Slik er livet for halvparten av Paris' kvinner: En luksuriøs fasade, de grusomste kvaler i sjelen.
jeg vil ikke rette sterkere anklager mot de rike enn mot resten av befolkningen. Menneskene er de samme både oppe og nede og i midten.
Hurra for alle
late damer
som lar rotet bli i fred
som slapper av - ja koser seg.
Det kommer nok en tid
da vaskebøtten finnes frem
og det blir rent i late damers hjem.
Reidunn Eikanger Kvalø
En venn å ha
på mørke vinterdager
En venn å ha
når kroppen trenger ro
Det er vanskelig å reise seg igjen
fra sofaen
min gode venn
Reidunn Eikanger Kvalø
Ja, stavefeil som fint kunne vært luket ut av korrekturen irriterer meg. Samme gjør tilsvarende feil i f.eks. stillingsannonser, og ikke minst særskrivingsfeil, orddeling der det ikke skal deles osv. :)
He, he, konge! Da må det vel sies at du utførte et godt stykke arbeid med å analysere boka :D
Så merkelig det er å leve
på denne merkelige jord,
der lukt og smak og sorg og glede
blir levende av noen ord.
Der kan du være midt i verden
selv om du sitter i en krok
alene i din egen stue
og bare leser i en bok.
Inger Hagerup
Det synes jeg du skal gjøre :)
Flott anmeldelse! Jeg har bare sett filmen, og synes den var god.
AMBITIONER
Hon var en god moder
en underbar, hetblodig älskerinna
förståelsesfull hustru
framgångsrik yrkeskvinna
politisk engagerad
med fasta tider i motionshallen.
Fönstren var nyputsade
mattfransarna kammade
och det doftade gott i hela huset
av nybakat bröd och hemlagad appelsinmarmelad
- när ambulansen stannade utanför.
Lena Holstein
Jerusalem - biografien av Simon Sebag Montefiore. Ark kr 99.- innbundet. Interessant og spennende historielesning.
Det skyldes nok i dette tilfelle stahet.
Jeg har akkurat kjempet meg igjennom 1580 sider side ved side med Victor Alveberg. Først og fremst er jeg veldig skuffet over denne trilogien. Etter begeistringen for "Til musikken" og "Elven", har følelsene mine dessverre dabbet av i forhold til Ketil Bjørnstad.
En ting er mannen (Victor Alveberg), en annen ting er språket. Jeg kan godt la meg begeistre av et rikt og poetisk språk, men her ble jeg av og til dårlig. Så overdrevent. så mange overflødige og banale ord, og så lite dybde. Av og til kan jeg tilgi mye, hvis bare ressonansen er der, men det jeg følte av gjenklang, ble fort smadret på neste side. Enkelte karakterer er i mine øyne lite troverdige, og noen relasjoner tror jeg rett og slett ikke på. Det kosmiske perspektivet han bruker i trilogien sin, ble også i overkant for meg.
Selv om Bjørstad helt sikkert ikke har ment at dette verket skal virke overfladisk, så er det akkurat slik det virker på meg, dessverre. Han innleder de fleste avsnittene med tidsriktige hendelser, og det likte jeg veldig godt, men alt i alt ikke bedre enn terningkast tre +.
Jeg har akkurat kjempet meg igjennom 1580 sider side ved side med Victor Alveberg. Først og fremst er jeg veldig skuffet over denne trilogien. Etter begeistringen for "Til musikken" og "Elven", har følelsene mine dessverre dabbet av i forhold til Ketil Bjørnstad.
En ting er mannen (Victor Alveberg), en annen ting er språket. Jeg kan godt la meg begeistre av et rikt og poetisk språk, men her ble jeg av og til dårlig. Så overdrevent. så mange overflødige og banale ord, og så lite dybde. Av og til kan jeg tilgi mye, hvis bare ressonansen er der, men det jeg følte av gjenklang, ble fort smadret på neste side. Enkelte karakterer er i mine øyne lite troverdige, og noen relasjoner tror jeg rett og slett ikke på. Det kosmiske perspektivet han bruker i trilogien sin, ble også i overkant for meg.
Selv om Bjørstad helt sikkert ikke har ment at dette verket skal virke overfladisk, så er det akkurat slik det virker på meg, dessverre. Han innleder de fleste avsnittene med tidsriktige hendelser, og det likte jeg veldig godt, men alt i alt ikke bedre enn terningkast tre +.
Av alle verdens regneproblemer er uttellingen av drikkepenger til en ventende kelner det motbydeligste. I denne stund ønsker alle unge menn alle kelnere til dødsriket, de vrir seg i en unevnelig vånde, de unge menn vet at forakten både fra deres stirrende, lyttende borddame og fra kelneren er dem viss, hva enten de betaler kelneren for meget eller for lite; de vet at det ligger en hemmelighet her som bare en verdensmann kan løse, de fryser og biter tennene sammen, de finner det uhyrlig og opprørende at manndomsprøven i et sivilisert samfunn skal avlegges i form av en aritmetisk Dr. X-oppgave overfor en kelner med flass på skuldrene, en gang var der tider hvor unge menn viste seg som menn ved å slåss mot en tyr, en løve, en isbjørn, eller en mammut; i det 20. århundre er det bare den mann, som presist vet å gi en kelner de riktige drikkepenger.
immortals die, live
again, search for lovers lost
as centuries turn
Glass Souls (House of the Rose 01) av Michaela August
Fantastisk litteratur som sjanger er noe jeg rent personlig ville gått for :) Bøker innenfor dette er det svært mange av, ville lett litt etter noen antologier slik at du får litt erfaring med forskjellige forfattere i novelleform f.eks. Ellers er det jo allerede en diskusjonstråd med anbefalinger innenfor sci-fi og fantasy her: sci-fi/fantasytråden
Pelle spilte tennis: det skaffet ham sosiale forbindelser og gode gymnastikkarakterer; Ask spilte fiolin: det skaffet ham sår hud på undersiden av venstre kjake.
Men barndommen hadde merket ham: dypt i sjelen bar han på et hat mot salt torsk og fattigdom, og på en dyp respekt for synden.
og noen netter
føles det som om
alle menneskene
som noensinne
har sittet i
et styrtende fly
og vet de skal dø
sitter inni meg
Forfatter: Nils-Øivind Haagensen
Utgitt: Fra samlingen «God morgen og god natt», Oktober, 2013