Uansett hvor mange ganger jeg skal svare så holder jeg nesten på å trykke varsel. Irriterende. Kanskje har det noe med den innebygde vanen. Stilmessig ser det jo flott ut.
Synes det virker litt merkelig dersom det gjelder skjønnlitteratur for det synes jeg at man skal nyte. Når det gjelder faglitteratur så pleier jeg å sette fingeren på midten og dra den nedover teksten. Da pleier kjerneord/uttrykk fange øynene fort.
Ja, når du sier det. Mener å huske at varsleknappen sto helt til høyre og at den var rød.
hehe første gang jeg skulle søke gikk jeg fem på. Ble forvirret og bladde nedover og til min store forbauselse var søkefeltet for diskusjoner nederst. En annen ting som jeg er nær ved å gjøre hver gang jeg skal lagre en melding er å trykke på varsel. Skulle ønske at varsel og svar byttet plass.
Han forteller gladelig sin versjon
ivrig, til første og beste person,
men dessverre uten å teste
om den første er den beste.
Ein fær taka det sure med det søte.
Søkefeltet for diskusjoner, lister og sitater står aller nederst, og nås enklest ved å trykke END.
Det var herlig lesning på morgenkvisten,hehe.
Takk for at du delte historien med oss her på bokelskere, den var knakende god :)
Dine "ansatte" har vel også lest dette, så nå må du bare håpe på at de tar det til etterretning.
Møllen fanges av lys, fisken av agn; et menneske av begjær. - Oldindisk
Du løfter meg opp igjen
hver gang
jeg faller ned.
Ned i mine såre tanker.
Der fortvilelsen
er bunnløs,
og sårene stadig sprekker.
Der fargene er mørke, uten nyanser.
Der tusen hender finnes.
Du hjelper meg
til å heve blikket igjen,
til å stå oppreist over
skammens sorte dyp.
Til å
møte blikket ditt igjen,
og bare se
dyp kjærlighet.
En gang
vil jeg kanskje klare
å plassere hvert sår i den skuffen
der de hører hjemme.
Da vil jeg først
bli
fri.
K.B. -98
Uansett så må han levd under frykt å bli oppdaget. Noe som reduserer livskvaliteten.
Det var koselig og morsom underholdning. Latteren satt løs.
Hvilken som helst sandstrand er flott, praktfull og vidunderlig når man går fire hundre meter på den.
En sandstrand er totalt jævlig når man går fire kilometer på den,
Jeg så bort på Jyrki. Det er ikke mulig å såre ham dypere enn å kalle ham for turist. Neseborene hans utvidet seg, og med den bratte nesen sin så han et øyeblikk nesten ut som keaen. Rangeren fortalte at keaene lever bare på tusen meter og høyere. Og de er utspekulerte og ekle som fy.
Snoren sang i frosten da søstrene tok på den, og forklærne som de hadde hengt til tørk hadde klamret seg inntil hverandre i kulden, og var sammenvevde og stivfrosne.
Klar ventande kveld
Denne natta ville
fyrste frosten kome
Vi sat under lauvfallstrea
som kransa den store kyrkja
Lyset frå lyktene trekte ned
gjennom det gule lauvet
slik honning søkk i varm mjølk
Ein annan stad sov mjuke born
med opne hender opne munnar
Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga “Søkk”, Samlaget 2008
Gulroten gikk i det rivjernet der,
vekk på 1-2-3.
Kålroten, som stod altfor nær,
ble revet med.
Der kann vera hardt Skal på ein mjuk Kjerne.
Det er ikke godt at være ung og have meget Liv i sig, som kan lide! Jeg siger Dig, at det er som med Tænderne; det er ikke Fred, før man har dem alle i Bordskuffen.
Når jeg nå har tenkt meg litt om. Når bøkene allerede har blitt utgitt som innbundet og heftet - så blir de igjen utgitt heftet som inngår i Cappelen Damms krim, som har egen webside. Jeg har ikke funnet bøker jeg har kjøpt igjen her må jeg innrømme