Jeg ble nettopp ferdig med boka til John Irving "En bønn for Owen Meany". Jeg ble så reven med at jeg har sittet opp seint om kveldene for å lese. Det er den beste av Irving bøkene jeg har lest og har fått, eller skal nå få et høyt terningkast av meg.
Her er humor og alvor i skjønn forening.

En aldeles nydelig bok! Jeg tror jeg snart må lese den igjen...

Ønsker deg også Ett Riktig Godt Nytt År. (Skal prøve å slutt å røyke i det nye året). :)

Ett Riktig Godt Nytt År ønsker jeg deg. :)

Jeg ønsker dere alle Ett Riktig Godt Nytt År og takk for det gamle! Gratulerer med 100 års jubileum i 2013 for kvinners stemmerett i det nye året - en milepæl er blitt nådd.

Ja, det glemte jeg å skrive - nå har jeg rettet det opp. Takk for at du sa ifra!

Dikt av Jakob Sande

Diktet var skrevet i 1891. Tror han så på Wergeland som en bromlebass.

Og så var det nyttårsforsettene...

ETTER EIN RANGEL

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus,
men syngja åndelege songar på Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg,
taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få væra, for eg er so spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Jakob Sande

Er det Wergeland som riksmålsmann han anklager her, tro?

Jeg har som sagt kun lest den ene boka av V.H. og jeg lar det bli med det. Jeg synest det blir for enkelt og lite interessant ut fra det du skriver her fra den boka du har lest.
Men for all del, det finnes som oftes noe bra i hver bok, men jeg stille krav til at helheten til slutt gir meg noe.

Nytårsnat.

Nu tier vel dagens stemmer,
og jorden sin smerte vel glemmer.
Hvor verden er øde og stor og forladt -
Sylvesternat!

Det pusler om grantræets rødder,
det tripper med tuden små fødder.
Det ånder så tungt gjennem skog og krat
Sylvesternat.

Det skraber så skarpt på min rude,
der tuder en hund langt ude.
Og stjerneskud tændes og slukkes brat
Sylvesternat.

Vilhelm Krag

Nytaar i Norge

Ring ind, ring ind det nye Aar,
og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!

Det vil ei ske, det er ei sandt,
hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
men hvad det faar, og hvad det gir,
med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.

Vor gamle Saga siger nei,
og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
og peger freidig længer frem
og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.

Og Henrik Arnold Wergeland,
var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
som lokked Norges unge Blod
at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?

Og inde i vor egen Barm
- sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
den er vort lyse, sterke Haab,
vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.

Og ei vor Tro skal blive bleg,
fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
vel er det sandt, desværre! - men
det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!

Fordi vi har vor Far og Mor
og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
- at den er vor, og længer frem
den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!

Saa lev da, Norge, frit og rankt
i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
som jeg, din Søn, det gjerne vil
og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!

Per Sivle.

Har nettopp vært inne på Bokklubben som har godbiter for salg nå i nyttårshelgen. Selv har jeg fått med meg 5 bøker i sjangeren fakta . Tilbudet finnes innen romaner, krim, fakta, DVD mm. God jakt! :)

For noen år siden leste jeg ei bok av henne, tror det var "Drama med Hilde", og jeg var langt fra begeistret. Men så fikk hun en ny sjanse da jeg i desperasjon etter lesestoff plukket med meg "Hjulskift" på en flyplass, og den synes jeg var veldig bra! Hadde faktisk vurdert å lese Posthornet etter mange gode kritikker, men blir litt mer skeptisk når jeg leser det du skriver her...

Jeg las "Fransk åpning" for noen år siden. Den minnet meg om de ukeblad-romaner jeg i sin tid las noen av. Så platt og dårlig at jeg ble forundret over at noen fikk seg til å utgi slikt møl i bokform.
Det ble første og siste boka av henne.

Ja, Jim nekter på en annen måte enn Tommy og velger å være passiv. Jeg vet ikke om han sier at han ikke ville fortelle, men leser det snarere som om han ikke ville la de andre (som han trodde visste) fortelle ham årsaken til sammenbruddet.

Jeg satt også med et klart bilde av at det var Tommy som hadde tent på huset, helt til jeg kom til side 213 hvor det står: ...og huset vårt brant ned i mai året før, og alle trudde det var jeg som hadde tent på. Det kan jo ha vært ham som gjorde det, men det sniker seg inn en tvil på grunn av måten han sier det på.

Jims forhold til Siri forandrer seg også like før sammenbruddet. Det kan kanskje ha noe med hans mor å gjøre - kanskje hun ikke liker at de to er sammen? På s. 181 (i samme kapittel som han forteller at han trodde de andre visste) forteller han om hvordan mora mislikte hans kone og tydeligvis oppførte seg så dårlig mot henne at kontakt var umulig. Kanskje det var en generell misnøye hos henne med å måtte dele ham med en annen kvinne?

(Jeg får ikke til å lese svaret ditt samtidig med at jeg skriver dette, så jeg må svare ut fra hukommelsen. Funksjonen med å åpne skjult tekst er fremdeles veldig ustabil. Håper det blir forståelig)

Har du et dikt om nyttår eller andre merkedager/veiskiller? Jeg fant dette diktet av Kolbein Falkeid i dag:

ÅRSSKIFTE

Nå gløtter tiden
på timeglasset:
- Et sandkorn faller.
- Et år forsvinner.
Vi står tilbake
og raker sammen
en liten gravhaug
av gamle minner.

Vi raker sammen
og ser tilbake.
Tilbakeblikket -
hvor tungt det veier!
Så kaller tiden
fra svingen forut,
og vi må vandre
med hva vi eier.

En god omtale av ei fantastisk bok, Ellen! Jeg syntes slutten med Siri ble litt forvirrende, men poenget ditt med at hun også hadde overskudd til å hjelpe andre ga en god mening.

Det er mye som er åpent for tolkning i denne boka, og jeg leser det som at både Jim og Tommy nekter, men på hver sin måte. Jim sier: "Det slo meg ikke før nå, her i denne kaféen inne i Lillestrøm, hvor jeg satt og spiste en sein lunsj eller tidlig middag, at jeg alltid hadde gått ut fra at noen forsto hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde og behandla meg deretter, og sjøl om jeg ikke kunne huske noen ting, kunne legene, eller mora mi, når som helst ha fortalt meg hvorfor, hvis det var det de ville, eller hvis jeg hadde villet. Men at jeg ikke ville." Han tror altså at han kan få vite, men nekter å gjøre noe for å få vite det. Er det Jim som har tent på huset for å gjøre seg fortjent til vennskapet, og så skjønner ikke Tommy det?