Jeg ble litt nysgjerrig på det du skriver - "en bok stappet med musikkanmeldelser". Hva heter den boka ? Musikk er en av mine beste hobbyer..;-)
"Saganatt" (Frode Grytten), "Syngja" av (Lars Amund Vaage), bøkene til Agnes Ravatn.
Det var på kontorene at Stasi virkelig fikk vist hva de stod for, som nyskapere, som løgnere og tilbudsjegere som gikk Faust en høy gang. Dette rommet hvor et kompromiss ble tilbudt og avslått, og en sjel bendt ut av form for alltid.
Minner er, i likhet med så mye annet, upålitelige. Ikke bare på grunn av det de skjuler eller forandrer, men også på grunn av det de avslører.
Noe som skiller bygda fra byen, er at det er mer gjennomsiktig her. Alle kjenner til forholdene rundt om i hjemmene, og det finnes alltid noen som kan stille opp hvis de får rede på at en familie lever i den nakne nød. Men her, som ellers, har folk den stoltheten at de vil greie seg så langt det går, og fattigkassen, som de kaller det, er den største skam som kan ramme en familie.
Makt oppnås gjennom kunnskap, bare det skrevne gjør deg udødelig.
Det blir ikke regn hver gang himmelen er mørk.
There is a German word, Sehnsucht, which has no English equivalent; it means "the longing for something". It has Romantic and mystical connotations; C.S. Lewis defined it as the "inconsolable longing" in the human heart for "we know not what". It seems rather German to be able to specify the unspecifiable.
At ikke [snickerboa som disiplinærmetode] var mer utbredt var et mysterium. Barna fikk fred, foreldrene fikk fred [...], og små gutter fikk tilgang til skarpt verktøy.
Takk, Horace Engdahl.
For at man skal kunne forstå et regime som DDR, må historiene til alminnelige mennesker bli fortalt. Ikke bare aktivitenes og de berømte skribentenes.
Det er en kunst, en grunnleggende politisk kunst, å ta omstendighetene som de kommer og tilskrive dem sin egen eller opposisjonens side. Det skjer en konstant tilpasning av virkeligheten slik at en blir uskyldig i forhold til sluttresultatet.
Fra 1989 til oktober 1990 raste debatten i Tyskland om hva man skulle gjøre med Stasi arkivene. Skulle de åpnes eller brenes ? Skulle de låses bort i 50 år og så bli åpnet, når alle menneskene de omtalte var døde, eller muligens tilgitt ? Hva var farene ved kunnskap ? Eller farene ved å ignorere fotiden og gjøre alt sammen om igjen, med andre farger på flagg eller halstørklær eller hjelmer ?.
Spørsmål: Hva gjør den menneskelige ånd etter ti dager uten søvn, og ti dager med isolasjon, bare avbrutt av nattlige trusselmøter ?
Svar: Den drømmer frem en løsning.
Helt til tidlig i 1970 årene pleide Stasi å styre vinkelen på folks antenner som hang ut gjennom vinduene, ved å skyve på dem hvis de hang mot vest. Senere gav de opp, for gledene ved søvndyssende kommersielle programmer overgikk tydeligvis farene ved nyhetsbulletiner fra den frie verden.
Interessante kriterier for utvelgelse av bøker: Blir imponert om du kommer i nærheten av 50 bøker!
Mitt spørsmål denne gangen er ganske enkelt: Leser du alle/ de fleste litterære sjangre ? Eller er det noen sjangre du ikke "rører" ??
Jeg har ikke sett annet enn overskriftene ang. Sia og kan således ikke uttale meg om det konkrete eksempelet. Kontekst er avgjørende, derfor er det også stor forskjell på bilder og skrift, jeg følger stort sett ikke populærkultur, ettersom den har en tendens til å mangle både innlevelse og refleksjon.
Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.
Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.