jo en gigantlang bibliografi. Tror han skrev en ny bok i fjor. Han har holdt på en del år. Det verste er jo at han ikke er så gammel. Han kan sikkert holde på en del år til. Har hørt at man har best ordforråd når man er 70. King er nesten 70.

Tror du at Pet semetery er en fin bok å begynne med.

Takk skal prøve på engelsk. Shining bør jeg prøve som bok. Hvis den er i nærheten av filmen vet jeg at jeg kommer til å få litt gåsehud. Han har jo en serie som går nå på tv. Den er basert på hans bok. 11/22/1963. Andre Bjerke høres også spennende ut.

Skal nok prøve ut Stephen King. Har hørt om mange av bøkene hans og sett dem på film. Er på tide og lese han og. Jeg får prøve å unngå å tenke på hva Stanley Kubrick sa, Stephen King er ingen god forfatter. Takk for tipsene:)

Det kan jeg skjønne. Ble ganske overasket av Heksene. Trodde det var nok en spennende og fin barnebok av Roald Dahl. jeg tok visst feil. Den var ekstremt spennende og skummel. Anbefaler å høre den på lydbok,

Er 16 år men jeg tåler ganske drøye ting. Prøver å få med meg alt av mørk og scary litteratur. Har lest en del marg og bein,

Fortsettelsen er glimrende i harry potter. Her får du vite nye hemmeligheter. Harry drar fra dumlingene mens Sirius svaart har rømt fra Azkaban. Den treje boka inneholder et spennende plott og syns det kanskje er den beste boka av de tre jeg har lest så langt. Det kan bli spennende uten Voldemort også. For de personligheten du møter her er de mest komplekse og mest spennende i harry potter serien så langt.

Denne boka har mye av det samme som filmen men med en del nye detaljer. J.K Rowling har et flytende ordforråd. Du kommer fort videre i boka å det er alltid spennende. Det eneste du kan grue deg litt til er når bøkene tipper over 700 sider

hvis du er glad i Tor Åge Bringsværd søk på arne svingen. Å gå inn på hjemmesiden hans. Her er det månedlige podcaster om hva som rører på seg i bøkenes verden. Siste gjest var jaggu meg Tor Åge Bringsværd.

Darlah er en fin bok han kanskje kan lese. Det er en bok som holder deg på tå hele tiden. Skrevet av Johan Harstad. Det er noe politisk i denne boka. Tror at denne boka vil få folk til å lese mer skjønnliteratur.

Spennende. Mørk litteratur er noe av det beste. Syns det bare er synd at jeg ikke levde tidligere på 90 tallet så jeg kunne ha vært medlem i grøsserklubben. Heksene var en skikkelig grøsser for meg før selv om det var barnebok. måtte legge den fra meg første gang. Anbefaler du noe annet mørkt/grøsseraktig

Denne boka er helt fantastisk; åttehundre sider full av spenning, fordi dette var en fantastisk konklusjon til en enda mer strålende serie. Alle bøkene som Marissa Meyer har skrevet er så utrolige gode, og denne her er ingen unntak. Selv om dette er en gigantisk bok, så fløy jeg gjennom den, fordi jeg hadde ikke lyst til å stoppe å lese. Så god er denne boka.

Først må jeg bare nevne at denne serien kommer jeg til å forbinde med julaften og juletida i en god stund framover. Det er nemlig fordi jeg har lest alle bøkene i serien i juleferien; de tre første i 2014, og de to siste nå i 2015. Så jeg gleder meg til den gangen i fremtiden når jeg bestemmer meg for å lese denne serien på nytt, fordi det kommer jeg definitivt til å gjøre, ikke no tvil i det hele tatt.

Som jeg kanskje har skrevet i tidligere anmeldelser, så synes jeg at det er vanskelig å skrive om bøker som jeg elsker. Og denne boka er helt fantastisk, så jeg har egentlig såpass mye på hjertet at jeg ikke klarer å få ned alt svart på hvitt. Men jeg skal prøve.

Jeg elsker skrivestilen til Marissa Meyer; hun skriver slik at det både blir veldig spennende og lett og lese, men samtidig veldig beskrivende, slik at man kan veldig lett se for seg hva som skjer, nesten som å se på en film.

Det jeg likte best med boka, var at jeg kunne lese om karakterene som jeg har blitt så glad i. Jeg synes det var kjempebra at alle karakterene fikk sine egne kapitler, fordi det er jo den siste boka i serien. Da får man på en måte en siste stund sammen med alle karakterene som man liker best. Det var jo selvfølgelig noen personer som jeg likte å lese om mer enn andre, men jeg synes det var kjempehyggelig å lese om alle karakterene igjen.
Dessuten, så liker jeg veldig godt karakteren Winter, som blir introdusert i denne boka. Hun er kanskje litt rar (og litt gal noen ganger) men det var umulig å ikke like henne. Samtidig, så føler jeg at hun var en ganske undervurdert karakter; mang så ned på henne på grunn av måten hun oppførte seg. Men jeg synes at hun er en av de sterkeste karakterene i boka; hun har litt av en viljestyrke, fordi hun nekter jo å bruke Lunargaven sin. Så jeg beundrer henne for det.

