I løpet av ettermiddagen har jeg lest første delen av Dag Johan Haugeruds Hva jeg betyr. Frem til videokameraet og bryllupet holdt forfatteren fast i oppmerksomheten min, men etter det falt jeg av lasset. Jeg håper han fanger meg inn igjen i del 2.

Tilfeldigvis leser jeg samtidig en annen norsk, mannlig forfatter. De er født i henholdsvis 1963 og 1964. Den ene vokste opp i Oslo, den andre på Mysen. Jeg humrer meg gjennom sidene i Terje Holtet Larsens siste roman. Rett og slett kostelig.

En god helg til dere alle.

Den 26. mars 1874 ble Robert Frost født. Jeg er spesielt glad i dette diktet:

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Gjendiktet av Sigmund Skard:

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

Hyggelig at du sier det, mariann :)

Takk, Ava :) han har jeg sansen for, og så var jeg så heldig å finne den på e-bok bibliotekutlånet.

Jeg er også med, lånt boka på biblioteket.

REVOLUSJONENS RØST

Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel efter sin egen skikk.

Gi meg de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Ja gi meg de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: På gjensyn : Ny Tid, 1926, Oslo

Morsom liste! Hvis du vil ha tips om flere bøker, så kan jeg anbefale "En uvanlig leser" av Alan Bennett.

Du får ikke plass til en bokhylle eller to i kjellerboden? Det ble en løsning for meg. De grunne hyllene som er beregnet på CD'er og DVD'er tar ikke så stor plass.

Jeg tror på ordene

Ja, jeg tror på ordene,
og jeg tror på ordenes evne til å formidle,
beskrivelser, refleksjoner, meninger,
alle disse ordene
som bærer sekker på ryggen,
vesker over skuldrene, under armene.
De viktige ordene, de store ordene
som står der på arket
som søyler i setningen, holder taket oppe,
løfter himlingen helt opp i skyene,
vegger av ord og bærebjelker,
ord hugget i marmor, støpt i bronse.

Men også de små ordene tror jeg på,
de enkle, hverdagslige ordene
som ingen ser,
som hjelper til, som støtter opp,
som holder verden i gang,
lar setningene folde seg ut
i all sin prakt.

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Utdrag fra Tre trosbekjennelser

Ser flere som har lest boka likte den, og da er jeg såpass nysgjerrig at jeg går på biblioteket for å låne den. Har hverken hørt om forfatteren eller boka før, så det skal bli spennende...

Det er aldri for mange bøker, unntatt når du er på flyttefot.

Jeg vet ikke hva du leter etter, men kan komme med noen forslag:

The Story of Time av Kristen Lippincot.

Virkelighetens tid av Thomas Krogh.

Tid - en sosial konstruksjon av Sverre Moe.

A Brief History of Time: And Other Essays av Stephen Hawking.

Novellesamlingen du henviser til på nb.no er en eldre utgave. Den jeg har er fra Den Norske Bokklubben, og der står den i hvert fall.

Du finner den også i denne novellesamlingen på nb.no.

Novellen heter En klar dag i mai, og er som du antyder skrevet av Johan Borgen. Du finner den blant annet i denne novellesamlingen.

Lykke til! (Og jeg synes godt du kan delta i avstemningen.)

Jeg har tenkt og tenkt hvilken bok jeg ønsker å lese sammen med dere. Valget har falt på Dag Solstad og boka Svik førkrigsår (1977) som er første bok i "krigstrilogien", Krig. 1940 (1978) og Brød og våpen (1980). Kanskje det er flere som vil lese de andre også.

Norsk biografisk leksikon :
Ut fra denne hensikt er hans sosialrealistiske hovedverk, den såkalte “krigstrilogien”, skrevet (1977–80). Den består av Svik. Førkrigsår, Krig 1940 og Brød og våpen, og skildrer årene like før og under krigen fra arbeiderklassens perspektiv. Men trilogien rommer også andre og mer pessimistiske, elegiske og “modernistiske” elementer enn de som hører en politisk intendert litteratur til. Samme år som siste bind utkom, uttalte da også Solstad seg kritisk om sitt forsøk på å skrive arbeiderlitteratur. 1970-årenes arbeiderdiktning var kunstig frembrakt, hevdet han, den var skrevet av småborgerlige intellektuelle om en klasse som de stod fremmed overfor, og som ikke ville vite noe av misjonering på deres vegne.

Mitt første dikt

Mitt første dikt
skrev jeg in absentia
i mors frøhus
etter at far
hadde vært der på tidligvisitt
Da mor løp rundt og gjorde klar
Dro ut en klaff
fra hjertet
og dekket frokostbordet
med en ekstra tallerken

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Gule sko. Gå med løvet., Oktober 1985

Ikke sant?

Da de ikke er venninner
bare møtt ved samme bord
langveisfra en kveld så finner
de at åpenheten gror

Etter fødsler og noblesse
er fortrolighet erkjent
og Margrethe spiller esset:
Mannen min er impotent

Ordet syntes eksplodere.
Smadret kaffebordet. Brant.
- Gi-i-id, sa Gerd, og det er mere
enn byråsjef, ikke sant?

Forfatter: Hugo Fresti
Utgitt: Fresti , Færder Forlag 2000