Bokelskere.no

Vanligvis likte hun å være våken når folk sov. De stille timene var de tryggeste. Det var for seint, og for tidlig.

Hva mer må bo inne i et menneske gjennom livet, helt til døden? Håp! Håp om forbedring av meg, håp om en bedre verden, håp om at noe vidunderlig skal skje. Det er mye faenskap i livet, derfor trenger vi lys.

Den norske folkesjela er raus, når den er trygg. Derfor må folk flest la sin stemme høre i den store samtalen på sosiale medier, i leserbrev, i kantinen, i skolegården, ved middagsbordet. «Den forandring du vil se i verden, må du være selv», sa Gandhi.

I den sykdommen som heter stivkrampe, er et uhyggelig symptom: risus sardonicus. Munnvikene blir trukket ekstremt til side i et stivnet grin. Vi må løsne på smilemusklene og le mer av oss selv og hverandre - for å unngå stivkrampe.

Mange mennesker går rundt i livet og er kronisk skamfulle over hvordan de ser ut, hvordan de føler seg, eller for noe de har sagt eller gjort. Det er som en vedvarende ungdommelig bekymring. Ungdomstiden er når du er vedvarende ungdommelig bekymret for hva andre mennesker tenker om deg.

Jentene pleide å være ivrigere og flinkere enn guttene, og fedrene deres fortalte stolt til far om hvordan de kunne lese bøker og brev for familien. Men som regel sluttet jentene på skolen etter sjette klasse og giftet seg fordi familien ikke hadde noen mulighet til å sende dem på skolen i byen.

Mental illness turns people inwards. That's what I reckon. It keeps us forever trapped by the pain of our own minds, in the same way that the pain of a broken leg or a cut thumb will grab your attention, holding it so tightly that your good leg or your good thumb seem to cease to exist.

The worst thing about this illness isn't the things it makes me believe, or what it makes me do. It's not the control that it has over me, or even the control it's allowed other people to take.
Worse than all of that is how I have become selfish.

Jeg var ensom, og synet av et kjent fjes og en kort samtale var for meg mer verdifullt enn smaragder og rubiner. Ensomheten hadde blitt dagens lys og nattens mørke.

Ashraf, fjellene reiste seg storslagent, men veien var tung for føttene og smugleren kjeftet. Rebelske kurdere skjøt, og ingen var immun mot døden. Man visste ikke om solnedgangen ville bli den siste eller om morgengryen noen gang ville komme. Men jeg klarte meg, og havnet her i dette fremmede landet der folk snakker et språk øret ikke kjenner, og der elskere kan kysse og ta på hverandre, selv i offentligheten. Jeg skulle ønske at du var her slik at vi kunne være elskere. Her ville vi ikke være forbrytere lenger.

If people think you're MAD, then everything you do, everything you think, will have MAD stamped across it.

He gets fairly repetitive when he's been drinking, and he drinks fairly repetitively. I guess he lives a Cut & Paste life too.

Drawing is a way to be somewhere else.

I think about how the passing of time makes everything seem less real.

That's a fear when someone you love dies, isn't it? Especially if you're only young when it happens, you might worry that over time you'll stop being able to picture them properly. Or that the sound of their voice will merge into other voices, so that you can no longer be sure how it was they sounded.

Billions of years ago exploding stars sent atoms hurtling through space and we've been recycling them on Earth ever since. Except for the occasional comet, meteor, some interstellar dust, we've used exactly the same atoms over and over since the Earth was formed. We eat them, we drink them, we breathe them, we are made of them. At this precise moment each of us is exchanging our atoms with everyone else, and not just with each other, but with other animals, trees, fungi, moulds -

Nanny Noo made nice food. She is one of those people who tries to feed you the moment you walk through the door, and doesn't stop trying to feed you until the moment you leave. She might even make you a quick ham sandwich for your journey.

I felt sick a lot of the time, and once or twice I actually was sick. This was difficult for Nanny Noo too, because if she couldn't solve a problem through the stomach - like with a bowl of soup or a roasted chicken or a slice of Battenberg - she felt out of her depth. One time I spied her standing in the kitchen, hunched over the untouched dishes and sobbing.

But there are different kinds of madness. Some madness doesn't act mad to begin with, sometimes it will knock politely at the door, and when you let it in, it'll simply sit in the corner without a fuss - and grow.

«Enten hodeplagg eller hodeslag.» Først var håret haram, etter hvert ble det brystenes og rumpenes tur, og deretter ble hele kvinnekroppen upassende. Dermed måtte damene gå rundt med en posete uniform i form av en spesiell kåpe kalt manto. En nabodame fortalte hvordan en dame med chador til og med hadde stukket henne med nåler da hun gikk ut i bare skjørt og bluse, selv om hun hadde hodeplagg.