I tillegg må jeg bare nevne at noen steder i boka, så begynte jeg å forestille meg Wolf som udyret i Beauty and the Beast, og så klarte jeg ikke å få det bort. Jeg prøvde så hardt jeg kunne, men når man først har en person som man forestiller seg som en spesiell karakter, så er det nesten umulig å endre det. Ja ja. . .

Denne serien er absolutt en av mine favorittserier noensinne, og jeg gleder meg veldig til novellesamlingen som kommer ut i februar, som heter Stars Above, og den boka består av noveller fra denne serien. Jeg er kjempeglad for at jeg ikke trenger å si farvel til dette universet ennå, fordi jeg har ikke lest noen av novellene fra Lunar Chronicles-universet. Men jeg tror faktisk at jeg venter med å kjøpe boka, slik at jeg kan lese den til julen 2016. Spør om jeg klarer å vente så lenge. . .
Denne serien anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Fairest er en bok som ta for seg historien til antagonisten i The Lunar Chronicles-serien, nemlig Levana. Så dette er ikke en fortsettelse av serien; denne boka er der bare for at man kan få et større innblikk i livet til Levana, og hvordan hun har blitt slik hun har blitt osv.
Først og fremst, så må jeg bare nevne at boka er preget av eventyr gjenfortellinger; dere kjenner kanskje igjen

"Mirror, mirror on the wall, who is the fairest of them all?"

Denne er jo nemlig fra Snøhvit, et veldig kjent eventyr, og Levana er da på en måte den onde dronningen, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er litt dårlig til å forklare. . .

Tilbake til boka; jeg elsket denne boka utrolig mye. Jeg synes det var kjempevinteressant å lese om Levana og hennes fortid. I tillegg så liker jeg veldig godt hvordan hun er som en karakter; hun er veldig kompleks og interessant å lese om. Jeg liker også godt hvordan Meyer har skrevet en bok om Levana, fordi jeg for en større forståelse overfor henne. Selv om jeg hater henne med hele mitt hjertet, så synes jeg det var skikkelig spennende å lese om henne. Jeg føler at jeg har for et større innblikk over hele historien, og den var veldig interessant å se hvordan Levana er som person.

Det er mange som synes at denne boka er litt meningsløs, men jeg synes at denne boka gir med dybde til serien og for Levana som karakter. Jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese denne boka, fordi selv om det ikke var særlig mye som hendte i løpet av de 220 sidene, synes jeg fremdeles at alt var utrolig spennende og interessant å lese om.

Denne boka er definitivt ikke for alle, men jeg elsket denne boka. Jeg synes at denne boka gjør Levana mer ekte som person, hvis du skjønner hva jeg mener. Ofte kan en antagonist virke som om de ikke er ekte eller virkelig i det hele tatt, og mange ganger vet vi ikke en gang motivet bak deres forferdelige handlinger. Så derfor liker jeg denne boka såpass godt, fordi den gir litt mer forståelse overfor en karakter som mange kanskje ikke forstår helt. Anbefales virkelig, men først må du lese de tre første bøkene i The Lunar Chronicles-serien, som er Cinder, Scarlet og Cress.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

I det siste så har jeg vært litt usikker overfor John Green's bøker. Jeg har likt alle bøkene jeg har lest av ham, men samtidig, så føler jeg på en måte at de fleste av bøkene hans er ganske like, karaktermessig altså. Og dette trenger ikke være en dårlig ting akkurat, jeg synes at det kan bli litt gjentakende i blant. Så derfor var jeg usikker på om jeg hadde lyst til å lese Paper Towns, fordi jeg visste ikke om jeg kom til å like den eller ei. Og nå som jeg har lest den, har jeg litt blandede følelser.

Først og fremst, så elsket jeg de første hundre sidene av boka; alt var skikkelig spennende og morsomt, og jeg likte veldig godt karakterene. Men så plutselig, å mistet jeg helt interessen, og det var etter at en av mine favorittkarakterer forsvant. Og plutselig synes jeg at hovedpersonen, Quentin, begynte å bli ganske irriterende. Og det er ikke gøy å lese om karakterer du ikke liker særlig godt. For å oppsummere, de første hundre sidene var veldig gode, de neste hundre og seksti sidene var ganske kjedelige, og de siste førti sidene var ganske gode igjen. Helt på slutten av boka, så ble jeg dratt mer inn i boka. Så da var det egentlig litt leit at boka var slutt. Så som du kan se, så har jeg litt blandede følelser overfor Paper Towns.

