Har ingen fasitsvar, men det er lett å tro at de selger godt nok uansett. Utnytter bokklubbene selv, da jeg kun kjøper billige bøker, og leter spesielt etter de.

Herlig, minner meg litt om Balzac:)

En av de bedre jeg har lest på lenge :)

Det går an å utnytte bokklubbene også :)

Lørdag var jeg på et bokantikvariat og kom ut med 3 bæreposer med bøker.
Fant bl.a.2 jeg hadde på ønskelista mi her, og det var "Herre" av Niels Fredrik Dahl og "Klokke uten visere" av Carson McCullers.
Samtidig havnet det bøker av Vilhelm Krag, Gabriel Scott, Johan Bojer, Jon Fosse, Haldis Moren Vesaas, Kjell Askildsen og Tor Ulven pluss noen flere i posene.

Jeg fikk dessverre ikke kjøpt med meg lesetid derifra så jeg får sette i de overfylte bokhyllene for uleste bøker.

Jeg kjenner meg sånn igjen, Jostein. Jeg har brukt tusenvis av kroner på bøker siden jeg ble medlem her inne. Den norske Bokklubben føler jeg er enklere i dag enn før, da du kan få e-mail og avbestille derfra, Jeg har vært medlem de tre siste årene, og avbestiller med en gang jeg mottar mailen. Tenker ikke på det. Uansett om boka kan være interessant, så er ikke prisen det, så rett inn og avbestill. Da kan jeg benytte meg av tilbud og salg med relativt god samvittighet. Og hvis det er noen trøst, så er hyllene mine av uleste bøker på rundt 470 bøker :)

Ellen er inne på noe der, det høres ut som du mener Scott
Det første avsnittet begynner slik:
Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille på jorden. Markus står det kanskje på brettet, hvad for en Markus var det?

1.Beste roman om ulykkelig kjærlighet og om lykkelig kjærlighet opplevd av kvinne
2.Beste roman om ulykkelig kjærlighet og om lykkelig kjærlighet opplevd av mann

Mitt forslag er uten tvil "Victoria" av Knut Hamsun. Boka har det meste av det, men den har du kanskje lest.

Endelig var jeg tilbake etter fjorten dagers fravær. De andre hadde allerede vært tre dager i Rulettenburg. Jeg trodde de hadde ventet lengselsfullt på meg, men der tok jeg nok feil. Generalen virket usedvanlig selvbevisst, han snakket til meg i en tone som var ovenfra og nedad – og han sendte meg straks til sin søster. Han hadde fått penger fra et og annet sted, det var tydelig nok. Det forekom meg til og med at generalen så litt skyldbevisst på meg.

"Spilleren" av F.M. Dostojevskij.

Kanskje eller kanskje ikke. Leser dine tråder med fornøyelse. :)

Og her er altså innlegget fra bokomtalen:

Takk for tipset om en svært god bok, Lillevi! Jeg måtte lese den sammenhengende i går, og det var så mange fine passasjer og gode stemningsbilder. Og som så ofte etter å ha lest gode bøker, sitter jeg igjen med noen spørsmål :))

Er det bare jeg som i denne historien leser inn antydninger om en homofil legning både hos frøken Amelia og fetter Lymon? Det virker som frøken Amelia ikke har noe seksuelt forhold til noen av sine to menn. Hun introduseres også med ...frøken Amelia brydde seg ikke om menns kjærlighet og var et ensomt menneske. Hun fungerer som en slags doktor, men kvinnesykdommer vil hun ikke ha noen befatning med. Hvorfor vil hun unngå disse situasjonene? Kanskje hun elsker fetter Lymon fordi hun anser ham som ufarlig og nærmest aseksuell med sine sykdommer, skavanker og stakkarslige framtoning, og fordi hun trenger noen å ha omsorg for?

Men så kommer Marvin Macy og ødelegger idyllen. Og antydes det her at de to ikke er ukjente for hverandre? Han og mannen stirret på hverandre, men ikke som to fremmede som ser hverandre for første gang og raskt tar mål av hverandre. Det var et underlig blikk de vekslet - som mellom to forbrytere som gjenkjenner hverandre. Det snakkes om lenkegjengen både i første kapittel, når Marvin Macy kommer tilbake og i sluttkapitlet. I første kapittel har Amelia laget seg sitt eget private fengsel, mens lenkegjengen soner samfunnets straff. Og homofili var vel også straffbart. Det antydes at fetter Lymon kanskje hadde sittet i fengsel, men det sies ikke noe om hvorfor.

Har noen av dere andre som har lest boka gjort dere noen tanker omkring dette?

Da legger jeg inn innlegget mitt under her i tilfelle noen som har lest boka vil delta i diskusjonen.

Jeg må innrømme at jeg ikke er helt fortrolig med systemet som skiller mellom innlegg i diskusjoner og bokomtaler. Trodde at innlegg under en bokomtale førte til at omtalen ble skjøvet oppover på lista på samme måten som under diskusjoner, men slik virker det tydeligvis ikke. Da blir det jo veldig godt gjemt etter hvert...

Studenten gikk opp på værelset sitt. Vautrin forsvant ut. Like etter tok fru Couture og Victorine en drosje som Sylvie hadde vært ute og skaffet. Poiret ga armen til frøken Michonneau, så spaserte de sammen i Jardin-des-Plantes, i to fine formiddagstimer.
«Jaså, ja! De er så godt som gift,» sa tykke Sylvie. «Nå har de begynt å gå ut sammen også! De er så inntørka begge to at hvis de kommer borti hverandre, så vil de antenne som et annet fyrtøy.»

"Far Goriot" av Honoré de Balzac.

Jeg er så heldig at jeg får lov til å tilbringe denne helgen i samvær med Honoré de Balzac. Hans "Skjemtsomme historier" og ikke minst "Far Goriot", er noe av det mest fornøyelige jeg har lest. Når alt ser ut til å stemme, så er jeg mer enn tilfreds i min lille bokverden. En riktig god helg til alle bokelskere!