Jeg mener de bøkene du legger inn selv. Sitater og bokomtaler fra disse er bare synlig under boken du registrerer, i motsetning til hvordan det var tidligere.
Problem løst.
Fra nå av legger jeg sitater og eventuelle bokomtaler inn under en utgave som ligger inne i nettsidens bokbase og ikke inn under min egen. dersom den er uregistrert..
en viss åndelig sløvhet er visst nesten en nødvendighet hos alle dyktige mennesker, iallfall hos dem som går inn for å tjene penger.
De store oppfinnere og genier ble nesten alltid regnet for tåper, både i begynnelsen og ikke sjelden også ved slutten av sin løpebane.
Det nytter ikke, Trot, å tenke på det som var, hvis det ikke øver noen innflytelse på det som er.
Micawber ventet meg innenfor porten, og vi gikk opp til hans rom i nest øverste etasje, og vi gråt begge to. Han besvor meg, husker jeg, høytidelig å ta lærdom av hans skjebne og merke meg, at hvis en mann tjente tyve pund om året og brukte nitten pund, nitten shilling og seks pence, ville han være lykkelig, men brukte han en og tyve pund, var han fortapt.
Uten evne til å falle for fristelse, ingen frihet. Og uten frihet ingen godhet.
Den del av verden man har best kjennskap til, men som samtidig er mest ubehagelig å undersøke, er en selv.
Lidelse er ikke bare forbryterens og feiltagelsens pris. Den er også porten til en ny eksistens.
Jord og mold, frø og spirer, lukten av vår og blomsterdrømmer!
Nei, døm ikke vårt folk etter hva det er , men etter hva det ønsker å bli.
Behovet for å være alene er helt elementært hos mennesket, like elementært som behovet for å drikke og spise.
Før havnet sitatene vi skrev under én og samme bok. Slik er det ikke lenger. Er det mulig å få det tilbake?
For så fort jeg får penger, skjønner De, da får jeg straks ord på meg for å være et orginalt menneske. Det mest gemene ved penger er nemlig at de til og med gir en talenter. Og det kommer de til å gjøre til verden går under.
motene er som menneskene. De kommer, ingen vet når, hvorfor eller hvorledes; og de går bort, og ingen vet når, hvorfor og hvorledes.
Han dro henne til seg, hvisket noe i øret og kysset henne. Da jeg så mor lene hodet sitt mot hans skulder, visste jeg at han kunne forme hennes bløte natur som han ville, like godt som jeg nå vet at han gjorde det.
«Vakker er den som vakkert tér seg».
Mitt barn
Ordene jeg ville sagt deg
da du lå på maven min for
aller første gang.
Jeg kunne ikke finne dem.
Ordene jeg ville brukt
for å beskrive følelsene mine
da blikket mitt møtte ditt.
Jeg kunne ikke finne dem.
Ordene jeg ville brukt
da munnen din fant brystet mitt,
og du drakk begjærlig.
Jeg kunne ikke finne dem.
Til slutt fant jeg ordene i
øynene dine.
En flik av evigheten.
En bønn
La meg være trygg nok til
å la deg ha dine egne drømmer
å la deg sette dine egne spor
La meg ha kjærlighet nok til
å elske deg for hva du er
ikke for hva du gjør