Ser på goodreads.com at det er noen som sammenligner denne med "Stoner". Hva du noen tanker om det?

Istemmer din anbefaling! I tillegg til at han forteller om arbeidsforholdene for de timelønte arbeiderne på havna (og sikkert mange andre steder), så får han også på de få sidene fram hvilken klassereise han selv gjorde, opp til middelklassen og tilbake igjen. Vi får et innblikk i et miljø der man ikke har så mange valg, og du må være sterk for å greie å overleve.

Yarden er den første boka i en trilogi. De to andre heter Og alt skal være kjærlighet og En hjemby.

Inspirert av Odins spørsmål, så lånte jeg boka på biblioteket denne uka og leste den ut i går. Han beskriver godt klassereisen begge veier, og arbeidsforholdene for arbeiderne med daglønn stemmer nok ganske bra, vil jeg tro. Dessverre. Men nå har jeg funnet ut at Yarden er den første boka i en trilogi. De to andre heter Og alt skal være kjærlighet og En hjemby. Så det spørs om det må bli en ny tur på biblioteket snart.

Stoner av John Williams er den beste boken jeg har lest på en stund. Tar også med Skuggorna och regnet av Håkan Nesser.

Jeg har akkurat begynt på to bøker. Den ene er gjennom nærbibliotekets lesesirkel; Alle sommerens dager av Jenny Wingfield. Den andre er Hermanns Hesses Steppeulven. Begge to virker lovende. Liker humoren til Jenny Wingfield. Hesse har jeg bare lest noen få sider av, og jeg går inn for å lese sakte.

En fortsatt god helg!

Diktning kan bli forstått og misforstått på mange måter. I de fleste tilfelle er skaperen av verket ikke den rette til å uttale noe bestemt om hvor leserens forståelse slutter og misforståelsene begynner. Mange forfattere har hatt lesere som har funnet mer i verket enn forfatteren har lagt i det. Dessuten kan misforståelser under visse omstendigheter være meget fruktbare.

Steppeulven av Hermann Hesse.

Ikke akkurat årets modell, nei ;-)

Jeg har ikke hørt noen av de, Lillevi.

Ytringsfrihet

Kjære venn, når løgnene filtrer seg sammen
i en ugjennomtrengelig vase
som et snøre fullt av skjulte fiskekroker,
skal vi sette oss i båten, løse knutene
og nøste dem tålmodig opp,
til angsten, hatet slipper taket.
Så skal du få mene det du vil,
og jeg skal stille opp
for din rett til å mene det.

Forfatter: Mathis Mathisen
Utgitt: Fra samlingen «Reise», Aschehoug 1996

Ja det måtte være tøft for ei ungjente å få et sånt ansvar alene, og ikke rart fantasien settes i sving med slike omgivelser og overlatt til seg selv. Alle som har hatt hjemlengsel, kan nok kjenne seg igjen i diktet "Veslemøy lengtar", men nå tror jeg vi tar på forskudd diskusjonen for neste lesetråd som Kjell ikke har åpnet ennå ;))

Har åpnet en ny tråd med ordtak, sitater, visdomsord. Tråd 2, Tråd 3, Tråd 4

Et vakkert dikt som kan tolkes på mange måter. I følge Gudleiv Bø er dette det mest omdiskuterte diktet med flest tolkninger i Haugtussa. Selv leser jeg det som en lengsel mot noe vakkert, og kanskje behov for en virkelighetsflukt hvor hun tolker en vakker alternativ verden inn i en trolsk solnedgang. Jeg vet ikke om det er alvelandet til "de underjordiske" hun her mener, siden hun sier "det er ein huld, ein heilag heim". Jeg ser det mer for meg som en forestilling om en himmelsk tilværelse. I hennes forestillingsverden kan hun ikke nå den før hun er død, og det er kanskje det hun aksepterer når hun sier men landet først kan syne seg, når sol gjeng ned ? Altså at hun velger livet selv om hun er utslitt (Eg lengta tidt på trøytte veg) etter påkjenningene hun har vært igjennom.

Hvis du skriver "puss opp" i søkefeltet finn en bok, får du frem tre alternativer. Puss opp! hus og leilighet av Per Hemgren, kan jeg til en viss grad gå god for.

Tru' kanskje æ vurdere å gå over te' vegertarkost, æ å ... ;-)

Jeg hadde ikke hørt om det før, men når jeg googler, finner jeg dette av Bjørneboe:

Ved Stureplan i Stockholm

åt jeg et torskehode

så stort som et syvårsbarn

rykende varmt

og med iskoldt Jægarebrænnvin

og ungt øl.

Det torskehode stirret på mig

som et fakultet.

Derpå spiste jeg det:

Tungen, nakken,

det ufattelige bak øynene,

hjernen!

Jeg skrek

Da jeg spiste dette.

Sterk lesning nå like før middag, vil jeg si!
Takk for tipset, forresten - morsomt :D

Edit: Fant ut at dette er del av et dikt som heter "Om steder på jorden og mat jeg liker". Diktet begynner slik:

På Nordishavet
ved de store banker
tok vi på et kvarter
torsk til et ferskt måltid.
Vi åt den en time efterpå,
og de store, snehvite skiver
var krøllete og stive
der de lå som fajancer
på fatet.
Dette kjøtt
var hårdt og frydefullt
og sprellet mot ganen.
Vi overgjøt det
med smeltet smør
og pepret
forsiktig.
Dertil leveren!
Kokt i eddikvann,
saltet, pepret.
Aldri så jeg på norsk båt
frommere mannskap.
Nordishavet dybde og
uhyre mysterier
smakte vi der.

Så fortsetter det med andre matretter og steder...

Jeg har sett mange spise "torskhau" og har også selv spist det, men ikke på denne måten, nei! Det er forresten veldig godt, særlig fiskebiten under tunga ;-)

Jeg ser at Kjell k nevner John Steinbeck, enig i at flere av hans bøker passer inn. Jeg har nettopp lest Det ukuelige sinn og det er ei sterk bok om fattige epleplukkere som blir trukket inn i streik pga nedsatt lønn og dårlig behandling av eiere.

Så bra da at du fant den. Boka er god og spesiell, er snart ferdig med den.