Ein skal ikkje gråta fyre ukomen Skade.

Du har glemt tittel og forfatter, Tommy.

Litt om Mark Twain:

Samuel Langhorne Clemens alias Mark Twain (1835-1910) amerikansk forfatter, aller mest kjent for Tom Sawyer (1876) og Huckleberry Finn (1884).

Navnet «Mark Twain» stammer fra den tiden han jobbet som los på hjuldamperne på Mississippi-elven. "Mark twain" var et rop losene brukte når de loddet dybden, og det betydde at dybden var 2 favner (ca. 2,7m), og da var det trygt.

Det sies at Twain ikke var fornøyd med den fortjenesten han fikk av bøkene sine, og han slo seg sammen med mannen til sin niese og startet forlaget: "Charles L. Webster & Co i 1884. Men elleve år senere gikk de konkurs, og han tapte hele sin formue, i tillegg til at han ble sittende med en stor gjeld.

For å dekke inn gjelden, dro han ut på omfattede opplesningsturnéer, og skal visstnok ha greid å tilbakebetale alle kreditorene sine. Beundringsverdig.

Ja, jeg kom bare med min opplevelse, og vi bokelskere her inne vet hvor forskjellig vi kan oppfatte bøker. Jeg har lært meg at det er mange ting som spiller inn.

Det er mange år siden jeg leste boken. Husker at jeg likte boken veldig godt.

Har prøvd å søke på nettet etter Fud, men finner ingenting.

Du ble nysgjerrig, skjønner jeg. Jeg håper du liker den like godt i dag som du gjorde før:)

"Mitt liv - forsøk på en biografi" er tittelen Trotski satte på boka som han skrev mens han var innlagt på Oslos kommunale sykehus.
Her fikk jeg presentert et innblikk i livet til mannen som har gitt navnet til trotiskmen, det bygger på hans kritikk av Stalins politikk i Sovjetunionen og hans idiologi.
Trotski var en marxistisk og revulosjonær politiker og beskriver sitt vennskap og det politiske liv med Lenin.
Han ble tidlig arrestert for sin politiske virksomhet, forvist til Sibir, satt nær 3 år i fangenskap og ble landsforvist.
Han og kona levde et omflakkende liv både i Sovjet og mange andre steder i utlandet.
En meget interessant og lærerik bok.

De to årene mine som FNs spesialutsending til Afghanistan vil bli stående som de mest slitsomme i mitt liv. Slik åpner boken til Kai Eide. Årene Eide snakker om er fra 2008 til 2010.

Jeg har sjelden lest en mer åpen og ærlig bok om det politiske spillet bak kulissene i en konflikt. Boka er skrevet med en dyp kjærlighet til menneskene og til landet, og Eide legger ikke fingrene i mellom når han kritiserer det internasjonale samfunnets manglende evne til å lytte til og forstå det afghanske folket.

Som han skriver så blir strategier og beslutninger tatt tusenvis av kilometer unna der menneskene i dette krigsherjede landet lever.

"Nærhet og forståelse skapes ikke ved sporadiske besøk av tungt bevæpnede militære." s 9

"I en rapport publisert så sent som i januar 2010 skrev den etterretningsansvarlige generalen i ISAF at de internasjonale styrkene i realiteten verken visste hvem opprørsbevegelsen var, hva som drev den eller hva lokalbefolkningen tenkte." s 9

Etter hvert kom han også i konflikt med landets leder, president Karzai, fordi han ga uttrykk for og savnet en politisk vilje på landets vegne, hvor de fleste er opptatt av lokale interesser og lokal tilhørighet.

Eide påpeker også at Afghanistan har en ung befolkning, hvor frustrasjonen øker år for år, fordi de ikke har forventninger om et bedre liv. Samtidig ser de at deres egne ledere beriker seg og sine ved å sette lov og orden til side.

Det finnes ingen enkle løsninger, ingen enkle strategier i denne langvarige konflikten, men Kai Eide tør å ta noen upopulære konfrontasjoner og standpunkter. Jeg opplever han som en klok og reflektert mann.

Anbefales for de som ønsker å lære mer om Afghanistan.

Klårt i Nord gjerer varm Sol; klårt i Sud gjerer våt Fud; klårt i Vest er alltid best.

Jeg har både "I sverdets tid" og "Kongedrapene" i bokhylla. Veldig spent:) Har du gjort deg noen tanker eller er det for tidlig?

Det ble stille et øyeblikk. En trøstesløs, forvirrende stillhet. Så tok den klare, lave stemmen til dommeren tråden opp en gang til.
- Og så går vi et skritt videre. Men først må jeg fortelle, hvordan jeg selv er kommet hit. Han tok opp et brev av lommen og kastet det bortover bordet.

"Ti små negerbarn" av Agatha Christie.

"Pantebud" står det at han er i min bok, og boka er fra 1962.

Omtrent like vanskelig å svare på som hva som er morsom litteratur for voksne. Vi har jo ulik humor, men du kan ha rett i at det ikke er så lett å finne morsomme ungdomsbøker - de er ofte alvorlige. Triks av Bjørn Sortland syns jeg er morsom, og kanskje Aldo Monrad-bøkene av Arne Berggren kan være noe?

I dag så finner jeg stor tilfredsstillelse i å loggføre bøker med anmeldelse, dato for kjøp, pris, lest, terningkast, osv.

Jeg har både en ordning som jeg putter bakerst i boken, i tillegg til en årsoversikt over bøkene jeg har lest.

Dette er imidlertid nytt av fjoråret. Tilbake i tid husker jeg svært lite av bøker jeg har lest, derfor synes jeg loggføring er både viktig og morsomt.

Tittel? forfatter?