Bokelskere.no

Tralte jeg skjønner ikke spørsmålet ditt.

Omfattande og detaljert skildring, i byrjinga i fugleperspektiv, over dei fæle Gulagleirane til Sovjet. Applebaum har gjort eit nitid og stort arbeid med denne dokumentarboka, fullt verdig Pullitzerprisen ho fekk for henne i 2004. På ingen måte er denne boka utdatert, desse leirane er mindre kjend mellom allmennheita enn Hitlers og fortener å løftas fram. Dessutan er fangeleiranes tid ikkje forbi, slike fins framleis i Nord korea og Kina.

Det er ikkje lysteleg lesning og må gjerne fordøyast i mindre bitar så det som forteljest synk inn. Ikkje ei bok ein les på 123 men ei viktig bok om eit underkommunisert emne. Når eg gjekk på ungdomsskulen på 80talet hørte me ingen ting om Sovjets Gulag leirar. Godt at me i dag har høve til å læra om og forstå meir av dette tragiske kapittelet i Russlands historie.

Tralte listen inneholder ikke sakprosa / faglitteratur. Det sjekket jeg ikke. Jeg har funnet en liste sakprosa 2025 Her er vårens sakprosabøker!.

Denne listen inneholder bøker fra flere forlag. Man kan søke på - språk, pris, alder, forfatter & sjanger. Her er bøker for enhvers smak. Det er alltid interessant å følge med kommende bøker. Det produseres så mange bøker at det lett kan gå en hus forbi - det har jeg erfart mang en gang.

Ekstra utfordringer på siden av The 52 Book Club Challenge 2025 som jeg leser.

“Read It, Watch It”

January – March: In the public domain - BOK - Sherlock Holmes En studie i rødt
FILM - Basil the Great Mouse Detective

Lunar New Year 2025 - A Wise Character

Lunar New Year 2025 - By An Asian Author

Lunar New Year 2025 - Set In A Country That Celebrates Lunar New Year

April – June: A fairy tale retelling - BOK - Mistress of All Evil: A Tale of the Dark Fairy - Villains #4
FILM - Maleficent

July – September: A character with red hair - BOK - The Chronicles of Prydain
FILM - The Black Cauldron

October – December: More than a million copies sold

Dette er virkelig hjerteskjærende, og det er nesten umulig å ta innover seg det som skjer. Samtidig som det nå er inngått våpenhvile på Gaza, kommer nyhetsmeldinger om at den israelske hæren og bosettere trapper opp terroren på Vestbredden mot palestinerne. Donald Trump opphever sanksjonene mot voldelige bosettere, og den israelske finansministeren ga før jul ordre om å forberede full annektering av Vestbredden. Dette blir nok et tøft år for mange.

Dette er bøker som gir et bredt bilde av Palestina og det palestinske folket. Mange synes «konflikten» mellom Palestina og Israel er vanskelig å forstå. Mitt håp er at litteraturen kan være til hjelp; spesielt til å se de lange linjene i palestinernes historie.
Listen inneholder både sakprosa og skjønnlitteratur. Flere forslag mottas med takk.

Noen av bøkene tar utgangspunkt i Israel. Når de likevel er kommet med på listen er det fordi de viser sider ved Israel som har hatt og har avgjørende betydning for palestinerne.

Listen er laget i januar 2025. Gaza ligger i ruiner, hundretusener av palestinere er drept, såret, syke, hjemløse og utmattete. En skjør våpenhvile råder på Gaza, mens Israel går til nye militære angrep på Vestbredden. Donald Trump har nettopp tiltrådd som USAs president, og palestinernes skjebne synes mer fortvilende enn noen gang.

Hjerteskjærende vitnesbyrd

«… En gang jeg hadde vakt, tilkalte noen saniteten over radio. Jeg løp ned for å se hva som hadde hendt, og jeg så en seks år gammel palestinsk jente med hodet som et åpent sår. En veldig pen gutt som pleide å besøke oss på posten, hadde funnet ut at han ikke likte palestinere som gikk nede på gaten, så han tok en murstein og kastet den ned på denne jenta. Barna i Hebron gjør som de vil, og foreldrene oppmuntrer dem. Elleve, tolv, tretten år gamle jødiske unger som banker opp palestinere, foreldre som heier på dem.» (side 28)

Dette er ett av de vitnesbyrdene israelske soldater legger frem i Finn Iunkers «Stemmer fra Israel». Jeg velger å referere dette, dels på grunn av dets råhet, dels fordi en i min familie har vært øyevitne til tilsvarende episoder på Vestbredden. Soldatene sto litt på avstand og så på.

