På bergstaden.org kan jeg lese at arbeidsåret var delt inn i 13 måneder og hver måned hadde 28 dager.

Det er fremdels sterk kulde, og frosten har bite seg fast over landskapet.
Da Kiempen var død og skulle føres ut av huset i mørket ble det saget hull i veggen i huset på Kiempeplassen. An-Magrit hjalp selv med å tømre det igjen.
På side 193 blir det spurt: "Fantes det noen mening skapt i å føre en død mann ut gjennom et utsaget hull i veggen?"
Dette er nok en gammel skikk som ble gjennomført flere steder i landet.
I mitt barndomshjem fant de i fjor tydelige spor av utsaget hull i tømra bak kledningen i 2 etg. da ytterveggen ble renovert.
Det var nok en fornufting ting å gjøre, for jeg har aldri merket at noen har "gått igjen" der, så takk til mine forfedre :).

Det er helt individuelt. hehe man formes hele tiden og noen ganger føler man har kommet i en heksegryte og da er det ikke mange skarpe kanter igjen.

Nei, vi får ikke bare lekser på skolen. Livets skole skal være litt humpete og tøff til tider for at vi skal vokse å lære underveis. Det må være svært få som lære under bare medvind og andres feil. Det sies at man ikke utsettes for mer enn man tåler, selv om grensene blir testet.

For å komme til kilden, må man svømme mot strømmen.
Stainlaw Jerzy Lec

Jeg så reklamen fra Norli og ble veldig forundret at de bruker salg tilknyttet Dagblad - forstår ikke denne koblingen.

Ja jeg har lagt merke til at de også selger andre ting enn bøker. Sløser ikke tiden med å irritere meg med det. Bokklubben har gode boksalg til rimelig pris fra tid til annen. I tillegg har jeg funnet noen spesielle engelske bøker jeg ikke har funnet hos andre nettbutikker, også norske. Er også flink til å avbestille bøker. Så sum summarisk er det en hendig nettbutikk. :) Kirsten

Segner veksa, når dei koma på Viddi.

Å ja, den plata ble mye spilt! Synd Rotmo har tapt seg mye siden den gang...

Dette var interessant! Og både nyperosen og An-Magritt er jo nøysomme planter med både skjønnhet og torner :)

En mørk morgen kan bli en lys dag.
Ordtak

Det var nok ikke tilfeldig at Johannes plantet en nyperose på gården til Kiempen og An-Magritt. I gammel tid var den blant annet et symbol på kjærlighet. Og nyperosen er Trondheims kommuneblomst. Det fins flere viltvoksende arter nyperoser i kommunen (f.eks. kanelrose og kjøttnype).

Trondhjemsrosen er en stilisert utgave som henter sine trekk fra disse. Allerede i middelalderen ble blomsten brukt i symbolsk form, bl.a. som Olavssymbol, muligens som en gjengivelse av rosevinduet på Nidarosdomen.

På 16-1700-tallet kom den i bruk i flere laugsmerker, f.eks. for murerne, bakerne, gullsmedene og smedene. I kommunal sammenheng er det kjent at trondhjemsrosen fra 1689 ble brukt av brannvesenet. På 1700-tallet dukket den opp i byens segl i stedet for de tre hodene, i 1930 tok Trøndelagsutstillingen i bruk rosen og i 1989 ble den en del av byflagget.

Rosen har fra oldtida vært et kjærlighetssymbol. I antikkens mytologi spirte den fram fra Adonis’ blod som et symbol for gjenfødelse og kjærlighet bortenfor døden, i kristen symbolikk er den knyttet til Kristi blod og symboliserer den himmelske kjærlighet.
Den stiliserte Trondhjemsrosen.

Design: Møllers gullsmedforretning
Som en "blomstenes dronning" kan den også stå for himmeldronninga Maria og for jomfruelighet og uskyld. I middelalderen ble rosen - som har fem kronblader - sett på som et symbol for menneskets fem sanser. Den står dessuten for fortrolighet (uttrykket "sub rosa", under rosen, dvs "i fortrolighet" stammer fra de utskårne rosene som var vanlige på skriftestolene).

Vi finner den i Luthers segl og i en rekke adelsmerker både i England og Tyskland. Den gamle romerske rosefesten "Rosalia" var en dødskult som ble feiret mellom 11. mai og 15, juni fra det 1. århundre e. Kr. Denne skikken er ført videre i den italienske pinsedagen "Domenica rosata". Kanskje burde vi feire en rosefest på tidligsommeren i Trondheim også?

Rosebuskene har hatt bred anvendelse i det praktiske liv: Blomstene har vært brukt som brennevins- og vinkryddder, til syltetøy og parfyme. Nypene har blitt brukt til syltetøy og vin, og i brød når kornavlinga var dårlig. Greinene er harde og har vært anvendt som rivetinder og uthulet til lunter.

Flere steder er den kjent som kalendermerke, f.eks. på Frosta der man sa at den blomstret når det var "sju vekka igjen til skuronna". Blomsten er velkjent blant kommunens innbyggere, også som hageplante og i parkplantinger (særlig rynkerose Rosa rugosa).

Den stiliserte trondhjemsrosen er en kopi av den engelske Tudor-rosen.

Hentet fra trondheim.com/trondheimsrosen.

frukt

Dråpar sprett frå elva
og vert til sprø is langs kantane
Innanfor er eit landskap for snø

Eg går over markene i ei blå kåpe
På armane ber eg tunge korger
fulle av vinterfrukt

Når våren kjem
vil spora mine smelte fyrst av alt
verte til grøne opningar i snøen
Noko kjem til å vekse der

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Og vil nok fortsette å være i all fremtid.

Så bra! Gleder meg til jeg forhåpentligvis får barnebarn selv en dag.