Du er velkommen til å legge ut dikt du finner fra bøker, nettet eller kanskje egne dikt. Husk å skriver dikterens og bokens navn under diktet.
Det er frost i nettet
på tørkesnora
en sommerfugl
glemte å se seg for
nå er hun kledd
i rimkåpe
med isdråpesko på beina
edderkoppen sitter mellom
bark og ved
glaner ut
på fangsten
i fryseren
Forfatter: Siw Christiansen
Kvifor blunkar stjernene -
trur du dei får sova?
Støtt når mørkret legg sin veng
kringom tun og stova,
sprett dei fram på himmelblå,
speglar seg i el og å
vaker heile natta.
Trøytte blir dei vel til slutt
av å leike sisten.
Ynskjer helst å gå til ro
utpå morgonkvisten.
Men når morgonsola sprett
kan vel stjernene gå rett
heim til seg - og sova?
Nei, min ven, stig sola her,
annan stad ho glader.
Da står stjerneflokken der,
blunkar andre stader.
Står på himmelkvelven stor,
lyser for ein liten bror,
for ei lita syster.
Forfatter: Jan-Magnus Bruheim
Frå Grashoppa og andre barnerim, 1966
Sometimes after an hour of apathy, my strange and beautiful companion would take my hand and hold it with a fond pressure, renewed again and again; blushing softly, gazing in my face with languid and burning eyes, and breathing so fast that her dress rose and fell with the tumultuous respiration. It was like the ardour of a lover; it embarrassed me; it was hateful and yet overpowering; and with gloating eyes she drew me to her, and her hot lips travelled along my cheek in kisses; and she would whisper, almost in sobs, "You are mine, you shall be mine, you and I are one for ever".
Ein skal vera forsiktig med å seia at kulturen går til helvete, og eg trur papiravisene slit meir enn bøkene, men sport sport sladder du kan dø.
Då eg låste meg inn neste morgon, dreiv lett regn frå etasjen over. Den dagen sette vi nedbørsrekord hos Møbel - Lunde.
Inst inne ønsker vi vel at det skal skje ei endring med ein fyr som har hatt alt og som plutselig har ingenting. . Han bør i det minste formidle ei innsikt, seie noko klokt til oss, han har vore gjennom ting vi andre aldri har vore gjennom, derfor vil vi at det skal vere mulig å riste ein eller annan livsvisdom ut av fyren.
Lufta står så skir og blå
kring ås og brun.
Ein haust stig på
og helsar aude tun.
Det pustar skarpt mot svarte glas
og syng farvel i visna gras.
Hausten målar alle lier
og kjøler ned den varme von.
Slik har det vore til alle tider
når hausten gjestar lund og lon.
Dei stille, aude tuna dormar
framføre seinhauststormar.
Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå Tysnes, nr 17, 1976.
Å sjå at aksjane plutselig er verdt det firedobbelte, det er som å gripe rundt straumførande leidning og kjenne støtet gjennom kroppen..[...]
Er det nok å ønske seg pengar, og så skaffe seg dei ? Må ikkje ein mann også gjere seg fortent til pengane sine ? Alle elskar ein underdog, men kan alle elske ein upperdog ?
Folk i Odda meinte elles at AP toppane i denne perioden rekrutterte nye folk, slik at dei sjølve kunne sitte heime og glo på Dynastiet med godt samvit.
Lærarane røykte som skorsteinar den gongen, og dersom det låg skodde og fabrikkrøyk over dalen ein dag, sa folk: "No luftar dei faen meg på lærarrommet igjen !"
Den gongen var Odda ein turistmagnet som lokka til seg rikingar frå inn og utland. Dei reiste hit for å puste norsk natur og tylle i seg drinkar nede ved fjorden. Dei slutta å kome då industrirøyken la seg over dalen og forvandla Odda til ni millionar regnfulle måndagar.
Spent hva du kommer til å mene om avslutningen ;-)
Monsieur Hamil hadde ofte sagt at tiden kommer langsomt ut av ørkenen med sine karavaner og kameler, og at den ikke hadde hastverk, for den fraktet med seg evigheten. Men det er alltid finere når det blir sagt enn når du ser på ansiktet til et gammelt menneske som blir berøvet litt mer for hver dag, og etter min mening hører tiden til i røvernes leir.
Jeg har lest en norsk utgave, oversatt fra tysk av Geir Pollen. Uten å ha lest originalen får jeg lyst til å rose oversetteren, for det norske språket er fantastisk. Innviklet og snirklete som alltid hos Sebald, men fascinerende og svært rikt. Boka må leses langsomt. Jeg sitter og ønsker at jeg hadde lest bare litt mer av alle de bøkene og forfatterne han filosoferer ut fra, men det har jeg jo ikke. Likevel blir jeg bergtatt. Hans prosa er fortryllende. Jeg kjenner på gleden ved å være med å tenke dype tanker...
Ein vaksen lauskar midt i heitaste slåtten - han går vel ikkje og sleng ledig ?
Du sier hei
og perleporten knirker på hengslene
det åpner seg
ordene svinger palmegrensmyke
hender spiller harpe i håret mitt.
Langsomt går vi inn
i den første av
minst 7 deilige himler.
Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre», Gyldendal 1982
Det kremta til venstre for han. Mannen sjøl, der han lutte seg over sine eigne turnipsvoner, og plukka og stelte godt med dei. Mattis var med ein gong på vakt. Men det trong no ikkje tyde noko. Folk kremtar no av og til berre i lause lufta og.
Profilbildet jeg bruker i dag ble valgt fordi det etter min mening totalt sett er det beste av de jeg har å velge mellom. Bildet viser meg ( i midten) sammen med to tidligere studiekompiser, og det ble tatt i Hardanger i midten av august. Tidligere hadde jeg et rent naturbilde som profilbilde her inne, men så bestemte jeg meg for å skifte til det bildet jeg bruker som profilbilde på Facebook. Kan legge til at jeg på Facebook alltid har bilde av meg selv som profilbilde, slik at f-eks gamle venner som søker meg opp på Facebook/ eller mottar en venneforespørsel fra meg, skal ha gode muligheter for å kjenne meg igjen, dersom de ikke gjenkjenner meg på navnet alene.