Ein minnest myket og gløymer meir.

Ja, det er egentlig et fint ord som kanskje har gått litt i glemmeboka hos folk flest.

Når det gjelder Siri Hustvedt, så ville jeg heller holdt en knapp på Det jeg elsket, den står på mange boklister og har fått gode kritikker her inne. Det jeg elsket har jeg i hylla og gleder meg til. Sommeren uten menn går nok ganske fort i glemmeboka.

Jeg ble nysgjerrig og lot Siri Hustvedt snike i lesekøen min, og jeg må medgi at jeg ble ikke over meg av begeistring for denne boken. Jeg synes den var i overkant oppstykket, selv om forfatteren har gjort et poeng ut av akkurat det. Liker ikke når det hopper altfor mye frem og tilbake i tid uten at det er avsnitt.

Historien interesserte meg lite, og jeg opplevde at det var mange partier, referranser, ol. som jeg ikke forsto noe særlig av. Mange av tankene og følelsene til Mia kan jeg imidletid kjenne meg igjen i uten at jeg tror jeg er spesielt gal. Det var det eneste som trakk opp karakteren for min del. Terningkast fire.

Tenker at vi trenger noen mindre gode bøker innimellom, uten de ville vi ikke satt sånn pris på de som faller i smak.

Den overraskende slutten, skjønner jeg ikke helt.

Jeg er nok en av de som vier dette nettstedet i overkant mye tid. Det har blitt litt bedre, trøster jeg meg med.

Det har jeg også. Legger til en anmeldelse av boken jeg fant på nettet.

Det høres ut som en sannsynlig forklaring, ja. Takk!

I tilfelle du ikke har lest den, har jeg lyst til å anbefale Dråper i havet av Odd W. Surén. Godt språk og god humor, i tillegg er det en kort roman.

Han virker ikke spesielt sympatisk foreløpig, nei.

Det var forresten en ting jeg lurte på mens jeg leste, og det var hva en barberbok er for noe. Han har en barberbok med seks billetter som han vil selge. Jeg har hørt om barberkoster, -skum, -krem, -høvler og -kniver, men denne boken med billettene er et mysterium. Kanskje du eller noen andre her vet hva det er for noe?

Du har rett i at han virker ensom, men jeg er slett ikke sikker på at det er selvvalgt. I en tidligere diskusjon om Sult tolket en bokelsker det som om sulten ikke bare gjelder mat, men også at hovedpersonen sulter etter kjærlighet, vennskap og fellesskap. Jeg tror han er inne på noe der.

SPOILER Jeg oppfatter også slutten som et skifte av perspektiv hvor han ikke lenger ser tilbake, men snakker om en planlagt fortsettelse. Kanskje Fjord, på tross av sitt "utenforskap", også er et barn av sin tid. Og hvis 80-tallet er tiåret hvor det er lite interesse for politiske diskusjoner og stor sans for materielle verdier og lettvinte løsninger, så er kanskje dette den mest nærliggende slutten for ham? Og den er vel heller ikke uten ironi...

Mange gode kommentarer under her, så det er vel ikke så mye å føye til. Hovedpersonen er usedvanlig labil og skifter hyppig sinnsstemning. F.eks sier han at han drev om uten bekymring for nogetsomhelst og vugget meg sorgfrit frem og tilbake blandt andre lykkelige mennesker; luften var tom og lys og mit sind uten en skygge. Men så møter han en bekjent som knapt hilser før han skynder seg forbi og tydeligvis ikke vil snakke med ham. Han begynner da straks å irritere seg over en halt mann som han like før hadde følt medlidenhet med. Han mener det er denne mannen som har ødelagt hans lyse stemning, og synes plutselig han ser ut som et stort humpende insekt. Overfor flere han møter skifter han fra gavmildhet og velvilje til ondskapsfullhet.

Midt oppi det tragiske, ler jeg godt av hans mange påfunn. Som f.eks. den elektriske salmebok og Happolati som du nevner lenger nede i tråden. (Nå vet vi hvor ideen til iPad kom ifra, eller...?) Og når han skriver om insektene som setter seg fast på papiret og forstyrrer ham og stritter imot når han prøver å blåse dem bort: De små bæster lægger sig bakut, gjør sig tunge og stritter imot så deres tynne ben bugner. De er slet ikke til å flytte av flækken. De finder sig noget å hake sig fast i, spænder hælene mot et komma eller en ujævnhet i papiret og står uryggelig stille sålænge til de selv finder for godt å gå sin vei. For et syn! Dette alene er nesten god nok grunn til å lese boka!

Ellers visste nok Hamsun mye om hvordan det å sulte virker inn på både kroppen og psyken. Han sultet jo selv både i Kristiania og da han satt i København og skrev Sult.

Det blir litt vanskelig å anbefale bøker når jeg ikke vet verken kjønn, alder eller hvilke bøker du liker. Siden det ikke er noen slike opplysninger på profilen din, så bør du nok si litt mer om hva du er ute etter.

Det gode kjem ikkje for ofta.

Varierer, sjelden hver dag, ca annenhver dag eller noe kanskje? Hvor lenge av gangen varierer også veldig mye. Har jeg ting jeg vil skrive om bøker jeg holder på med f.eks. blir jeg jo her en stund. Innimellom dukker det også opp diskusjoner rundt bøker jeg virkelig brenner for, så da hiver jeg meg på disse :)

Man må kanskje være litt ekstra stor fan for å like denne, men Harry kommer jo tilbake til de levende. Og vinterdronningen vil ikke gi slipp på ham som sin ridder, så det kan fort bli æksjn igjen i neste bok:)

Ja, Dresden Files er et artig bekjentskap:)