Tittelen: 1984
Ved å laste ned "samples" på amazon.com, har jeg lest en del introduksjoner både til romanen og til diverse biografier.
George Orwell fikk dessverre ikke leve så lenge etter at romanen var publisert, og bakgrunnen for tittelvalget rakk han ikke å utdype, men det ble valgt bare kort tid før den gikk i trykken.
Han begynte på den allerede i 1946, året etter at hans kone døde så tragisk under en operasjon, og han ble alene med deres tre år gamle adoptivsønn. Til det første utkastet valgte han tittelen "The Last Man in Europe." Deretter var han inne på "1980" og "1982.", som andre her inne har nevnt.
I Peter Davidsons "George Orwell: A Life in Letters", kan jeg lese at hans kone skrev et dikt som het "End of the Century:1984?"under studiene sine. Peter Davidson vil ikke spekulere, men jeg kan det:) Jeg er fristet til å tro at han fant og leste det, og valgte "1984" som en hyllest til henne.
Nydelig :) Nå fikk jeg gåsehud.
Hos pinsevennene derimot var lukta av tro mye mer sanselig. Eimen av svette nylonskjorter og stram ånde. Tre timer uten vått og tørt, med stadig tungetale og hallelujarop, stilte store krav til både deodorant og munnvann. Det siste faren pleide å gjøre før han dro på møtene var derfor å henge av dressjakka på en stol og så sprute små skvetter fra Aqua Velva-flaska utover tweedstoffet både foran og bak. Minst to ganger i uka fikk møtejakkene denne behandlingen, og etter et par vintersesonger pleide de å lukte så merkelig at moren skar dem opp til vaskekluter.
George Orwells/Eric Blairs oldefar eide en sukkerrørsplantasje på Jamaica hvor arbeidskraften besto av slaver, kan jeg lese i Gordon Bowkers biografi. Begge sidene av familien var dessuten dypt rotfestet i det britiske og franske kolonivelde.
Angående Oceania, om det var oppfunnet som verdensdel i 1948.
Jeg har et leksikon i 25 bind som er trykket mellom 1920 og 1926, der står det:
"Oseanien, Betegnelse for de talrige Øer og Øgrupper i det stille Ocean. O. falder naturlig i fire Hovedgrupper: Micronesien, Malanesien, New Zealand og Polynesien."
P.S.Jeg har omsider fått begynt på 1984 og liker veldig godt det jeg leser. Kommer tilbake til det.
En roman er bare noe folk driver med når de ikke har tid til å skrive kort. En roman er bare en novelle med ekstra mye soving og eting.
5
Vit treng han
som vidt om ferdast,
lett er livet heime.
Til spott vert han
som slett inkje kan
og kjem til kloke menn.
6
Stilt skal ein fara
med sjølvskryt
og varsamt syna sin vilje,
klok og stillsleg
skal ein koma til gards,
vitug han som er varsam,
for betre ven
vitjar deg aldri
enn mykje mannevit.
Forfatter: Frå Håvamål
På dette tidspunktet er jeg like rørt som når mamma pleide å fortelle meg om "Vesleblakken" for at jeg skulle sitte stille når hun skulle klippe meg. Sønnen min stryker meg over armen som om han skulle vært faren min.
Hva jeg leser før jul, alltid, er Piken med svovelstikkerne.... Jeg hører den også så gjerne , der Per Aabel leser den høyt, i radioen. I den søte juletid, med fokus på gaver og shopping, er dette en fortelling som sier så mye, og jeg blir like emosjonell hver eneste gang... O jul med din glede til alle og enhver!
Jeg kan egentlig ikke skryte på meg at jeg leser den før hver jul, men den har nå blitt lest noen ganger da. Boka jeg tenker på er den fornøyelige Tante Pose av Gabriel Scott.
Man kan aldri vite sikkert før man har prøvd.
Glupis
Denne boka falt i smak hos meg Dette er Cuba - alt annet er løgn! av Vegard Bye ; Dag Hoel
Ei annen bok som jeg har lyst til å nevne er denne Papa Heminway A.E. Hotchner . Hadde stor glede av å lese den.
Å elske seg selv er begynnelsen til en livslang romanse.
Oscar wilde
Sjå sol over blakke enger!
Desember har også lys.
Det spelar på sprøe strenger.
Fortel om alle som frys.
Sjå trea står nakne, svarte
mot skarpskorne himmelblånen.
Då opnar strålar så bjarte
ein gullveg opp i mot månen.
Vi står her så små og stille
og spør etter viktige svar.
Veit ikkje kva vi ville.
Veit ikkje kva vi har.
Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «MelandJul, Meland mållag, 1996.
Hjertelig :)
Ein grein står og ber og bognar
medan det snør og snør.
Så lite skal til
før ho brotnar,
når ho ber tungt nok fra før.
Ein drope i breddfylte staupet,
då flømer det over og flør.
Så ørende lite
skal det til
for det som er fullt frå før.
Jan-Magnus Bruheim, Frå Flo og fjøre, 1984
Alle folk på jorda er så ego. De tenker bare på seg selv. Det er bare jeg som tenker på meg!
Glupis
Det verket over alt, særlig i hofta. Det føltes som om han var blitt overkjørt av et hus.
Akkurat! Jeg skal lese den ferdig i dag. Kan hende det blir samme terningkast fra meg!
Eit intervju med to systrer
dei sat ved sida av kvarandre
leggane deira
rørte borti kvarandre
dei let ikkje til å merke det
dei fortsette å snakke
om filmar dei likte
som å kome nær eit stolbein
ved frukostbordet
eller magen til ein katt
i enden av senga
eg står forsiktig opp