Israelske soldaters brutale og systematiske trakassering av palestinere; barn, kvinner, gamle og menn, er etter hvert vel kjent og dokumentert. Disse korte tekstene gir skarpe og utvetydige bilder av ugjerningene. Mye blir sagt med få ord. Et eksempel til: Palestinerne er avhengig av en passerseddel for å kunne kjøre på veiene på Vestbredden, for å slippe gjennom de utallige kontrollpostene, for å komme på arbeid, skole, til lege, sykehus for å føde osv. Noen soldater fant noen passersedler i en bosetning der arabere (palestinere) jobbet. «Og kameratene mine tok dem. Det var første gang jeg forsto hvor lett det var for en atten år gammel gutt og føkke opp livet til en araber.» (side 72)

Dette er hjerteskjærende historier. Og det er ingen grunn til å betvile dem, fortalt av dem som selv deltok. Boken inneholder 145 dokumenterte vitnesbyrd.

Tidligere i vinter leste jeg «Alt er tapt. Israelske soldater forteller» av Hanne Eggen Røislien. Røisliens informanter er soldater hun intervjuet i forbindelse med sin doktorgradsavhandling i 2006, og gjenopptok kontakten med i 2023-2024 under Israels folkemord i Gaza.
Finn Iunkers «Stemmer fra Israel» tar utgangspunkt i vitnesbyrd som den israelske organisasjonen Breaking the Silence har samlet inn og publisert. Boken kom i 2017.

Bøkene er ulike, men begge påpeker et par interessante forhold.
1) Soldatene er rasende på og oppgitt over de ekstreme bosetterne på den israelokkuperte Vestbredden. Bosettere som spytter på, kaster stein etter og skjeller ut soldater som er utplassert for å beskytte dem. Bosetterne er de verste, verre enn «fienden», palestinerne.
2) Soldatene begynner å stille moralske spørsmål ved det de er med på. Dette er kanskje tydeligst i Røisliens bok fra 2024. I begge bøkene er soldatene reservister, det vil si at de er ferdig med den obligatoriske verneplikten, er voksne, men står til hærens disposisjon til enhver tid. I Iunkers bok reflekterer en over et overgrep han var med på. «Jeg tenkte ikke over det da (da han var ung vernepliktig), i dag ville jeg ha protestert.»

I skrivende stund, 21.1.2025, råder en skjør våpenhvile på Gaza. Samtidig går Israels makthavere til nye, militære angrep på palestinere på Vestbredden.

Jeg anbefaler boken på det sterkeste til alle som ønsker å forstå.

Noen dager etter…… ligger nok noen tiår tilbake i tid! :)))
Men takk for gratulasjonen - og en fin uke til deg også.

Oversikt over noen av høydepunktene blant vårsesongens beste nye bøker. Bøker som kommer i løpet av våren & bøker som allerede er i salg. Variert utvalg fra Boktips.no

Nye romaner og krimbøker:
Clare Leslie Hall: Når jorden brister
Valérie Perrin: Tata
Paula Hawkins: Den blå timen
Antonio Scurati: Forsynets mann (Oppfølger til M – Århundrets sønn)
Natasha Brown: Universialitet
Emely Benedicte Kahrs: Hvem på en fredag
Henrik H. Langeland: «Makten og æren» II: En høyere himmel

Ny sakprosa: Historier fra virkeligheten:
Vigdis Hjorth og Line Hjorth: Kul i brystet
Magnus Braaten og Kenneth Fossheim: Løgnen
Johanne Rogndal: Instukid

Nye bøker om mat, helse og livsstil:
Torkil Færø: Hvilekuren
Vidar Bergum: Mezeboka

Jeg fikk lyst til å nevne at "Marzahn, mon amour" står oppført på listen Bokelskeres tyske favoritter, foreslått av Monica Carlsen med begrunnelse. Tusen takk til Monica!

