En slags oppfølger til Mehlers Land of Osiris hvor han utforsker temaet religionens oppstandelse og senere hvordan farao Akhnatons filosofi ble noe rotet til og oppsto som dagens jødedom som da har gitt opphav til hhv. kristendom og islam. Det er interessant og lese at muntlig tradisjon hevder at den jevne egypter ikke hadde organisert religion før bare noen få tusen år fkr. Før det trengte ikke menneskene prester eller sjamaner for å gå sitt ærend til det spirituelle.
Snus opp Knudtsens andre sci-fi novellesamlinger også, mye interessant lesning der, men fortsatt med en lett understrøm av politiske sleivspark :)Tenker da på Pandoras Planet og Tryllekunst. Ellers vender forfatteren ofte tilbake til den røde planet i senere science fiction bøker og noveller.
Jeg har sanket inn flere Sigurd Hoel bøker, det er herlig å få overraskende gode leseopplevelser. Før jeg begynte å lese bøker av Hoel var han "kun" en av mange norske forfattere. I den senere tid har jeg oppdaget flere gode bøker fra de litt "glemte" norske forfatterne, en annen jeg også har oppdaget er Sigurd Christiansen.
Her er der bare å ta fatt :)
Takk for tonen
Du er i den
kor eg er, er Du
Alt i Det
er meg
Songen er
ditt hjarta
Ord er dine
Ord blir mine
englar skriv
haråut utan strenger
syng
Tonan fløymer
kjelda gøymer
son
i ævetider
Gundrun Brauti Knutslid
Alle Handverk hava sin Kunst.
du er også en natteravner hehe.
Det er faktisk sant. Prøver å få med meg positive ord i min daglige tale. Som student lagde vi lister over positive og negative ord. Det har jeg tatt med meg videre.
Lengtar -
det upprinnelege
har fanga meg
Når skyene tømer regnet
utover hagen,
velgjerande vaskar
hendene til ny teneste
kjenner eg meg lukkeleg
Trø varleg kviskrar livet
blomane søv
om ei liti tid
vil nyfødd ange
fylle nye morgonar
Stråi bøygde
av nattedropar
lyfter seg
helsar som om det
var fyrste gong
Har nokon vildra seg inn?
nei, eg lånde i min lengtings tvil
dei tok min hug
då frøet fann jordi
Gundrun Brauti Knutslid
Mediene utvikler seg - fjernsynet er mye bedre i dag enn for hundre år siden.
Ukjent
Bigami er å ha en kone for mye. Monogami er det samme.
Oscar Wilde
Svar aldri på et anonymt brev.
Yogi Berra
En kjølig, nesten skoddefri kveld.
En hakkesprett hugger i furutreet.
Du lytter like stille som vannet
nesten svalt bakom grendens åsrygg.
Et vidt utsyn over vitende,
lavmælte landskap som tenner deg
uten kraft efter fortvilelsen,
en tung avsidig maktesløshet
som det bunnfrostne fjellvannet
og en skremmende og tom himmel.
Og barmhjertigheten når deg,
en Franciskus som støter mot
den skitne triumfens opptog
hvor de vilkårlige ordene er
uttrykksløse som noen islagte
kvister inntil en jerntrapp.
Odd Abrahamsen
Store Ting hava litet Upphav.
<<Hun er ikke privat, men dypt personlig.>> Det er det tryggeste en anmelder eller leser kan lire av seg. Et korrekt, men sløvende lirumlarum som kan virke både feigt og skinnhellig. Hvor fattig ville ikke litteraturhistorien vært hvis hver dikter hadde agert som sitt eget privatlivs Securitas-vokter? Hvor distansert og tamt ville ikke språket vært hvis jeg'et alltid snek seg ut av sin egen beretning? Og hvor mye farligere, bokstavelig talt, ville ikke privatlivet vært hvis ingen våget å åpne dørene på vidt gap og beskrive uhumskhetene som kan foregå der inne. De som alltid har levd i beskyttet harmoni, eller som ikke tør annet enn å vise verden sin velpussede fasade, kan opphøye privatlivet så mye de vil, men da må de vite at de gjør det på bekostning av alle som lever i privat utrygghet og lider under den uartikulerte ensomheten ved det.
Det finurlige med skrivekunst, samme hvilken sjanger den slår til i, er at kunsten visker ut skillet mellom deg og det du leser slik at det leste blander seg med dine egne minner; på den måten kan du feilhuske en hel bok. Feilhusking er fint. Veldig fint. Feilhusking er det som på skrivekusspråket kalles leserens medskapende kraft. En annens fiktive skriftbilder trenger inn i de høyst private opplevelsene dine.
<<Et liv er ikke det som har hendt et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det.>> Det er åpningssetningen til den aldrende forfatterens selvbiografi Leve for å fortelle.
(Om Gabriel Garcia Márquez.)
Ikke for min del, men jeg har så langt ikke funnet noen norsk bokserie innenfor mine genre. Ikke at jeg har lett så veldig heller :) Men Dresden Files av Jim Butcher f.eks. deler jo en del med ymse serier. De er jo noe av inspirasjonskilden for karakteren Harry Dresden. En del krim noir privatdetektiv, en del trollmann av Gandalftypen og resten bare Harry selv:)
Ja, dette var ei skuffende bok, fort lest og dessverre fort glemt.
Han har heldigvis skrevet mange andre bøker som er knakende gode, med flotte skildringer til stor glede for bokelskere.
Hvis du trykker F5 like etterpå du har lastet opp nytt profilbilde så skal det erstatte det gamle. Husk på å lagre profilen din før du går ut av innstillinger.
Det må være rom for alle. Det er ikke alltid man leser "seriøs skjønnlitteratur", for det blir for ensformig og kjedelig. Synes du skal være stolt jeg, for du har prestert å skrive bøker som selger. Å se ned på serieromaner anser jeg for snobberi.