Her er min anmeldelse av Dødt løp. (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av Djevelens giftering (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av Divergent - De lojale (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av "Svart daggry" (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av "Stalker" (ekstern lenke)
Charm and nothing but charm at last grows a little tiresome. It’s a relief then to deal with a man who isn’t quite so delightful but a little more sincere.
Wow, det er en bok som kommer til å sitte i lenge.
Boka "And Some Fell on Stony Ground" er en "fictional memoir" av Leslie Mann som selv var pilot i Royal Air Force under andre verdenskrig. Han skrev trolig historien under eller rett etter krigen, ble ikke manuset funnet før etter hans død og har nylig blitt publisert. Selv om boka er basert på det han selv opplevde er den fortalt i tredjeperson, et grep jeg synes fungerer veldig godt.
Dette er ikke en bok som fokuserer på kamphandlingene eller pøver å bygge noen heltestaus, men fokuserer på hovedpersonens tanker og redsler. I introdksjonen til boka skriver historikeren Richard Overy at hovedpersonen er en anti-helt, men det er jeg ikke enig i. Jeg synes det er en større heltedåd å fortsette å fly tokt natt etter natt ersom du er fylt av redsel og dødsangst enn dersom du føler deg uovervinnelig.
Hovedpersonen beskrver hvordan han har sett venner dø en etter en, og at han som 26-åringen er en av de eldste(!) pilotene.
Selv om boka er på under 200 sider, ble jeg virkelig grepet av personene og satt ytterst på stolen og håpet intenst at de skulle overleve.
En bok jeg anbefaler på det varmeste!
En interessant og litt annerledes historisk roman om Sutton Hoo utgravningene som fant sted på slutten av 1930-tallet og som nå kan ses på British Museum i London. Jeg har aldri vært noe spesielt interessert i arkeologi, men nettopp det at jeg hadde sett gjenstandene på British Museum gjorde meg interessert i boka.
Boka fortelles fra forskjellige personers ståsted. Eieren av tomta, den lokale arkeologen som gjør de første funnene og en av de mer anerkjente arkeologene som etterhvert tar over arbeidet. Selv om det selvfølgelig blir en del info om utgravningene, dreier det meste av boka seg om personenes forhold til hverandre, følelser og forhistorie. Men siden boka er såpass kort, og det er tre ulike fortellerstemmer synes jeg en har litt for liten tid til å bli godt nok kjent med hver av personene.
Derimot er det interessant å lese om maktkampen som utspiller seg om hvem som skal gjøre utgravningene, hvem som har eierretten til det de finner og hvor de bør utstilles.
En kort og grei bok som anbefales for de som vil lese en historisk roman som ikke dreier seg om de vanlige temaene, for de som er interessert i arkelogi, og for de som har, eller har tenkt, å se Sutton Hoo utstillingen på British Museum.
Her er min anmeldelse av "Hvorfor spurte de ikke Evensen?" (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av "Hulemannen" (ekstern lenke)
Solveig siterer And Some Fell on Stony Ground av Leslie Mann (side 100)
17:03, 26. mai 2015 2 har det som favoritt.
He noticed how very much at ease everybody seemed to be. It was stupid that he should feel like a stranger and they should look so much at home.
Solveig siterer The Greatcoat av Helen Dunmore (side 92)
15:05, 22. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
He loved to watch her read. He would see a smile flicker across her face when she got to a passage that amused her, and hear her sigh as she tucked her feet under her and turned the page.
Solveig som svar til Eivind Vaksvik :
13:04, 22. mai 2015 Diskusjon: Parallelle historier eller bare en ?
Jeg synes det kan være et bra fortellergrep, selv om jeg ofte ikke liker overgangene fordi jeg da har lyst til å lese videre om de jeg akkurat har lest om og må omstille hjernen.
Og hvis det er slike bøker der det etterhvert skal komme fram en kobling mellom de ulike historiene må ikke koblingen være for søkt.
Her er min anmeldelse av "Kongens råd" (ekstern lenke)
Omtale fra forlaget:
Leseutdrag fra to ulike kapitler av boka får du ved å klikke her:
Solveig siterer The Greatcoat av Helen Dunmore (side 85)
15:37, 18. mai 2015 2 har det som favoritt.
They believed that it didn’t really matter what the place was like, because it was temporary. They were on their way elsewhere. Perhaps people always have to think that.
Solveig siterer The Greatcoat av Helen Dunmore (side 64)
15:37, 18. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
She so often seemed to be on the outside of her life, looking in, not sure whether she wanted to enter it or not.
Spøkelseshistorier er ikke det jeg vanligvis leser, og kommer nok heller ikke til å bli det, men jeg synes det er morsomt å utfordre seg selv til å lese sjangre en vanligvis ikke leser.
Dette er en historisk roman satt til begynnelsen av 1950-årene. Nygifte Isabel flytter med mannen sin til en leilighet i underetasjen av et hus, mens huseieren, som går Isabel på nervene, bor i andre etasje i huset. En dag finner Isabel en militærjakke i en av skapene som hun begynner å bruke når det er kaldt i huset, og noen netter senere banker det på vinduet og utenfor står en flyver kledd i uniform fra 2. verdenskrig.
Selv om dette er en spøkelseshistorie er den ikke skummel i den forstand at spøkelset er ute etter å hevne seg eller lignende. Derimot er det en ganske trist historie.
Det var en kort og grei bok som jeg leste fra perm til perm i løpet av en kveld, og som jeg forsåvidt koste meg med, men jeg ble såpass skuffet over "oppklaringen" at jeg landet på en 3er.
Her er min anmeldelse av "Jakthundene" (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av "Den som elsker noe annet" (ekstern lenke)
Sist sett
