SORG
Når sorgen
ikke lenger river oss,
men nynner, vugger oss,
bærer oss i sine tunge armer,
da skal også drømmene bli andre.
Nederst i drømmen
skal drømmeren sove,
helt uten drømmer.
VI TELLER VÅRE TING
Fordi Gud bare lever i vår tvil,
skyver vi døden foran oss
med kvikke replikker.
Angsten erstatter vi med latter.
Hurra! roper vi.
VI teller våre ting
og bønnfaller ensomheten
om å vise
en smule nåde.
DET ANDRE
Ikke tunge tall
og trusler.
Ikke rentene, avdragene
og postkassens bebreidende blikk.
ikke søvnløsheten,
men lysten til å våke.
Morildnetter
og havets
langsomme
buldring
under Orion.
Ikke rentene, avdragene
og postkassens bebreidende blikk,
men fiskekassene,
krabbeteinene,
glitrende sollys,
lette ternedager
på vippende vinger,
og en buet liten dunfjær
på vannflaten
så vidt.
faen ta (at jeg elsker) deg
han lever
for henne
jeg dør
av det
jeg vet mye
jeg vet hvorfor
stjerner lyser
og hvor lenge
en elefant
har barnet sitt
i magen
jeg vet hvordan
man leser noter
og hvordan man
bøyer verb
på samisk
jeg vet hvordan
man trøster en venn
og hvilke låter
som får alt til å
stoppe litt opp
jeg vet
hvilke farger
som er pene sammen
og hvordan man
reparerer en
gammel sykkel
men jeg vet ikke
hvordan jeg får
deg
ut av hjertet
når hele kroppen
skriker at du må
bli
jeg liker ordet kvinner
men enda bedre
liker jeg ordet
søstre
vi kjemper bedre
når vi står sammen
og løfter hverandre
opp og fram
akkurat slik søstre skal
sammen
med deg
kjenner jeg meg
som den vakreste
idioten
i verden
vi har
alle vårt
skada gods
og våre kjipe saker
og vår tunge bagasje
som vi må drasse på
og farte rundt med
men alt blir mye
lettere å bære
med deg
på soverommet gnei far hendene mine
inn med handkrem
smurde eit ekstra tjukt lag over knokane mine
så nær meg han var
etterpå la eg meg ved sida av han i senga
på mors side
han tok fram ei sliten bok
og las det same eventyret for meg
som han hadde lese sidan eg var unge
og då eventyret var ferdig
gjekk eg ut av senga og inn på mitt eige rom
kvar kveld
hadde vi dette ritualet
kvar kveld
etter at mor døydde
heldt vi fram på same måte
heile tida las han eventyret
så var vi stille som to brør
om det vi begge aldri snakka om
"Det fine med deg, mamma, er at ofte er du veldig klok. Men av og til er du litt ubrukelig."
*Det er behov for alle. Modige trenger redde. Redde trenger modige. Svake trenger sterke. Og vi som medmennesker bør vise større forståelse for forskjellene mellom oss. Du trenger ikke bli noen annen enn den du er født som.
"Ikke glem guttene", ber Camilla Stoltenberg i sin Ted x Arendal Talk. Direktøren ved Folkehelseinstituttet forteller om det magiske øyeblikket da hun skjønte at hun hadde lært å lese. Lillebroren hennes klarte ikke å knekke den koden før han var ti år. Han var kjempefrustrert, foreldrene var oppriktig bekymret. Da han endelig lærte å lese, gikk han rett fra Karius og Baktus til historien om Max Manus og De 900 dagene - beleiringen av Leningrad. Lillebror Jens Stoltenberg ble statsminister og generalsekretær i NATO. Lesingen hadde ikke vært noe å engste seg for. Det tok bare litt lenger tid for hamn enn for gjennomsnittseleven.*
Av alt det som ikke er viktig, er idrett det viktigste, sier han til Kristine og Karsten. Men idrett er ikke viktig, slik det å kurere kreft er. Derfor må du ha perspektiver. Gjør du det dårlig i et mesterskap, har du ikke gjort noen sykere. Du har bare løpt litt saktere enn andre rundt en bane. Og det er ikke farlig å løpe sakte. Det er ikke farlig å tape heller. Du kan ha hatt en fin utvikling og lært mye verdifullt selv om du ikke vinner eller får resultatet du håpet på.
Hele tiden messet Leif om dette: Du er ikke prestasjonen din! Du er du! Er hele fokuset ditt på hva du presterer, blir fallhøyden veldig stor når du en dag ikke presterer det samme. Derfor må du ikke sammenligne deg med andre hele tiden, men gi deg selv egenapplaus når du har gjort ditt beste.
"Skal vi la være å løse et lite problem fordi det finnes et større problem som vi heller ikke klarer å løse?" spør Simen tilbake. For selv om vi som nasjon ikke står for de største utslippene, har andre lands utslipp enorme konsekvenser i våre liv. Plastflaskene han selv samler opp fra vannet på Stadlandet, kommer stort sett fra Storbritannia. Skal han la være å plukke dem opp?
"Sats på det du er god til. Gjør alt til noe moro, selv det du misliker mest. Ikke la noen være i tvil om at du er dyktig. Hilsen mor di."
UNDERSKOT
barnet vårt kjem til verda
utan pust eller vekt
å hjelpa seg med
ein fugleunge
med våte fjører
og vissent nebb
åtvaringa står
skriven i
i linoleumen
dette barnet vil
trenga tilsyn 113
gonger i døgnet
me lærer oss å
telja til 113
og legg på litt
for å vera på
den trygge sida
FRED
Bestemor har lært
meg alt om flagget,
korleis det skal brettast,
når det skal opp og
når det skal ned.
Ho heiser det
med andakt,
den unge enka.
Det når aldri bakken,
sjølv om ho firer det aleine.
Ho har opplevd krigen,
veit kva det vil seia
å la flagget kvila.
FORLATA
alle alltid aldri meir halda deg
bety noko meir betrakta mindre
enn det eg kan halda ut det eg
kan er å halda fast fistel
innover kan eg sjå utover
er det meir å sakna
våren vårast vakrast vera
dei mange som set si lit til nytt
liv håpet det grøne håper for meg
som aldri ser meg tilbake berre
ser meg tilbake som om svaret
finst fanst kan finnast
SKAP
Bestemor la
potteskar
i myra og trudde
dei var borte
for alltid.
Ingen barn
skulle skjera seg,
ingenting vondt
skulle skje.