Man må se bakover i tid. Faraoenes Herredømme, Det romerske herredømme, Det bysantinske riket, Det osmanske herredømme for å fatte litt av situasjonen i Midtøsten. Omveltninger har skjedd hele tiden der med noen hundre år stabile tilstander iht til hvem som styrte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tror ikke du får et direkte svar på det spørsmålet. Man kan synse/tolke/oppfatte osv. fra Øverlands forfatterskap.

Det man vet : Øverland var konservativ politisk sett under første verdenskrig. Senere ble han kommunist, men allerede i 1937 tok han avstand fra sovjetkommunismen, påvirket av Moskva-prosessene. Likevel var det nazismen han talte sterkest imot.

Bakgrunnen til Øverland dikt er vel at de kom til ham der og da. Han hadde kjent ondskapen på kroppen iom at han var i en konsentrasjonsleir i WWII. Vendte Sovjetunionen ryggen da han fikk vite hva Stalin gjorde med sitt folk.

Om en moden mann kikker gjennom sine dikt og endrer sine dikt har jo skjedd. Han kunne også ta en strofe og endre det og gi det et annet navn (En hustavle > Hustavler, 1929 / Lykke > Jeg besverger dig, 1934 )

En hustavle, Hustavler, 1929
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Lykke > Jeg besverger dig, 1934
Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

PS Resten av diktet Lykke kan leses på NB.no

Man må nesten ta hver diktsamling for seg og sammenligne de + alle av hans samlede dikt. Det jeg har oppdaget at selv om tittelen sier samlede dikt så er ikke alle med i samlingen allikevel. Han skrev jo artikler / skuespill / essays. Om alt ikke er oppi dagen så ligger det mellom linjene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tja, leser man om "Det osmanske rike" så var både kristne og jøder ansatt der.

Religion
Før tyrkerne konverterte til islam, praktiserte de en monoteistisk religion. Etter den første kontakten med araberne, aksepterte en rekke tyrkiske stammer islam og forkynte sin nye tro lengre inn i Turkistan. Prosessen med konvertering var over lenge før imperiet oppstod. Så tidlig som i 1453, etter at tyrkerne hadde beseiret Konstantinopel, gav de spesielle privilegier til kristne som hadde tilhørt det gamle bysantinske riket. De kristne ble undersåtter av Det osmanske imperiet, men ikke av muslimsk tro og regler.
Det osmanske imperiet gikk aldri aggressivt til verks for å konvertere individer eller fremme islam blant ikke-muslimske grupper. Staten var det viktigste målet for Det osmanske imperiet, og samarbeid med alle forskjellige parter var livsviktig hvis imperiet skulle bestå. I mange hundre år ble Det osmanske imperiet sett på som en trygg havn for jøder og andre som ble forfulgt for sin tro. Det osmanske imperiet hadde også et fredelig forhold til den ortodokse kirken. Den fikk lov til å fortsette de stedene den befant seg. Konstantinopel ble forandret eksternt for å fremstå som mer tyrkisk. Navnet ble endret til Istanbul, og mange kirker ble omgjort til moskéer. Dette gjaldt også Hagia Sofia, men lite ble ødelagt i kirken. De kristne mosaikkene ble kun tildekt. I 1935 ble de igjen tatt frem, og Hagia Sofia er i dag et museum. Den ortodokse kirke kjemper for at Hagia Sofia igjen skal bli en kirke.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lykken (Jeg besverger dig, 1934)

Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

Øverland endret diktet første strofe

En Hustavle (Hustavler,1929)

Der er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Innholdsfortegnelse :

  • Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog;
  • Seileren; Ønsket; På natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget;
  • Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale;
    Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endnu engang;
  • Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord;
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er interessant å høre/se Øverland bli intervjuet av NrK "Den Norske Kanon" på Youtube,

