Jeg forstår det om du blir skuffet over ting som røpes. Men hva er avgjørende for handlingen, det aller meste kanskje, tenker jeg.

Hvis vi lar være å åpne tråder før "alle" skal være ferdig med den og den delen, slipper vi å tenke på spoilerfaktoren. Da får de som ikke har kommet så langt, ligge unna, og alle andre kan dele alt de måtte ønske uten hensyn.

Den lange veien hjem. Alberte og Jakob, sammen i døden. Det blåser fra Dauingfjell, ingen vei går utenom.

(Danielle Steel, Cora Sandel, Jeff Guinn, Trygve Gulbranssen.)

Hvem er det som plystrer på lageret klokken ti på formiddagen?

Det er den glade ryddegutten
som tenker på matpakken sin
Plystrer Kjære Gud jeg har det godt
altfor fort
mellom kassene

Hvem er det som sukker
innerst i hallen
klokken tolv?

Det er den snille lagersjefen
som har glemt matpakken hjemme
Og den som var ekstra forseggjort
Tre skiver frøloff
med skinke og tomat

Men hvem er det som mumler ved vinduet
bakerst på trikken klokken ti over fire?

Det er den lille frisørdamen
som teller dagene
til Påske

Det er den fjerde februar
verken mer
eller mindre

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994

LIVET

Jag, min egen fånge, säger så:
livet är ikke våren, klädd i ljusgrön sammet,
eller en smekning, den man sällan får,
livet är icke ett beslut at gå
eller två vita armar, som hålla en kvar.
Livet är den trånga ringen som håller oss fången,
den osynliga kretsen, vi aldrig överträda,
livet är den nära lyckan som går oss förbi,
och tusende steg vi icke förmå oss at göra.
Livet er at förakta sig själv
och ligga orörlig på bottnen av en brunn
och veta att solen skiner däruppe
och gyllene fåglar flyga genom luften
och de pilsnabba dagarna skjuta förbi.
Livet är att vinka ett kort farväl och gå hem och sova . . .
Livet är att vara en främling för sig själv
och en ny mask för varje annan som kommer.
Livet är att handskas vårdslöst med sin egen lycka
och att stöta bort det enda ögonblicket,
livet är att tro sig vara svag og icke våga.

Edith Södergran, Samlade dikter.

Lord Jim, sønner og elskere de drog til fyret, mens stormen raser.

(Joseph Conrad, D,H. Lawrence, Virginia Woolf, Kjellaug Steinslett.)

Menneskene liker å telle sine bekymringer, men de teller ikke sine gleder.

Fjodor Dostojevskij

Bestialitetens historie er et mektig verk. Fant den frem igjen når jeg leste kommentaren din. Bjørneboe var forut for sin tid på mange områder, og han var heller ikke spesielt redd for å kalle en spade for en spade. En stor mann og forfatter i mine øyne.

Absolutt, det å ha evnen og ikke minst viljen til å sette seg inn i andres situasjon, er ganske så alfa omega.

Jeg overdrev helt bevisst, fordi jeg reagerer på dna og genenes økende betydning i våre dager. Det som er fakta, er at bare en mikroskopisk del av genene våre er kartlagt, mens de som driver med dette vil gi et helt annet inntrykk.

At vi har forskjellige personlighetstyper, er for meg helt naturlig,og kanskje karakteren vår kan endre seg noe over tid. Men det er nok et faktum at vi forandrer oss ikke veldig mye, er du innadvendt, er muligheten stor for at du forblir det resten av livet mer eller mindre. Men hva er galt med å være innadvendt, tenker jeg, eller omvendt.

Media polariserer, det meste er enten - eller, svart /hvitt, mens det i det virkelige liv allltid er mer nyansert.

Jeg ser at du stilte spørsmålet til Strindin, og at hun har svart deg.

Jeg klarer bare ikke å holde meg, når noen tydeligvis har plukket opp noen helt utrolige synspunkter, jeg tipper fra "forskning", media, bøker. og det er at høflighet skal være tildels medfødt.

Jeg vet ikke om hvor mange andre menneskelige karakteregenskaper som jeg har lest også skal ligge i genene de senere årene. Vær så snill folk, våkn opp!

Jeg overdriver bevisst, men det bekymrer meg mer og mer hvor lite vi etterhvert behøver å ta ansvar for som mennesker, alt kan legges i genene, skyldes på forfedrene på en så unik måte at vi alle er så hjelpesløse overfor dna og gener, at flere og flere av oss trenger kjemiske hjelpemidler, unødvendige tester, operasjoner ol.

Jeg har lyst til å benytte muligheten til å spørre hvem som tjener på tankegodset som indoktrineres gjennom media i våre dager. Omfanget og perspektivene gjør meg kvalm. Er det en industri som er 100 % kynisk, så er det legemiddelindustrien, med våpenindustrien som en god nummer en eller to.

Hvorfor ikke ta ansvar og innse at vi stort sett får de barna vi fortjener. Jeg innser selvsagt at enkelte egenskaper og sykdommer er arvelige. Men jeg provoseres sterkt av den trenden og kulturen som hersker i media i våre dager om at nesten alt vi skulle tatt ansvar for og skulle tatt tak i er medfødt, så why bother.

Veldig bra, kjell k :)

Jeg tror kanskje Middlemarch er spesiell på mange måter. Jeg vet at dette er en bok jeg ønsker å lese om igjen, og det som er mest positivt er at den åpner øynene våre for den litteraturen som gir oss mest tilbake.

Vi må bare prøve oss frem, Cindy. Det viktigste er å lese bøker som gir oss noe, enten det er føde for sjelen eller en nødvendig flukt fra hverdagen. Personlig går jeg for begge deler.

Jeg ser den, Vibeke. Jeg har absolutt ikke hastverk med å begynne på bok nr. 2, tvert imot. Middlemarch er både en svært lang, men også en omstendelig roman, og mange av oss trenger litt tid på å lese den ut og å fordøye inntrykkene. Skulle bare så gjerne visst hvilken bok som ble valgt :)

Pause mellom bøkene reguleres av at kjell k venter med å lage nye tråder, tenker jeg.

Jeg er enig i at Middlemarch er omfattende, og jeg er av de som skulle ønske at vi hadde brukt litt mer tid. Men jeg vet at jeg kommer til å lese den om igjen. Middlemarch står høyt på listene over klassiske verker som leses igjen og igjen, og veldig mange sier at den trenger minst én gjennomgang. Kjempefornøyd med valget av bok :)

Foruten "Vredens Druer" av John Steinbeck, så har jeg ikke lest en klassisk roman de senere årene som inneholder så mange emner for diskusjon, for ikke å forglemme forfatteren selv.

Jeg håper du bare kan lage en ny tråd, erfaringsmessig så er det ikke så mange som uttaler seg. Det at vi kan komme med 5 individuelle forslag er spennende, og så oppfordrer jeg på initiativ fra Strindin at også lista kan inneholde ikke bare norsk, men all nordisk etterkrigslitteratur. likeledes med den klassiske. Det blir så utrolig mye mer å velge mellom :)

Selvfølgelig, det er ingenting som er bare negativt, scientologikirken gjør garantert gode ting også, kanskje mest på tilhørighetsbiten, tenker jeg uten å vite så mye. Du har pirra nysgjerrigheten min :)

Jeg er enig, Strindin, også fordi når vi velger litteratur fra verden forøvrig, så vil de nordiske landene bli oversett. Unnskyld at jeg sier det, men det finnes vel så mye god litteratur der, som i Norge.