Jeg har lest de aller fleste bøkene jeg husker fra min barndom til mine barn. Det er noe eget ved det, gode minner og opplevelser. Jeg må innrømme da jeg som voksen skulle lese billedbøkene, så husket jeg ikke så mye av teksten eller innholdet men bildene. Jeg husker spesielt bøkene om Jason, "Jan og Julia" og de fleste av Astrid Lindgren sine bøker med tegninger i. Jeg vil absolutt si at disse gamle billedbøkene har noe for seg også i dag, selv om mye kanskje er litt utdatert (Elsa Beskow har nydelige tegninger i bøkene sine men jeg må si at teksten av og til kan være noget streng, der er det ris og klaps og så videre, men det er jo skrevet i en tid som dette var vanlig å gjøre), men ofte synes barn at "gammeldags" er spennende å høre om. Jeg har i alle fall ikke fått noen klager fra mine barn da vi har lest disse "gamle" bøkene.
Nå synes jeg det er spennende å lese både nye og gamle billedbøker, så her slukes alt. Gubben og katten-bøkene ("moderne" billedbøker) har fantastiske bilder, ungene vil gjerne bla i boka etter at boka er ferdiglest for å se mer på bildene (og det gjør også jeg, hehe).
Hun sier jeg er pen når jeg smiler, jeg veit ikke om det betyr at jeg er stygg ellers, men passer på å strekke ut leppene.
-Skalldyraften. Først humrer man litt. så reker man litt rundt, og så krabber man til sengs.
Det er noe annet enn evigvarende dansk flatmark oversvømt av grineunger med Legoland-abstinenser og feriehysteriske foreldre i pappvinrus.
[...] Så lenge han fikk sitte her sammen med en som hadde hemmeligheter i håndleddene og sanselighet i smilet.[...]
Først å bli klar over sin egen utstråling, og så holde den tilbake. Låse den ned. Avsensualisere den. Normalisere den. Snakke den i hjel. Gjøre alt til samtaler og ord. Få livet til å dreie seg om nedlegging av sylteagurker. Gjøre det hele så hverdagslig at en mann til slutt fikk følelsen av å være gift med sin egen svigermor.
Han visste ikke hvorfor vakre kvinner sjelden kunne lytte, verken lytte eller si noe interessant, kanskje hadde de nok med sin egen skjønnhet. Stort sett syntes han det ble som å kommunisere gjennom filtre av sminke, posering og flatterende uttrykk
"Morgen i Jenin" er en av mine klare favoritter, men så er jeg litt mer enn vanlig interessert i Israel-Palestina konflikten. Harry Hole ble jeg litt vel lei en gang i tiden, og har ikke greid å ta opp tråden igjen, men registrerer at den nye boka til Nesbø har fått svært bra kritikker både her inne og ellers, så kanskje jeg gir ham en ny sjanse en dag.
"Snøbarnet" har jeg styrt unna jeg også, mye fordi jeg ikke er altfor begeistra for det overnaturlige. Noen ganger kan mangel på valgmuligheter være bra. Line Merethe Nyborg skal jeg lese litt om.
Bøker som ser bra ut i bokhylla har ikke unngått min oppmerksomhet heller. Etter at jeg fant dette nettstedet har mange av de heldigvis blitt lest også.
Det har du rett i, og Paul Auster er definitivt verdt å stifte bekjentskap med. Han er ikke bare en god forfatter, men det jeg har sett og lest om han, gjør at han også fremtrer som et varmt og sympatisk menneske.
Herlig :) "Wonderboy" og "Verdensmestrene" har jeg stående i hylla. Langeland er for meg et uskrevet blad og gleder meg til å lese bøkene hans.
Jeg hadde ikke hørt om noen av de bøkene du nevner her, derfor er det så fint at vi kan dele erfaringene våre :)
Sommeren for to år siden traff jeg på en som kjente begge gutta godt, og han var ikke tvil om at de er skyldige, uten at jeg nødvendigvis legger så stor vekt på det utsagnet.
Mener du "Et mord i Kongo" gir et virkelighetsnært bilde av hva som virkelig skjedde?
Hvis et menneske vil være virkelig tilstede blant sine omgivelser, må han ikke tenke på seg selv, men på det han ser. Han må glemme seg selv for å være tilstede. Og utfra den glemselen oppstår hukommelsesevnen. Det er en måte å leve livet på slik at ingenting går tapt underveis.
Alt lot til å gjenta seg. Virkeligheten var en kinesisk eske, en uendelig rekke av bokser inne i bokser. For igjen, i den mest utenkelige sammenheng, hadde temaet dukket opp: den fraværende farens forbannelse.
John Steinbeck er etter min mening en av USAs beste forfattere ever. Paul Auster er absolutt verdt å prøve. "Usynlig" har jeg også på leselista, og gleder meg til å lese den.
Interessant. Jeg ser at den er ansett for å være et av verdenshistoriens mest berømte verker, men jeg må innrømme at den var ukjent for meg. Takk for tipset, jeg skal lese litt om "Fyrsten" og forfatteren.
Jeg velger å trekke frem én av bøkene jeg har lest denne måneden. Ensomhetens grunn av Paul Auster. Her skriver han om sin egen far, og hvordan mangelen på hans tilstedeværelse har preget ham selv både som menneske, far og forfatter. Etter farens plutselige død leter han etter svar på denne gåten, og snubler over en gammel drapssak som forklarer mye av farens personlighet. Ikke bare skriver han godt, men han berører temaer jeg kan kjenne meg igjen i, og jeg ser virkelig frem til å lese flere av hans romaner.