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sjekket litt opp om Audible og den tilhører Amazon. Ser der større utvalg på Audible.com enn på Audible.co.uk. Jeg har ikke fulgt med på lydbokutviklingen. Da kommer naturligvis et spørsmål opp - kan man høre lydbok på PC/Amazon/Audible, når man kan lese kindle bøker på Amazon.com?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har en ny Mobil & Nettbrett + trådløs headphone. Jeg må ta bussen for å handle og det tar en hel dag fordi bussforbindelsene er dårlige. Å lytte på lydbøker har aldri jeg noen gang tenkt på. Både på bussen og bussterminalen går det an å lade mobilen, vel å merke hvis man sitter på det innerste sete på bussen. Før kunne man lade på biblioteket, men det er tatt bort.
Hva gjør man med lydbøkene som er lastet ned når mobilen blir gammel? Går det an å ha samme lydbok både på mobilen & nettbrett ? Har skaffet lader, men synes det er litt tung så den er parkert hjemme.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har nå sjekket opp og skaffet meg en innsikt i dette, noe som har vært helt fjernt. Man kan laste ned på nettbrett også. Spørsmålet mitt er - hvor ofte må man lade opp mobil/nettbrett når man hører på lydbøker?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er dette noe man laster ned på mobilen? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg er ikke bevandret med sånt. Min mobil brukes til - telefon, teksting, ta bilder. Alt annet er bare et stort spørsmål. Hehe mobilen anno i dag er noe annet enn i 1998.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Første gang jeg hørte ordet homofil var jeg ca. 20 år og det er lenge side. Spurte mine venner "hvordan ser man det" om det å være homofile. Så uskyldig var jeg og det var først i den tiden samfunnet åpnet seg opp rundt dette om emne.
Når jeg snakker med andre så er det samtalen det gjelder - andres privatliv tilhører deres privatfred til. Det ville bli reagert hvis andre begynte å stikke nesen i "heterofiles" liv - det er deres privatliv og deres livshistorie.
Kjærlighet er ren, uansett.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe selv om man søler kaffe eller vann på bøker kan de reddes ved bruk av strykejern og papirhåndkle. Har gjort det, men må gjøre det omgående fordi hvis arkene/siden tørker så kan flere sider tørkes sammen og bli umulige å skille de fra hverandre. Vel man kan bruke damp apparat hvis flere sider er tørket sammen, men det har jeg aldri prøvd.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det går an å selge bøker på Bookis.com eller Antikvariat forretning.

Hvis du har engelske bøker så kan du sjekke på Bookfinder.com hvor mye de er verdt, forresten der kan du søke på bøker uansett språk - hvis de er der. Selge de kan gjøre bl.a. på ebay.co.uk

Å kaste må komme nederst på listen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har nå notert meg et navn: Thomas Ashley-Farrand

Mantra: Sacred Words of Power på YouTube satte meg på sporet. På Librarything, på forfatterens side har jeg oversikt over hans bøker.

Plukket opp på veien at det er en god ide å kjøpe CDen av boken i tillegg, for å vite presis hvordan ordet / ordene hentet fra Sanskrit ord uttales. Ordene finnes ikke på andre språk og de har hver sin vibrasjon som retter seg mot spesifikke chakra.

Healing Mantras: Using Sound Affirmations for Personal Power, Creativity, and Healing er ifølge bokinteresserte den beste om emne.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

DEN GLEMTE NORGESHISTORIEN

Den hvite slavehandelen tar for seg de norske jentene som ble utsatt for trafficking rundt 1900-tallet. Her skriver forfatter Roald Rynning om hvordan dokumentarboken ble til.

I forbindelse med hundreårsjubileet for kvinnenes stemmerett i 2013 leste jeg en biografi om kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam hvor bekjempelsen av hvit slavehandel nevnes som en liten del av kvinnekampen. Jeg hadde ikke hørt om den hvite slavehandel, som trafficking ble kalt rundt 1900-tallet, ei heller om de norske jentene som ble offer for den. Dette var godt materiale for en artikkel, mente jeg, og dro til Riksarkivet i Oslo for å lete etter mer informasjon om kvinnehandelen.
Der fant jeg fire tykke mapper med avisutklipp om slavehandelen og årsberetninger til den norske nasjonalkomiteen som prøvde å hjelpe utvandrerjentene fra å ende opp som sexslaver i Nord-Amerika og Nord-Europa. I Nasjonalbiblioteket oppdaget jeg videre en bok med historiene til noen av ofrene og til en norsk kvinnehandler.