Som natt og dag

Når natta har nådd ned
til si yttarste grense
og mørket ikkje kan bli mørkare
hentar ho opp sine løynde ressursar
- og morgengry skjer

Når eit menneskehjarta
har kome langt nok ned
kan plutseleg mørket slå sprekkar
og lyset sive inn
frå botnen

Vi er døgnville alle
i tider av vårt liv
men den som ein gong
har stått opp frå dei døde
er aldri redd mørket
sidan

Åse-Marie Nesse

Lyslandet
Det Norske Samlaget

Så kult! Eg har tall-mål sjølv for lesing, av samme grunn som du nemner: glede meg over litteratur. Og då hjelper det iallefall meg med det vesle dyttet det er å ha eit mål å nå, og å ikkje la lesinga forsvinnne heilt i travle periodar. Det er litt som ein muskel, konsentrasjonen og lesegleden.

JEG SER

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser paå de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …

Sigbjørn Obstfelder, dikt 1893

Føtter som avspeiler et liv

I fotpleierommet oppstår en egen form for intimitet. Kunden i fotpleiestolen, den hevbare «tronen», har overlatt sine nakne føtter i den kyndige fotpleierens hender. Blottstilt sine undersåtters skavanker og fortrinn. Sluppet den profesjonelle inn i sin intimsone for en på forhånd avtalt tid, til en avtalt pris. En hverdagslig situasjon og en innbydelse til fortrolighet.

Fotpleieren, bokens jeg-person, er en middelaldrende, omskolert forfatter. En kvinne som slet med å finne sin vei «i årene da du hverken er ung eller gammel», som brøt opp og ble elev på kurset «Fotpleie A på en skole for kroppspleie og kosmetikk som pompøst nok kalte seg akademi». Som jeg har forstått, bygger dette på Katja Oskamps egen historie.

Jeg-personen arbeider i en hudpleiesalong i forstaden Marzahn, i utkanten av Berlin, der tidligere DDR-borgere har flyttet inn. Kundekretsen utgjør et spekter av befolkningen, både i aldre og yrker. Oskamp lar oss bli kjent med sine personer med varme, humor og alvor. I løpet av få sider tegner hun opp personligheter og hele livsløp. Mennesker å bli glad i, selv de som kan synes aldri så håpløse. Og siden de fleste av dem er gamle mennesker, får vi gjennom deres historier også et bilde av Tysklands utvikling etter andre verdenskrig.

Med inngående kunnskaper om fotens anatomi, godt håndlag og kjærlighet behandler vår kvinne føtter av ymse slag, føtter som avspeiler kundenes liv. Og ikke minst er hun omsorgsfull og lyttende. Det er nesten så jeg får lyst til å bestille meg en fotpleietime selv, bli en «nykunde». Så vil det gjenstå å se om jeg blir en stamkunde eller en «strøkunde», en som stikker innom fra tid til annen.

Siden 6-erne sitter langt inne hos meg, blir det et sterkt terningkast 5.

Historiske romaner er ofte kjedelige og tørre, men det hjelper med horrorelementer.

En spennende vri
The Hungerer veldig løst basert på Donnerfølget. Boka starter i 1846, og en gruppe mennesker reiser fra Illinois til California. Noen blir med i gruppa på grunn av problemer de trenger å komme seg vekk fra, og noen ønsker å komme vekk, i håp om et bedre liv. Når noen oppdager at de er i ferd med å gå tom for mat, er det ikke mange som tar det på alvor. Og hva er skapningene som lusker i nærheten? Er de skapninger som elsker menneskekjøtt, eller er de noe annet?

Dette er en stor bok. Den er på nesten fem hundre sider. Jeg har ikke noe i mot sakte oppbygging, for til gjengjeld får man mye atmosfære. Men i de første to hundre sidene handlet det vel mye om kjærlighet, sjalusi, og litt slåssing blant mennene. Mya drama om hvem som skal lede reisefølget. Det føltes til tider mer som drama enn horror.

Ujevn spenning
Hvis intensiteten og spenningen var som de siste åtti sidene, ville jeg ha likt boka enda bedre. Blandingen mellom historisk fiksjon og horror var noe ujevnt. Men skapningene som var mystiske og morsomme å lese om.

En god bok som ble en smule "ødelagt" med litt for mye drama og slutten var heller ikke så imponerende. Det var noe forhastet og det drepte atmosfæren for tidlig. Men likte Katsus notat på sluten om hvordan det er å skrive historisk fiksjon. Det rettet oppnoe av skuffelsen.

Fra min blogg: I Bokhyllaskriv lenkebeskrivelse her