Jeg er til dels enig i det du sier, og satte det vel mye på spissen. At irritasjon er bortkasta energi vet jeg utmerket godt, bare ikke alltid jeg greier å la være.
Min kommentar var et hjertesukk til Strindin, men jeg er enig i det du sier.
Det er selvfølgelig et veldig drastisk tiltak, men det skulle nesten vært lov å gå inn å slette disse intetsigende bokomtalene. Skjønner ikke folk at vi ikke vil ha dem. Hvorfor kan ikke slike korte meldinger skrives privat? Dette har vært et evig irritasjonsmoment i hvert fall så lenge jeg har vært medlem her inne.
Hyggelig å høre, Karin. Jeg ble veldig positivt overrasket.
De som kjemper, mislykkes ofte; men de som ikke kjemper, har allerede mislykkes. (Bertolt Brecht)
gode menneskers taushet er verre enn de dårliges gjerninger.
Den aller første gangen jeg talte i nasjonalforsamlingen, ble mikrofonen min koblet ut - det var noe jeg skulle bli vant til.
Det meste av det jeg ble vitne til i Wolesi Jirga, var imidlertid snarere tragisk enn komisk. Mange medlemmer kan for eksempel hverken lese eller skrive. De sitter i nasjonalforsamlingen fordi de er kommandanter eller har andre alliansebånd til de mektige krigsherrene. Jeg husker en fundamentalistisk kommandant som satt foran meg med avisen slått opp som om kan leste i den, men han holdt avisen opp ned!
Jeg kan virkelig anbefale den. Det er kanskje ikke så lett å sammenligne forfattere, men av en eller annen grunn så minner han meg litt om Johan Bojer, bare at de beskriver forskjellige miljøer. Den ekte, nære og levende dialogen og humoren i beskrivelsen av menneskene og deres levekår har de to felles.
"Ulvehiet" av Oskar Braaten har stått i bokhyllene mine i veldig mange år. Og det ble en positiv overraskelse. Romanen var hans store gjennombrudd og kom ut først i 1919, senere sammen med fortsettelsen "Matilde" i 1933. Vi befinner oss i Kristiania på slutten av 1800, begynnelsen av 1900-tallet og hovedscenen er en av østkantens leiegårder, nærmere bestemt Urtegata 36.
Livet ses stort sett gjennom Jonny og Matildes øyne fra de er rundt ti år og fremover. Jeg synes Oskar Braaten skriver så nært og levende at jeg formelig kunne føle armoden og håpløsheten som mange av disse menneskene levde under. Det sies at en del av romanen er selvbiografisk, han bodde selv i denne leiegården sammen med sin mor og bror. Faren reiste til Amerika.
Selv om vi får høre om arbeidsledighet, fyll og fordervelse, så er aldri humoren og håpet langt unna. Jeg liker romaner fra eldre tider som skildrer vanskelige levekår så nært virkeligheten det bare går an å komme. Og selv om vår familie aldri var direkte fattige, så kunne jeg lett leve meg inn i disse menneskenes følelser. Anbefales på det varmeste.
Arbeiderklassens leiekaserner på 1800-tallet ble kalt for "gråbeinsgårder", noe som sannsynligvis er hentet fra begrepet "ulvetider." Derav tittelen "Ulvehiet".
Du skriver så gode bokomtaler at jeg er glad for at du legger de ut fullt og helt her.
He,he, det fant jeg også, inntil jeg så at det var Shakespeare som hadde skrevet det.
Jeg har lett uten å finne noe som inneholder grøft/grøfter. Nå har jeg ingen av diktsamlingene hans, så jeg lette på internett. Fikk litt inntrykk av at Olav H. Hauge ikke er overrepresentert med diktene sine der ute. Siden du er usikker på dette med grøftene, så tillater jeg meg å komme med et forslag. Det er ikke verre enn at det er feil dikt.
UNDER BERGFALLET
Du bur under bergfall.
Og du veit det.
Men sår din åker
og trør trygt ditt tun
og lèt dine born leika
og legg deg
som inkje var.
Det hender,
når du stør deg til ljåen
ein sumarkveld,
at augo sviv som snarast
yver bergsida
der dei segjer
sprekken
skal vera,
og det hender
du vert liggjande vaken
og lyda etter
steinsprang
ei natt.
Og kjem raset,
kjem det ikkje uventa.
Men du tek til å rydja
den grøne boti
under berget
um du då har livet.
Olav H. Hauge
Godt å høre :-)
Jeg har Revolutionary Road stående ulest i hylla. Ser frem til å lese den.
Til høyre for "alfabetastaturet" har du taster for Home, End, Delete, osv. Trykker du Home eller End havner du henholdsvis øverst eller nederst på siden. Vet ikke om de finnes på I-phone og I-pad, men på vanlige tastatur skal du ha disse tastene.
Jeg både elsker og hater han. Eller ikke han, men det han skriver. Noe synes jeg er dårlig rett og slett, mens andre er bra. Jeg liker han fordi han, som allerede nevnt, skriver om åndelige temaer. Det er spennende. Jeg likte best Brida og Veronika vil dø. Alkymisten, Valkyriene og Pilgrimsreisen er det verste jeg har lest av han.
Eg les dikt i mi eiga gravferd.
Redaktøren græt
og eg græt
av glede over å få lese til meg sjølv.
Det
skal eg leve lenge på
Raseriet mitt går innover:
eg pressar det saman til ein seig og fuktig mantel, eg vil
implodere, men eg gjer det ikkje, eg har impulskontroll, eg er
eit einmannsdiktatur, utan ytringsfridom. Og ja: eg er skuldig,
eg må sperreast inne
i meg sjølv
Eg held dette uhaldbare framfor meg. Eg kan le ein latter full av guddommelege repetisjonar, men så held eg dette uhaldbare tett inntil brystet, som for å kvele det