Bokelskere.no

kjære du
jeg hørte noe i dag:
at hvis du trenger hjelp
hvis du f eks skulle falle om på gata
så er sjansene for at noen hjelper deg
større jo færre som er i nærheten
hvis bare én ser deg
så hjelper han eller hun deg nesten uten unntak
men hvis det er veldig mange
så hjelper kan hende ingen
så gjemmer vi oss i mengden
så håper vi på noen andre
og kommer monoteismen derfra?
er det derfor Valhall forsvant?
ville vi sikre oss med bare én Gud?
så må han hjelpe
så kan du ikke gjemme deg
men

hjelper du nå?
er dette hjelp?
er det deg jeg ser
eller bare en tjukk, teit flokk
av mennesker?

Tap.
Et kjent fravær.
Visste du det ikke,
ville det være ingenting,
hvilket det selvsagt er,
et ingenting av et annet slag,
så tydelig merkbart som en blemme,
men også en uro
i hjerte- og lungeregionen,
en tomhet med et navn: Du.

NEI, TAPPER?

Venner seier til meg: "Du er tapper
som kan vise slik styrke og ro
no når han så nyleg er død." - Nei, tapper?
Det kan berast, det eg gjennomlever no.

Det tynste er tilbakelagt. Det tyngste
var å måtte sjå korleis han
tok til å miste seg sjølv og gli vekk
inn i eit veglaust og skoddefylt land.

Visst er tomrommet der, og kulden,
og avmaktskjensla framfor stengd port.
Men det kan berast så sant ein kan tru
at for den ein har mist var det godt å gå bort.

Halldis Moren Vesaas

DØDEN

Døden er ikke slik:
En knokkelmann
som kveler ditt siste, ville skrik
med heslig hand.

Døden er ikke angst og ljå
og djevlekrav,
ikke måneskygger
rundt ei ribbet grav.

Nei, døden er fjell
som løfter sin svale snø
over vegen du drar.
Der skal du stå den siste kveld,
og se i skjær av solfalls-eld
hvor vakkert livet var.

Hans Børli

EVENTYR

Og guttongen låg i en yr fantasi
med feber mens slekta gikk sakte forbi,
dom snufse og gret og sa "stakkars'n Kal" -
da kom det ei hæinn som var varsom og sval.
"Du skal vara med meg du," sa dauen.

"Å det er nå så mye je skulle ha gjort
og bedt omforladels ved himmelens port,
je sa så my' stygt om a Martina Eng,
je kæin itte vente no paradisseng."
"Hu har sagt litt om deg og," sa dauen.

"Og slik som je ljaug, je var æiller som folk,
je er skuldig a Klara for tre liter mjølk,
je fekk med ei krone og enda litt tel
og det vart tel coca og en karamell."
"Je ska ta det på hemveg," sa dauen.

"Je trudde at dauen var fali og stygg,
men du leie meg du, du er rolig og trygg.
Nå er je så trøtt, får je legga meg ned
i armkroken din der je trur je finn fred?"
"Ja, her skal du såvå," sa dauen.

Alf Prøysen

JEG FINNER NOK FREM

Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.

Kolbein Falkeid

TIL DEG

Tiden går (hva skal den ellers ta seg til).
En dag hører du den banke på døren din.
Den har banket på hos oss,
men jeg lukket ikke opp.
Ikke dennegang.

Vet du,
jeg har ofte stått og sett litt på deg,
sånn om morgenen foran speilet der
når du kjemmer håret ditt, det
knitrer i det, som i sne i påskefjellet
og du bøyer deg litt fram (jeg ser det godt)
- er det kommet en rynke til?
- Det er det ikke. For meg
er du ung.
Det er sevje i deg, skog. Et tre

og med fugler i. De synger ennå.
Kanskje litt lavt i høst, men likevel.
- Ikke en dag uten en latter i strupen,
eller det sakte streiftet av en hånd.

En gang
må jeg holde den enda fastere,
for du vet, vi skal ut og reise snart,
og ikke med samme båt.
Noen har banket på døren vår, men gått igjen.
Dette
er visst det eneste vi aldri
har villet snakke om.

Rolf Jacobsen

Gå aldri tomhendt opp eller ned en trapp så lenge det finnes noe som skal tas opp eller ned.

Du bør faktisk kjøpe eller lage mange papirkurver - en til hvert sted der det samler seg papir. De finnes i fine farger og former, men ikke kjøp noen bitte små lekre, med mindre du har bitte små lekre papirhauger.

Det finnes ikke noe perfekt tidspunkt for å skrive.
Det er bare nå.

Barbara Kingsolver

Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag,
for hvis du har glede av det i dag,
kan du gjøre det om igjen i morgen.

James A. Michener

Da han snudde seg igjen for å se ned bakken, lurte han på hvor lang tid det ville ta kuene å skjønne at feristen egentlig bare var som en veltet port. I så fall ville det by på problemer for onkel Enock, så Benedict skulle ikke sladre.

Mens han fortsatte nedover innkjørselen, tenkte han på Mr. Levine som hadde stukket av med en flyfille. Betydde det at han hadde rømt på et flygende teppe? Eller var det en klut han hadde tatt med seg da han stakk av?

Her skal nokon bu, i huset
der berre stemmene er att.

Eg sit i huset med kjensla
av at det har vore audsleg. Veggane
luktar grønsåpe, kjøkenet er lufta ut.
Vi skura

livet av golvplankane, vi skura
kroppane, vi skura huda vår rå.
Mista vi vår skuld?

Forsvinn systera mi for meg når eg
kysser ein eg ikkje kjenner? Vert for sein
til middag og ikkje ringer heim?
Forsvinn eg, der eg ligg og angrar?

Du står med ryggen til, mamma,
det er som som eg gløymer lyden på orda dine.

Mamma forlet rommet hennar
slik det var. Det er ikkje urørt,
berre for seint.