Den beste måten å få et arbeid til å virke vanskelig på, er å utsette det.

hehe der er mange meldinger dersom man våger å gå rundt å kikke på gravstener på kirkegården. Men man går ikke i kø.

Akkurat det kan jeg nok ikke bedømme her jeg sitter hehe.

hehe tålmodighet er en dyd som er en mangelvare!

Du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knytte skolissen, og når du har gjort det, stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede?

Håper du holder ut. Ja, den er spesiell, men du verden så god.
Det er ei bok jeg sent vil glemme, den har et meget uvanlig tema, å kjøpe døde sjeler.

Hva hjelper det å være intelligent hvis man ikke er riktig klok?

Glede kommer i små posjoner, sorger kommer i kontainere.

De kalles problemer men heter utfordringer

Glede er smittsomt, vær smittebærer

blanke

The road not taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Robert Frost

klabbe

Hjemkomst til havet

Som den fortapte sønn
vender jeg tilbake til deg, hav.

Du som skremmer idyllene langt inn
i lunkne fjordbotner, viker og poller
fordi du er altfor kongelig for lystseilere,
påhengsmotorer og festivalfiskere.

Uten å blunke svelger du sola
som en rå eggeplomme til kvelds,
og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,
stinne av regn og uvær, en våt klut
mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

Mot horisonten som et diadem om pannen
skriver du dine salte brev til kysten.
Land forvandles,
dyr og mennesker kommer og går.

Bare du
lever tilbaketrukket, klodens
blå øyne mot stjernene og evigheten.

Hvis jorden har sjel
Svømmer den i deg.

Kolbein Falkeid

Fortsetter der du slapp med

krabbe

Krubbe har jeg aldri hørt, krybbe derimot er alment kjent. Tror det har med dialekter å gjøre igjen.

ok, trodde det var alment kjent.

Jeg sa vi skulle bruke vanlige norske ord som vi finner i en bokmålordliste, hvis ikke blir det håpløst i mine øyne.

Hva er det for noe?

Den var til Kirsten ikke til deg.

klubbe

skubbe

busker