Det var mye med denne boka som jeg likte. Og noe jeg ikke likte.
Den er utrolig lekkert komponert og utrolig velskrevet. Og litt…ikke kjedelig egentlig…det vil jeg ikke si. Bare litt … hm… tamt. Heldigvis er Simon Stranger en mester til å finne de gode historiene. De nydeligste bildene. De viktigste øyeblikkene. Og det skinner gjennom hele veien så jeg blir glad. For det er noen nydelige historier han forteller. Om den autistiske jenta, om gutten som leter etter morens morder, om han som er bedratt og vil fristilles i orkanens øye, og så er det hydrogenatomet som binder det hele sammen. Stranger har kule innfallsvinkler til fortellingene; han finner en tråd som kan virke helt malplassert, men som leder oss rett inn i fortellingens indre hvor han vever det hele sammen. Lange tråder som møtes berører hverandre i et hav av tilfeldighet. Eller…? Det er fint. Nesten hele tiden. Noen ganger blir det litt mye fakta om universet og soler og hydrogen og sånt. Forresten: Er det forresten sant at det finnes en krabbe som klatrer opp i trærne for å klippe ned kokosnøtter som suser ned mot bakken, knuses, og så fortæres av krabben som møysommelig har klatret ned igjen? Forfatteren påstår så.
Formmessig eksperimenterer Stranger: Det er narrativer, det er fakta, det er dialoger, det er brev, det er sitater. Det er helhet, men også digresjoner, assosiasjoner, tankespinn og fabuleringer. Heldigvis mister jeg ikke personene. Takk for det. En av de store styrkene til Stranger er karakterskildringene og stemningsbildene som berører noe i meg, før de plutselig forsvinner i løse lufta som et fata morgana. I disse skjøre øyeblikkene er Stranger utrolig god – mesterlig vil jeg si. Det kan være når den franske soldaten går mot et hus og en åpen dør, eller når en kineser banker jorda hardt med håndflatene med små smell mot marken eller når en mygg lander på et vann i en finsk innsjø. Da er alt så utrolig nært. Lukter, smaker, berøringer – da er også jeg en del av den veven av hendelser som kalles verden. Og det er så fint.
Skjønte ikkje så mykje av tipsa ;)
Var sikker på at Vold oversatte Saramago, men har ikkje han oversatt Beckett også? Becket fekk vel nobelpris for eit eller anna, Mens vi venter på Godot? Kanskje dette er svaret på 4?
Elles var det ein fin quiz, med halvparten rett på litteratur kan eg ta kvelden med god samvit, i kveld vert det Shakespeare, Othello eller King Lear? Ja takk begge deler! =)
Ragnhild? Jølsen (litt usikker på fornamnet)
Aner ikkje, men Steinbeck skreiv Øst for Eden (halvt poeng =)?)
Ola Bauer!
Han portugisiske som døyde her om dagen - Sarmago?
Du skal ta livet av dei. (trur det var nr 9)
John Berger
Dag Solstad
Dag Solstad?
Johannesen?
Stein Riverton?
Hehe. Aldri høyrt om ;) Du lagar flotte quizar Geir og det er ingenting som ei mental utfording på aftenen, men kanskje litt enklare neste gong?!
Æsj, eg skulle akkurat til å tippe Solstads "Gymnaslærer Pedersen...".
Trur eg må gi opp, kva sjanger skriver forresten Loe i?
Margaret Mitchell, såklart, eg sto stille på Harriet Beecher Stowe og Onkel Toms hytte...
Er det lov å be om eit lite hint på starten? =)
Absolutt! Eg begynte på Abercrombies sin serie "the first law" her om dagen, og sjølv om den virka lovande er eg for lite dedikert/konsentrert/engasjert, til å klare å forholde meg til berre ei bok. Synd i grunn, sommaren skulle jo vere ei fin tid til å slappe av og lese mange gode seriar, men til no har eg nesten ikkje fått lese noko eg har fullført, berre funne nye ting eg vil lese ;)
Eg bryter inn, som vanleg :p - Olav Havnes har eg sjølv begynt på, men eg synes den vart litt...tom? Veit ikkje heilt kva det var, men eg hadde følelsen av at eg satt og stirra inn i eit tomt skal, medan eg las boka, merkleg følelse derfor måtte den avbrytas.
Guy Gavriel Kay har eg lese ei bok av, Tigania. Eg likte den ganske godt, las den på svensk så sikkert ein del eg gjekk glipp av, men eg har sett den dukke opp fleire andre stader på ulike lister over beste episk fantsy.
Uff, litt flaut at andre svarte før meg! Var ein fersk tråd då eg byrja å skrive, men vanskleg å velgje kven eg skulle stemme på av Brontë, Skram og Henriksen, så vart litt somling. Måtte berre oppklare dette! :p
Hehe. Litt usikker på korleis du meiner ein skal avgi stemmer, men mi stemme går i alle fall til Dronningsagaen av Vera Henriksen.
