STEMME
Det er som stemmen din
hørt i telefonen
risler ned gjennom halsen min
og på merkelige veier
sprer seg ut i anatomien
ut i ytterste spiss av fingre og tær
gløder i mitt hår -
slukkes lampen vil jeg være
synlig i mørke
mitt omriss tegnet
av din stemme
i mitt øre.
Magli Elster
HEGGEN
Jeg drømte en natt at heggen
blomstret for annen gang
min hånd hadde sovnet hos deg
og var dryssende full av små hvite blomster
plukket i søvne.
Jeg våknet og heggen sto naken
i høstens bleke morgen
du var gått og min hånd var knyttet
fast om drømte blomsterklaser.
Jeg tør ikke åpne hånden
den som har sovet hos deg
vil ikke vite om små hvite blad
ligger knust etter nattens drøm.
Den frosne heggen står ute
med sine svarte grener
men besk søt lukt av vår i den kalde høst
slår imot meg at ennå en natt
vil det blomstre i min hånd
Magli Elster
Narrespill
Vinterens første narrespill
vårdag i desember
et smil på det strenge ansikt
gleder alle skyldfølelsens barn
mer enn evig blå himmel.
Da har vi vært snille den dagen
derfor skinner solen
derfor er den stivnete gråten i hengebjørkens nakne kvister
løst opp for en dag og yndefullt svaier de
for en vind som røre dem med anelsen av kjærtegn
kjærtegn fra en annen tid, som var og kanskje kommer,
mildt som et pust fra den som sover og ikke vet
at noen står over sengen og ser
på senkete øyenvipper.
Kvelden kommer midt på dagen
ring rundt månen varsler sne.
Magli Elster
To ganger
To ganger fikk jeg alle ting
solen og måne og stjerner
grønn himmel og blå strå
alt som er nakent om våren
en gang da jeg fødtes
annen gang fikk jeg
gaven av deg.
To ganger skal jeg dø
en gang når du glemmer meg
eg gang til og den siste
når jeg ingenting husker
av deg.
Men det er så lenge til så lenge til
at kanskje vil døden, den sannferdige død
lenge før det la oss få sove
i hverandres armer.
Magli Elster
Det går så greit at. Takk for boktipset, har hatt den på lista men jeg må ha slettet den, hm. Har nå lagt boka i "skal lese" hylla mi. Håper du får inn et bra boktips.
Karin Jensen som svar til [ Slettet bruker ] :
22:57, 9. juni 2013 Diskusjon: Boklek / Bokanbefaling
Ja, Marit, i kveld har jeg har lyst til å anbefale deg boka "Spør støvet" av John Fante. Dette er ei bok jeg selv har blitt tipset om her inne. Den falt så til de grader i smak hos meg og håper med dette at du også vil ha glede av den.
Karin Berg siterer Dikt i oppsamling av Jon Hjørnevik (side 128)
20:45, 9. juni 2013* 2 har det som favoritt.
Ingen draumemann.
Eg er ingen draumemann
for deg som stiller krav.
Eg er ein av mange menn,
det finst så mange av.
Eg er slettes ingen draum,
men kun eit substitutt,
mens kvinner går og leitar
og finn mannen sin til slutt.
Eg er regelrett ei trøst
til dei finn draumemannen sin,
og mens dei leitar rundt i blinde,
er det kjekt å steppa inn.
Det har blitt en del avislesing, og så har jeg lest litt i En mann ved navn Ove. Har kommet ca. halvvegs, og det har så langt vært mye å humre og le over - anbefales som lett sommerlektyre!
Det er jo helt utrolig.
Kirsten Lund som svar til Ann Christin :
09:34, 9. juni 2013 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 4
hehe vi vet ikke det før vi har gått i den annens sko!
Kanskje sit du på ein benk i parken
når universet fell i hovudet på deg
liksom ein ball du ikkje har sjansar
til å heade bort; du er fødd her mellom
alle desse kvintilliardane med stjerner
og endå finst det ikkje ein einaste
som kan svare på kva som er
vitsen, anna enn at vi skal halde fram
endå fleire millionar av år, då stjerner
skal fødast og dø, liksom menneska.
Og du tenkjer, kva om ho som går forbi
akkurat nå, med den snertne rumpa,
sette seg på benken og såg vekk
frå deg, men plutseleg tok deg i handa,
som var det ein merkeleg kode.
