Bokelskere.no

De fleste pedofile synes ikke de har begått noen forbrytelse. De mener til og med at de tilfredsstiller barnet.

Oppvokst på surmelk, og et levende bevis på hver eneste slurk.

(Fra novellen Guvernørene i Wyoming.)

Du ville kanskje likt guvernør Moonlight - han hatet de store ranchene, godtet seg over gutta som bukket under vinteren 1886. Han ville ha små gårder - bitte små frimerkegårder - langs elver og bekker. Sånne bedritne ranchen på 650 mål som øststatsfolka hadde på knappenålshodene sine.

(Fra novellen Guvernørene i Wyoming.)

Det der er Doc Osborne, den første guvernøren for Demokratene. En lynsjegjeng hengte Big Nose George Parrot en gang i 1870-åra. Doc fikk tak i liket, flådde det, garvet huden og fikk laget en toalettmappe og et par sko. Hadde på seg skoa under innsettelsen. De lager ikke sånne demokrater nå lenger.

(Fra novellen Guvernørene i Wyoming.)

For i kjærligheten får man virkelig se seg selv i ferd med å bli en annen.

Spørsmålet er om ikke vi, blant alle de millioner av dyrearter på jorden, innehar verdensrekorden i umenneskelighet. Til tross for at det er vi som liksom skal være menneskelige.

Jack, du kjenner meg. De eneste reisene jeg legger ut på, er når jeg går rundt kaffekanna for å leite etter håndtaket.
(Fra novellen Brokeback-fjellet)

Mannen var like bred som han var høy og dyp, en Rubiks kube med føtter.

They carried all the emotional baggage of men who might die. Grief, terror, love, longing - these were intangibles, but the intangibles had their own mass and spesific gravity, they had tangible weight. They carried shameful memories. They carried the common secret of cowardice barely restrained, the instinkt to run or freeze or hide, and in many respects this was the heaviest burden of all, for it could never be put down, it required perfect balance and perfect posture. They carried their reputations. They carried the soldier´s greatest fear, which was the fear of blushing. Men killed, and died, because they were embarrased not to. It was what had brought them to the war in the frist place, nothing positive, no dreams of glory or honor, just to avoid the blush of dishonor. They died so as not to die of embarrasment. They crawled into tunnels and walked point and advanced under fire. Each morning, despite the unknowns, they made their legs move. They endured. They kept humping. They did not submit to the obvious alternative, which was simply to close their eyes and fall. So easy, really. Go limp and tumble to the ground and let the muscles unwind and not speak and not budge until your buddies picked you up and lifted you into the chopper that would roar and dip its nose and carry you off to the world. A mere matter of falling, yet no one ever fell. It was not courage, exactly; the object vas not valor. Rather, they were too frightened to be cowards.

Så pen som dette er jeg ikke i virkeligheten, sa han. Etter noen glass med vin er jeg veldig retusjert.

Han lurte på om de troende kanskje hadde en glidelås på brystet, som de kunne trekke ned, slik at Gud hadde fri bane inn til hjertet. For det hadde han ofte hørt. Du må åpne opp for Gud.

Jeg måtte alltid sette på alarmen hvis jeg skulle lese før jobben, ellers kunne det skje at flere timer var gått uten at jeg hadde sett opp en eneste gang.