Dessuten, så synes jeg rett og slett at handlingen til boka ikke var særlig interessant. Og jeg synes det var veldig irriterende at Quentin alltid tenkte på Margo, at han måtte finne henne, hvor hun kunne være etc. . . Jeg synes ikke det var særlig morsomt å lese om, og det var en av grunnene til at jeg mistet interessen halvveis i boka.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle gi terningkast 3, men så tenkte jeg litt over det, og jeg likte begynnelsen og slutten av boka ganske godt, så jeg endte opp med -4. Det er jo juleferie, må jo være litt generøs av og til! XD

Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å lese resten av bøkene til John Green, nemlig Looking for Alaska og Let it Snow (som er tre noveller av tre forskjellige forfattere.) Men hvis de har dem på biblioteket, så kommer jeg sikkert til å å låne dem der, fordi eg har ikke lyst til å kaste bort penger på bøker som jeg kanskje ikke kommer til å like.
Jeg kan godt se hvordan folk elsker denne boka, men for meg var Paper Towns bare okay.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Håper virkelig at ikke jeg må vente like lenge som deg! :)

Jeg har lenge hatt lyst til å lese denne serien, men jeg har alltid utsatt å begynne på serien, på grunn av lengden på bøkene. Jeg har egentlig ikke noe problem med svære bøker; jeg synes egentlig det er ganske koselig å lese noen skikkelig svære bøker i blant. Men jeg var egentlig ikke sikker på om jeg kom til å like The Name of the Wind. Og jeg hadde aldri motivsjonen til å bare begynne på boka. Men så, en dag, så bare bestemte jeg meg for å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi denne boka var fantastisk!

Først og fremst, ikke bli skremt av lengden på boka! Ikke gjør den feilen jeg gjorde, fordi jeg er skikkelig sur på meg selv over at jeg ikke har begynt på denne serien tidligere! Så hvis du har denne boka på hylla, gå å les den med en gang! Fordi denne boka fortjener ikke å bli dekket av støv på hylla, som den har gjort hos meg i noen måneder, hehe. . .

Noe som jeg synes er veldig interesssant og originalt med denne trilogien, er at bøkene tar for seg en mann som forteller livshistorien sin utover tre dager, altså hver sin bok tar sted fra hva han forteller i de tre dagene. Det synes jeg var skikkelig kult, og det er en veldig original måte å fortelle en fortelling på.

Jeg synes egentlig det er vanskelig å skrive omtaler om bøker som jeg elsker. Så jeg har egentlig ikke mye å skrive, annet enn at jeg elsker skrivestilen til Patrick Rothfuss. Den er lett og lese, men samtidig veldig fortryllende. Det er en diger bok, men den går egentlig ganske fort å lese, hvis man bare har motivasjonen til å sette seg ned for å lese videre.
I tillegg så er det et digert persongalleri, med mange interessante karakterer som alle har sine egne personligheter og alle virker ekte. Du legger også merke til hvordan karakterene vokser og utvikler seg gjennom boka, og jeg elsket å lese om Kvothe og alle de andre karakterene.
Dessuten, så virker verdenen som Rothfuss har skapt, veldig troverdig. Jeg synes det var veldig lett å leve seg inn i boka og handlingen, og alt passet så godt sammen. Jeg har egentlig ingen ting å klage over. Rett og slett ingen ting.

Det eneste jeg har lyst til akkurat nå, er å begynne på bok to. Men den har jeg dessverre ikke! Jeg kommer definitivt til å kjøpe den andre boka i serien snart, fordi jeg har veldig lyst til å vite hva som kommer til å skje videre i handlingen og i serien generelt. I tillegg har jeg lyst til å ha lest bok to før bok tre kommer ut (som ikke kommer ut på en stund, ser det ut til), fordi da er jeg klar for å lese bok tre med en gang den kommer ut. Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste! Både til folk som elsker fantasy, men også dem som ikke vanligvis leser slike typer bøker.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å skrive en anmeldelse om denne boka, men jeg bestemte meg for å gjøre det allikevel. Jeg må få ut mine følelser overfor denne boka, hvis du skjønner hva jeg mener! Jeg pleier vanligvis å like de fleste bøkene jeg leser, men jeg likte ikke denne boka. Derfor hadde jeg lyst til å skrive en anmeldelse, slik at jeg kan dele grunnene til at jeg ikke likte den. Let's go!

Først og fremst, så har jeg hatt denne boka utrolig lenge. Det var derfor jeg bestemte meg for å lese den, siden jeg har hatt det ganske travelt på skolen. Derfor valgte jeg å lese en bok som jeg egentlig ikke hadde så lyst til å lese, fordi jeg hadde jo rett og slett ikke særlig mye tid til å lese, og jeg hadde ikke lyst til å begynne en bok jeg hadde veldig lyst til å lese, fordi jeg da hadde jeg ikke hatt tid til å sette meg inn i historien. Sånn sett er jeg glad for å ha lest Elusion, fordi jeg har hatt boka såpass lenge. Men jeg kommer ikke til å kjøpe bok to, for å si det sånn!