Eg kan ikkje heilt hugse om eg har lese denne, men eg har lese mykje anna av Henriksen, og synes ho skriver svært godt, samtidig som ein får innblikk i Noregs førkristne historie og kultur.
Absolutt! Når vi får opp et grensesnitt for å koble forfattere til rett person trenger vi klare blikk og skarpe hoder til å hjelpe til.
Opne sluttar er vel eit trekk som går igjen i Fossum sine bøker, i alle fall dei første bøkene hennar. Eg og synes det var litt irriterande, i starten, men det er jo unekteleg eit verkemiddel som får lesarens til å delta aktivt med sine eigne tankar og idear, og det er vel bra, ja?
Lenge sidan eg las boka, så huskar ikkje heilt namna på karakterane, men eg fekk inntrykk av at han som tilsto drapet på Poona (Gøran??), var uskyldig.
Uansett ei svært sørgeleg og sterk historie!
Når jeg følger en forfatterlink fra en bok, eller søker på en forftter i søket oppe til venstre så er det veldig tilfeldig hvilke bøker som kommer opp.
Forfatterlenkene kan oppføre seg noe uforutsigbart.
Det er fordi personer ikke har en unik identifikator som bøker som regel har (i form av et ISBN-nummer).
Folk som jobber med bokdata løser dette dilemmaet på forskjellige måter: Amazon, for eksempel, slår over på navnesøk når man klikker på en forfatterlenke hos dem.
Den norske bokbransjens dataleverandør har opprettet en egen type identifikator for mennesker, og den bruker vi når det er mulig.
Det gjør at f.eks Stephen King kan identifiseres også under pseudonymer.
Når vi søker gjennom bokdata fra Amazon (slik, f.eks: http://bokelskere.no/finn/?finn=stephen+king&hos=amazon.com), så har vi ikke en identifikator for mennesker, og da gjør vi det slik at klikk på forfatterlenkene ved slike søk fører til http://bokelskere.no/finn/?blant=forfatternavn&side=1&hos=amazon.com&finn=Stephen+King, som er et søk gjennom forfatternavn hos amazon, sortert etter en kombinasjon av salgstall og aktualitet hos dem.
Når vi "henter" bøker til vår lokale database, oppretter vi en ny person for hvert aktørinnslag på en utgave hvis det ikke følger en identifikator med aktøren. Hvis en slik følger med, kobler vi aktøren til en eksisterende person.
Dette er fordi navn i boksammenheng er lite egnet til å identifisere en person.
Å koble sammen deltakere på et verk til fysiske personer er noe et menneske bør gjøre.
(Det er lett for et menneske å skjønne at Rowling, JK er den samme som J.K Rowling, men vanskelig å instruere en maskin til å gjenkjenne dette som samme person)
Dette vil igjen si at klikk på et forfatternavn der denne fulgte med en utgave fra amazon ikke vil være koblet til andre verk.
Det samme er tilfelle i de tilfeller der den norske bokdatabasen ikke har opprettet en identifikator for en person ennå, eller der aktørene er registrert mangelfullt. (Hilde, som jeg er gift med, er registrert som aktør på flere bøker: http://bokelskere.no/finn/?finn=hilde+nesse&hos=bokelskere.no, men ikke alle disse aktørene er koblet til rett fysisk person)
På sikt vil vi gjøre forsøk med å la bokelskere koble utgaver til verk og aktører til personer.
Det er imidlertid en utfordrende oppgave med flere datakilder.. :-)
Har lese det meste av Nærum og synes han er ganske artig, "Monster", synes eg var litt svakare enn dei andre, men den høyrte eg på lydbok så kan hende eg ikkje fekk med meg alle nyansane. Kan anbefale "Sitt ned og hold kjeft".
Denne lista er mest for min eigen del, for betre å halde oversikt over pensumet.
Eg er ikkje nokon stor tilhengar av fan fiction, men eg meiner bestemt at elfwood.com har eit stort utvalg av slike tekstar.
Du har sikkert rett i det. Som Geir var inne på tidligare i diskusjonen går det vel også litt på snobberi, og sjølv setter eg skillet også ved "kvalitet" og kanskje også kvantitet.
Eg kunne gjort det svært enkelt å berre kalla kategorien "Teikna" =)
Den første boka heiter "Drømmen om Narnia", den har i grunnen ikkje så mykje med resten av serien å gjere, anna enn at vi får høyre korleis Aslan skapte Narnia (med ein sang trur eg det var), korleis Narnia er knytta til vår eiga verd, og vi får eit første møte med Jadis (den hvite heksa).
Personlig synes eg dette er den svakaste boka i serien, kanskje med untak av "prins Caspian", men uansett så er Narnia ein flott, liten serie som er verdt å få med seg.
Ikkje så veldig mørk og dyster, men med mange allusjoner til Bibelen.
Har endret noe på serverkonfigurasjon idag, og dette har medført sporadiske feilmeldinger.
Dette skal være over nå. :-)