Bokelskere.no

En sykdom er fremmed for organismen. Den kommer kastet på deg, eller sniker seg inn, utenfra. I den ligger en forestilling om at man igjen kan bli frisk. Men det må også en ytre kraft til: noe eller noen som kan kurere deg. Du selv blir avmektig, objekt for hjelperens velvilje. Det er hjelperen som sitter med definisjonsmakten.

Diagnoser blir lett objektiviserende og dermed marginaliserende kategorier. "Den andre" blir "det andre".

Skepsisen fra et fulltonende publikum er nesten like stille som full, og hengiven, oppmerksomhet. Likevel er det to forskjellige ting. Et skeptisk publikum lager en lydvegg som står rett opp i rommet, som en kniv, eller et jernteppe, mellom scenen og salen. Publikum har stillheten bevart i sitt eget område. Den når ikke frem til scenen. Likevel er den hørbar for artisten. Det er en absolutt skeptisk og i enkelte tilfeller, åpenbart fiendtlig stillhet. Den hengivne stillheten, derimot, beveger seg i rommet, selv om den er helt uhørlig. Den kommer frem til scenen, omfavner artisten, og nærmest trekker henne, eller ham ut fra scenerommet og nærmere det publikum som utøver den.

Selv i dag består den absolutt største delen av menneskelig kommunikasjon - i form av E-post, telefonsamtaler eller avisspalter, for eksempel - av sladder. Det faller oss så naturlig at det kan virke som om språket vårt utviklet seg nettopp på grunn av det. Tror du at historieprofessorer som spiser lunsj sammen, skravler om bakgrunnen for første verdenskrig, eller at atomfysikere bruker kaffepausene på vitenskapelige konferanser til å snakke om atomfysikk ?. Av og til. Men som oftest snakker de om professoren som avslørte sin utro ektemann, om krangelen mellom fakkultetslederen og dekanen, eller om ryktene om at en kollega har brukt forskningsmidlene til å kjøpe en Lexus.

Vi er så fornøyde med vår høye intelligens at vi tenker " jo mer, desto bedre", med hensyn til hjernekraft. Men om så hadde vært tilfelle, ville også kattefamilien produsert katter som kunne regne, og grisene ville forlengst ha lansert sitt eget romprogram.

Det er lettere å ljuge over telefonen enn når man står ansikt til ansikt.

Igjen var alt mulig. Og selv om om ingenting hang på greip, tenkte han at det kom til å ordne seg, at pengene fantes der ute i verden et sted, at økonomi var som å plukke blåbær, man måtte bare finne de rette stedene. Gikk man litt utenfor allfarvei, ble det plutselig blått i blått.

Det er ikke normalt at femtenåringer veit navnet på den forrige sjefen i kommunistpartiet i Polen.

Greit nok med journalister så lenge de støtter deg, men fy faen hvis de finner ut at de kan tjene penger på å drite deg ut isteden !

"Sorry" er liksom et sånt ord som sklir ut av venstre munnvik.

"Se hva menneskene kan skape ! ", roper far begeistret. "Hva da ?", spør mormor, mens hun rister på inhalatoren. Et fly i to etasjer, Snefrid ! " Hva skal man med etasjer når man er langt oppe i luften, Per ?? "

Hvis du aldri har skygga noen, har du ikke peiling på hvor kjedelig det er.

Jeg kjører på motorveien i stor fart. Utover. Bortover. Vestover. Og jeg vet hva som skjer. Men jeg sier det ikke til noen. Ikke til far engang, enda han vet det allerede. Det er jo min egen barndom jeg kjører fra.

Å øve åtte timer piano er ikke noe problem. Men å halvere inntaket av knekkebrød med smør, er noe helt annet,

Selvtillit eller tvil ? To ord.To tilstander. Begge kan forandre et liv.

Lyset kommer tilbake. Ettermiddagene blir lengre. April har så mange løfter.

Hvis du har en følelse du tror på, må du gi den en sjanse. Ikke flykte videre til neste. Følelser er viktige. De forplikter.

Når han er midt i det, er det som når han sitter på podiet ved flygelet. Da er det ikke skremmende lenger. Da er det konsentrasjon.

Der pengene er raske er også beslutningene raske.