"Likheten mellom det som skjedde for hundre år siden og trafficking i dag var slående"

Research

Det er selvfølgelig en utfordring å skrive en bok som tar for seg et emne utenfor ens eget fagfelt. Som frilansjournalist hadde jeg dekket kultur for media i inn- og utland, men samfunnsrelaterte artikler gjorde jeg sjelden. I tillegg er det noe ganske annet å skrive en artikkel enn å forfatte en hel bok, og dette ville bli min første utgivelse. Jeg var derfor klar over at læringskurven kom til å bli bratt, men står du på, kommer du i mål, er min erfaring. Så jeg hoppet i det.

Rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv

Research for boken ble en rik opplevelse, for jeg visste lite om den norske emigrasjonen til Amerika og ennå mindre om Kristianias bordeller, fattigdom og kriminalitet. Ei heller mye om et korrupt København og et London med åtti tusen prostituerte og sytten tusen tilfeller av mistenkt trafficking. I Amerika forsvant seksti tusen kvinner årlig, og bare i New York jobbet mellom to og tre tusen kvinnehandlere. Mange norske jenter møtte sin skjebne her. Det var rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv mellom 1880 og 1914. De trodde de skulle arbeide som tjenestepiker og guvernanter, ofte i norske hjem, men i stedet ble de stengt inne på bordeller, voldtatt og tvunget i prostitusjon.

Å skrive det første utkastet til boken gikk greit nok. Min redaktør ba meg om å sette opp en kapitteloversikt, og så fordelte jeg opplysningene fra min opprinnelige artikkel (som var blitt til bokforslaget) på disse kapitlene. Deretter plasserte jeg alt av interesse inn i de passende kapitlene, og skrivingen ble hovedsakelig en redigeringsjobb hvor hvert kapittel føltes som å jobbe med en lang artikkel. Litt ensom var forfatterjobben, for som journalist møter man masse mennesker, og i løpet av åtte måneder, gjorde jeg kun to intervjuer. Men å skrive bok var såre enkelt, mente jeg. Lite visste jeg att kun grunnmuren på mitt bokhus sto ferdig.

Boktips, Cappelen Damm.no, Roald Rynning (2016)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sitter her og plutselig kommer ordet Mantra opp. Det eneste visste om dette evne var at man gjentar et ord. Så ble turen kort og jeg skrev på nettet "hvordan bruke Mantra". Fant en link som forklarer ordet og dens betydning og virkning på chakraene. Har alltid trodd det hadde med meditasjon å gjøre, men da blir man mer opptatt av ordet fremfor å høre sitt eget indre. Som dere skjønner er min viten om emne veldig begrenset. Har aldri hørt at de forskjellige mantraene (vibrasjonene fra ordene) kan ha innvirkning på forskjellige deler av kropp vår.

Jeg er og blir en nysgjerrig sjel.

Her Bokelskere er der bare en håndfull personer som har registrert CD/bok. Der er vel flere som ikke har gjort det eller har deltatt på et kurs.

Er der noen som kan hjelpe meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I Store Norske Leksikon kan man lese en lang artikkel om Arnulf Øverland. Slik jeg ser Øverland var han en rettskaffent mann og likte dårlig urett. I løpet av 1920-årene orienterte han seg mer og mer mot det politiske venstre, i vennskap og samarbeid med Sigurd Hoel og Helge Krog (“det radikale trekløver”). Da Sovjetunionen invaderte Finland reagerte han skarpt og drog på foredragsturné med dikt og appeller for Finlands sak. Kanskje Øverlands essay "En kjetters bekjennelser" utgitt posthumt i 1969 kan si noe mer.