Ideen bak boka er utrolig interessant, og jeg har lest bøker om et lignende tema før. Dessverre, så var ideen mye bedre enn utførelsen, fordi denne boka var rett og slett dårlig, spør du meg. Men dette er bare min mening, så jeg har ikke noen ting imot de som elsket Elusion. Den var bare ikke min cup of tea.

Det er to forfattere som har hjulpet hverandre med å skrive boka, og det virker jo egentlig ganske gøy og interessant. Men det er vanskelig å få det til. Og det synes jeg ikke Gabel & Klam har klart. Det var noen deler av boka som faktisk ikke var så ille (men fremdeles ille), men plutselig så likte jeg ikke måten boka ble skrevet på i det hele tatt. Det var litt av og på, og det har kanskje noe å gjøre med at de har skrevet hver sin del av boka. Det funket rett og slett ikke. I tillegg likte jeg ikke skrivemåten, uansett hvilken forfatter som skrev. Jeg synes rett og slett ikke boka var særlig bra skrevet, og jeg kunne ikke sette meg ordentlig inn i historien på grunn av dette.

Men det gjorde egentlig ikke noe, fordi jeg synes at selve plottet også var utrolig kjedelig. Alt som skjedde i boka var utrolig forutsigbart, og jeg synes rett og slett at boka ikke var spennende i det hele tatt. Boka er 380 - sider lang, men det er egentlig utrolig lite som skjer i løpet av boka. Den eneste grunnen til at jeg leste boka ferdig såpass fort var slik at jeg kunne begynne en annen bok, fordi jeg ville bare bli ferdig med Elusion så raskt som bare mulig. Jeg vurderte faktisk å legge den ned for å begynne en annen bok, så det sier litt. . .

Til slutt, til det som irriterte meg mest med boka: karakterene. Hovedpersonen, Regan, hun er en av de dummeste karakterene jeg noensinne har lest om. Hun er offisielt en av de mest irriterende hovedpersonene jeg har lest om, sammen med Dan Crawford (Asylum) og Jacinda (Firelight.) Men ikke nok med det, alle de andre karakterene i boka er også utrolig kjedelige og forutsigbare. I tillegg er det jo også et love-triangle, og den var sååååå dårlig utført! Jeg liker egentlig ikke så mye romanse i bøker (noen unntak), men jeg tror alle som har lest denne boka kan være enig med at det ikke var et særlig troverdig kjærlighetsdrama. Jeg kan begynne fra begynnelsen. Regan og Patrick har vært bestevenner siden de var barn. Så dukker mysteriske Josh opp, og Regan blir totalt forelsket i ham. Hun forlater Patrick for Josh, etter bare å ha kjent ham i noen dager! Så hun gir altså opp vennskapet til Josh opp for en fremmed hun ikke vet noen ting om! Selvfølgelig, det er noen grunner rundt omkring i boka om hvorfor hun gjør slik hun gjør, men jeg synes det er utrolig usannsynlig at noe slikt kan skje i løpet av noen dager. Ugh . . .
Det er bare en person i boka som jeg faktisk ikke synes var så ille. Det var Avery, den såkalte "fienden" til hovedpersonen. Det sier kanskje litt om hvor mye jeg hatet Regan. I tillegg så var min favorittsetning i boka denne her (vet ikke om jeg har skrevet det ordrett fra bok): She's dumber than a big pile of rocks. Dette sa Avery til Regan en gang i boka, og jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg måtte le ut høyt da jeg leste denne setningen.
Men så plutselig, så blir Avery og Regan venner (kanskje ikke venner, men nøytrale), og det gjør meg så sint! Det gir ikke mening, og jeg det får meg bare til å like boka mindre å mindre.

Egentlig var jeg fristet til å gi en terningkast 1, men jeg likte de første 40 - sidene av boka, så jeg gir Elusion heller en svak to'er. Som du kanskje har skjønt, så likte jeg ikke denne boka. Kanskje noen liker denne boka, men det gjorde ikke jeg.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

KIng Size er en spennende med mange inntrykk. Det handler om opp og nedturene i livet til personen Didrik. Han er en spesiell fyr med mange ville ideer. Han lager et kontaktnett av enormt format. Det startet med et hemmelig jojoselskap til våpenhandling under den kalde krigen. Boka tar for seg veldig fint oppturer og nedturer i et opplevelsesrikt liv. Det er mange intriger og spørsmål som må bevares og tas hensyn til. Det er ikke mange dårlige bøker Svingen lager, denne er heller ikke en av den.