Og så skjøna du den koden med ein gong.
Forfatter: Finn Øglænd, Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget forlag).
Ja jeg er enig med deg. Må hente frem igjen Rolf Jacobsens dikt igjen. Takk for påminnelsen.
gretemor siterer Ensomhetens grunn av Paul Auster (side 95)
22:19, 8. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
For å gjenta Pascal: «Menneskenes ulykke kommer av én eneste ting, nemlig at de ikke kan bli i ro, i sitt kammer.»
Og dette:
PUSTEØVELSE
Hvis du kommer langt nok ut
får du se solen bare som en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen
~ til deg selv.
Rolf Jacobsen
Jeg liker dette:
TIL DEG
Tiden går (hva skal den ellers ta seg til).
En dag hører du den banke på døren din.
Den har banket på hos oss,
men jeg lukket ikke opp.
Ikke dennegang.
Vet du,
jeg har ofte stått og sett litt på deg,
sånn om morgenen foran speilet der
når du kjemmer håret ditt, det
knitrer i det, som i sne i påskefjellet
og du bøyer deg litt fram (jeg ser det godt)
- er det kommet en rynke til?
- Det er det ikke. For meg
er du ung.
Det er sevje i deg, skog. Et tre
og med fugler i. De synger ennå.
Kanskje litt lavt i høst, men likevel.
- Ikke en dag uten en latter i strupen,
eller det sakte streifet av en hånd.
En gang
må jeg holde den enda fastere,
for du vet, vi skal ut og reise snart,
og ikke med samme båt.
Noen har banket på døren vår, men gått igjen.
Dette
er visst det eneste vi aldri
har villet snakke om.
Rolf Jacobsen
Jeg er nødt til å finne opp veien for hvert skritt, hvilket betyr at jeg aldri kan vite sikkert hvor jeg står. En følelse av å bevege seg i sirkler, av evig tilbakesporing, av å gå i flere retninger på én gang. Og selv når jeg virkelig gjør fremskritt, er jeg slett ikke overbevist om at det fører meg dit jeg tror jeg er på vei. Bare fordi man vandrer i en ørken, innebærer ikke det at det finnes noe lovet land.
Mens jeg gikk rundt i huset idag, uten mål og mening, deprimert, med følelsen av at jeg begynte å miste grepet på det jeg holder på å skrive, kom jeg over disse ordene fra et brev av van Gogh: «Som alle andre, føler også jeg behov for familie og venner, kjærlighet og hyggelig samvær. Jeg er ikke laget av sten eller jern, som en brannhydrant eller en lyktestolpe.»
Men skuffelsene var hyppigere. Enkelte øyeblikk kunne det virke som om han hadde forandret seg, åpnet seg en smule, men så var han plutselig ikke tilstede lenger. Den ene gangen jeg klarte å overtale ham til å ta meg med på fotballkamp (Giants mot Chicago Cardinals, enten på Yankee Stadium eller Polo Grounds, jeg husker ikke riktig), reiste han seg brått fra plassen sin midt i den siste av de fire omgangene, og sa: «Det er på tide å gå.» Han ville «lure mengden» og unngå trafikkorken. Det hjalp ikke hva enn jeg sa for å få ham til å bli, så vi gikk, helt uten videre, mens kampen var på sitt mest intense. Fortvilelsen min var ubeskrivelig da jeg fulgte etter ham nedover betongrampene, men ble enda verre ute på parkeringsplassen, da brølet fra det usynlige publikumet steg mot himmelen bak meg.
Bjørg L. siterer En mann ved navn Ove av Fredrik Backman (side 7)
19:27, 8. juni 2013 2 har det som favoritt.
Ekspeditøren, en ung mann med ensifret BMI, ser ukomfortabel ut.
Karin Jensen som svar til Natalie Normann :
19:03, 8. juni 2013* Diskusjon: Råd om sommerlitteratur a la Kate Morton
For galt at ingen har hjulpet deg med ei god bok. Denne tjukkassen "Kjærlighetens mørke side" av Rafik Schami er ei bok har jeg lyst til at du snuser litt på.
I allefall ble jeg begeistret for den, tykk og god som den er.
Sist sett
