Profilbildet jeg bruker i dag ble valgt fordi det etter min mening totalt sett er det beste av de jeg har å velge mellom. Bildet viser meg ( i midten) sammen med to tidligere studiekompiser, og det ble tatt i Hardanger i midten av august. Tidligere hadde jeg et rent naturbilde som profilbilde her inne, men så bestemte jeg meg for å skifte til det bildet jeg bruker som profilbilde på Facebook. Kan legge til at jeg på Facebook alltid har bilde av meg selv som profilbilde, slik at f-eks gamle venner som søker meg opp på Facebook/ eller mottar en venneforespørsel fra meg, skal ha gode muligheter for å kjenne meg igjen, dersom de ikke gjenkjenner meg på navnet alene.
En voksen manns gråt kan komme stille og vare lenge.
En gjest glemmer aldri en vert som tok vennlig imot ham.
Man driver ikke et krisesenter for kvinner og barn i sytten år uten å vite hvordan man gir folk et nytt liv.
Jeg tenker ikke på duggen
Jeg tenker ikke på vannet
Ikke på luften
Ikke på gresset
Ikke på lyktestolper
eller jernbanesviller
Jeg tenker på deg
Det er du som rimer gjess med gress
sinober med oktober
en morgen med frost
Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra «Regnværsgåter», Cappelen 1994
En levende tropisk regnskog var et skattkammer. En død regnskog var en tragedie.
God og grundig anmeldelse! I kveld skal altså "Mengele Zoo" feires på "Rockefeller"i Oslo, det er 25 år siden denne fantastiske boka utkom. Jeg fant dessverre ikke anledning til å reise over til Oslo, får heller lese om jubileet på nett og i aviser i morgen. Blir spennende å høre om også "Afrodites basseng" innfrir hos deg ;-)
Utløyst blir ein ikkje for eit godt ord.
Uskjønleg ris is- bygget over dei, har makt, kverv med toppane sine oppe i mørkret og vinter- draget. Som ferdig til å stå i uendelege tider - men tida er tvert imot forvillande stutt, det stuper ein dag når flaumane går.
Denne helgen blir det bl.a. min første bok av Tarjei Vesaas - "Is- slottet". Om de to jentevenninnene Siss og Unn. Boka tar for det det å være alene og usikker i verden, samtidig som ulike krefter, drømmer og drifter søker ens oppmerksomhet. Ellers fortsetter jeg med "Chimera" av Gert Nygårdshaug.
Mørkret på sidene av vegen. Det har ikkje form, og ikkje namn, men den som ferdast her kjenner med det kjem fram og fylgjer etter og får det til å gå som rislande bekker etter ryggen.
Dersom du oppdager at en bok du lenge har hatt lyst til å lese, blir gitt helt eller delvis negativ flere anmeldere vil det innvirke på din lyst til å lese boka ? Eller klarer du å se bort fra at en bok er blitt kritisert/slaktet, og velger å lese likevel ??
MINNENE
Ta det med deg !
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare,
et eneste blankt, lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.
Hans Børli
BØNN FOR DRØMMEN
Jeg frykter for den kalde,
altfor sterke tanken.
Den som roper så presist,
roper så høyt på sannhet.
Jeg ber for Drømmen,
det gråblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.
Ja, jeg ber for Drømmen !
La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen.
Grenenes friksjon
mot strømmende luft !
Hans Børli
DYRET
Jeg er dyret
Jeg sier ingenting
Du kan sette meg i band,
du kan spenne meg for lasset,
du kan slå meg med pisken,
du kan kjæle meg med mjuke hender,
du kan se på meg bak burgitteret,
du kan jage meg i de store skogene-,
men øynene mine vil alltid være
vinduer inn til et hjerte
slik skaperen skapte det den femte dag.
Jeg er dyret.
Jeg sier ingenting.
Hans Børli
Det er menneskets storhet
at det er mindre enn sin lengsel.
Hans Børli
I Noahs Ark var alle bundet i samme skjebnefellesskap. Også i vår tid er vi gått ombord i samme skip i framtida. Spørsmålet er om vi som Noah kan føre arken trygt i land på Ararats berg.
Thorbjørn Jagland
Hvis en ekte sosialdemokrat får parkeringsbot, fryder han seg over at systemet virker.
Thorbjørn Jagland.
Dagen struper
forsinkede trekkfugler
Vrir hodene
en frostnatt fram
Rypene strever med
vinterdrakten
snur
ryggen til
ber
reven
hjelpe med kneppingen
Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «Landskapets hengsler», Oktober 1988
Jeg prøver å lese med åpent sinn, men det blir for sært for meg. Noen vakre setninger trekker opp, av og til kan jeg få en iling av gjenkjennelse og forståelse av noe jeg ikke kjenner eller forstår, men jeg orker ikke dvele, og drives over i en skumlesing som ikke gir meg noe som helst.