Diktsamlingene Øverland gav ut etter krigen, var blekere og mindre heftige enn diktene fra 1920- og 1930-årene. Til gjengjeld ble han heftigere som polemiker og samtidsdebattant. Først og fremst gjaldt det Sovjetunionen. I artikler, avisinnlegg og foredrag ropte han ut om tvangskollektiviseringen, slaveleirene, sensuren og den politiske ufriheten der, og han mante til forsvar mot den trussel mot verdensfreden som sovjetregimet hadde utviklet seg til.

I tillegg må han ha følt på > Fra 1938 hadde Øverland diktergasje; den ble vedtatt med 77 mot 71 stemmer i Stortinget. Etter fem års okkupasjon og motstandskamp hadde krigsdiktene hans gjort den omstridte radikaleren til nasjonalhelt. Øverland ble i 1946 tildelt Henrik Wergelands hus “Grotten” i Slottsparken som æresbolig som også legger føring til et mindre radikal politisk retning.

PS! Sjekk også "Arnulf Øverland av Helge Nordahl" essays

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Forstår deg helt og holden. Hehe det blir som å hamre på en stengt dør. Da jeg gikk på gymnas var stilskriving en sann lidelse, med mindre man hadde noe på hjerte i henhold til stilens overskrift som man ikke hadde eierskap til. Jeg er egentlig faktaorientert person så egentlig når jeg skrev stil så hadde det holdt med en halv side. Da må man supplere så godt man kan og bruke et hav med synonymer for å ikke gjenta seg selv. Dikt er for å nytes og ikke skrelles som en løk.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hos Nasjonalbiblioteket kan man lese boken digitalt. Nå er det ikke alle bøker man man får tilgang til å lese der. Da kan man se etter en annen utgave av samme bok.

Innholdsfortegnelsen til denne boken:

Fra Deilig er jorden (1923) :
Det hvite hus

Den ensomme fest (1911) :
Den døde time; Angst; Midnat: Den siste nat; Landevei; Et aar er gaat; Jeg kan ikke; Barcarole, Spurven; Fluen; Musen; Lille Adam; Vestre gravlund; Sang ved vinen

Fra de hundrede violiner (1912) :
De hundrede violiner; Natten, som kommer; Den gule rose; Døden i skogen; En vise om Kari og Prest og Paal; Kvide; Kongen; Ved krucifiset;
Liv

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Salme; Ahasverus; I denne natt; Hvor er der en vei; Blade av en dagbok; Augustaften; Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) :
Rettergang; Fra feltlaserettet; Væ victis; Døperen; Bibliografisk notis

PS! Hvorfor legge ut innholdsfortegnelse? Når man er på jakt etter dikt så er det greit å vite om diktet er i denne utgaven eller ei. Det er heller ikke alltid at man husker diktets rette overskrift og da blir det leting i blinde. Tittelen på boken sier jo ingenting egentlig. Så hvorfor gjør jeg dette > kort og godt for egen del, dernest for andre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg var innom Nasjonalbiblioteket og sjekket "Den unge Øverland" ved Jens Bjørneboe. Der fant jeg diktet Vestre gravlund.

Her var der også flere dikt som ikke var tatt med i "Samlede dikt" 1911-1940. Må si at jeg ble litt paff. Er det en Samlede diktsamling i to bind så forventet jeg at alle ville være der, for det hentyder jo tittelen på bøkene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

ingar hRufsetufsaDolly DuckMads Leonard HolvikKirsten LundFriskusenSolReadninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik FallaKikkan HaugenHarald KAgathe MolvikDemeterRune U. FurbergPi_MesonIna Elisabeth Bøgh VigreJohn LarsenStig TMorten MüllerKaren RamsvikLailaTorill RevheimHeidi Nicoline ErtnæsRonnyBente NogvaBjørg L.ConnieMorten JensenEli HagelundTrude JensenLisbeth Marie UvaagToveThomas KihlmanIrakkLilleviPiippokattaLabbeline