Bokelskere.no

Det djupaste knefall

Eg vil danse
Eg vil danse for deg
i skinet frå natt-lampen.
Kjolen løyser du av meg
og håret skal falle fritt.

Eg vil danse ein ung dans
etter songen inne i meg
og tonane frå spana strenger.

Du skal vere nær.
Du skal falle på kne
ved føtene mine.
Du skal liggje på kne
i halvlyset
lenge.

Ein mann på kne
for ein dansande kvinne:
Det djupaste av alle knefall -
og det vonfullaste.

~ Marie Takvam

Kysset

Du fikk treet til å rødme,
la munnen mot det,
blodet reiste seg som en bølge,
skyllet ut i de ytterste årringene,
barken sved.

~ Hanne Bramness

Det første møte

Det første møtes sødme
det er som sang i skogen,
det er som sang på vågen
i solens siste rødme, -
det er som horn i uren,
de tonende sekunder
hvori vi med naturen
forenes i et under.

Nærhet

Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død

Vi kan bytte blikk
og kjærtegn, Veksle ord
og krefter mellom oss
Men du er ikke meg
Og jeg er ikke deg

Derfor kan vi finne frem
til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
en liten stund i tiden

~ Stein Mehren

Forventning

Jeg hører dine føtter løpe lett på stien.
Hjertet mitt slår samme rytme,
bare tyngre, her i kroppens gamle cello.
Gleden virvler,
mine hender slynger månen
ut i rommets stadion.

Ditt ansikt dukker opp i skoogen,
først tåket, så et stjernelys som nærmer seg,
med øynene i skygge. Så er du her.
Vårt møte ligner grantrærs åpne armer,
vårt kyss en rune skåret ut i bark.

~ Harald Sverdrup

Frøposer er magiske - en porsjon lykkepiller som skaper drømmer om sommergleder.

Jo raskere du er til å feste verbale eller mentale merkelapper på ting, folk eller situasjoner, jo grunnere og mer livløs blir virkeligheten din, og jo sløvere blir du overfor virkeligheten, overfor livets mirakler som utfolder seg i og rundt deg. På denne måten blir man kanskje flink, men visdommen går tapt i likhet med gleden, kjærligheten, skaperkraften og følelsen av å leve. De skjules i det tause gapet mellom oppfatningen og tolkningen. Selvfølgelig må vi bruke ord og tanker. De har sin egen skjønnhet - men trenger vi å bli innesperret i dem?

Og alle bøkene han leser- teologi naturligvis, men også eventyr, poesi, vitenskapelig litteratur, filosofi, romaner, vitseblader og det rene søppel - alt bærer preg av av søkende virksomhet. Han bretter eselører både oppe og nede, og han understreker og kommenterer i et avansert system av blått, rødt og sort blekk, med blyant og forskjellige tegn. Hva bøkene enn handler om, forklarer han, kan de inneholde noe som tenner en gnist som kan gjøre bildet av ham selv og verden klarere.

De fleste mennesker har slik hast etter å nå nytelsen at de haster forbi den.

(sitat fra Enten - Eller)

Jeg, Søren Kierkegaard, konstaterer han, trenger ikke å søke meningen med livet utenfor meg selv. Jeg trenger ikke følge noen autoriteter eller tro på noen lære. Jeg kan selv bestemme hva som er rett og hva som er galt. Sannheten om mitt liv er ikke å finne noe annet sted enn i mitt eget indre.

Noen er morgengretten hele dagen!

Og resten av året også!

Sløkkje tørst

Det var nok ikkje ein edelstein,
inga stor, blå perle du fann,

men ein liten glattslipt gråstein
du kan leggje under tunga.

Tonekyss

Tungene våre møtest
i ein skjelvande kyss

så hovudet vert fylt
av søt musikk.

Solkyss

Eg er så lite mogen, så grøn.
Eg raudnar i karmen

i varmen,
når sola tar meg i armane.

Tao beveger seg
til alle kanter samtidig -
det er flytende og føyelig i sitt innerste vesen.

Tao er alle tings opphav under solen:
Og alt strømmer ut

av Ingenting.