Bokelskere.no

Dette høyrest svært spennande ut! Sekundærlitteraturlista har eg stor tru på - Dingstad er dyktig! Eg har ikkje lese Hamsun på ei stund, så det kan hende eg let meg inspirere her.

Pan er best!

For meg har det meir å seie om det er ferietid eller arbeidstid, enn om det er sommar eller vinter. Eg går ofte laus på større verk som krever at eg les i lengre strekk i feriane, medan i arbeidstida av året les eg bøker det er greit å legge bort etter ein halvtime. Men dette heng jo saman med kor lange strekk med lesetid eg har til ulike tider. Det er liksom dumt å gå laus på eit verk kor eg gløymer persongalleriet sine relasjonar til kvarandre, når eg bare les på bussen og før eg sovnar.

Eg gjorde det same, av same grunn.

Eg har visst gått glipp av mykje, som ikkje har vore innom her i dag, men Strindin har sagt mykje av det eg tenkte, på ein langt betre og ryddigare måte enn eg sjølv kunne gjort.

Det er veldig kjekt å sjå at denne diskusjonen har spora tilbake til sak! Det liker eg.

Vi er jo alle prega av vår bakgrunn og det vi gjer til dagleg. Sjølv underviser eg i religion og etikk, eit fag der eg stadig møter elever som trur alle muslimske menn er som han fyren i Tusen strålende soler og at alle katolikkar er som i DaVinci-koden og Engler og demoner. Dette er også bakgrunnen for at eg trur at bøker som presenterer ein stereotyp av ei gruppe mennesker, kan vere med på å stadfeste fordommar. Det er ikkje noko problem om folk les ein roman som gir eit unyansert bilete av muslimske menn og deira haldningar, viss det fører til at dei går djupare til verks og forsøker å finne ut meir om kven dei muslimske mennene verkeleg er, slik du Rose-Marie beskriver. Men eg meiner at det grensar til å kunne kallast eit problem, når svært mange ikkje gjer det, men heller konkluderer tvert med at "alle muslimske menn er slik" og "alle katolske menn er slik". Og som Strindin så fint forklarar, er tradisjonelle framstillingar av arabiske menn svært stereotype.

Dette svaret verkar eigentleg litt overflødig, tatt i betrakning at dei andre svara er så gode. Men eg tenkte bare å seie litt om korfor eg meiner at dette er noko som er verdt å diskutere.

Ja, her: http://bokelskere.no/bok/for-saa-hoegt-har-eg-elska/10348/favoritt/

Mulig jeg tar feil, men ord som kommersiell, lett, unyansert og drevet av handling er litt negativt ladde og er gjengangere.

Kommersiell kan vere eit negativt lada ord. Dette er ord ein gjerne bruker for å kritsere noko. Men at handlingsdriv og lett skal vere negativt, får eg meg ikkje til å skjønne.

Det som forundrar meg litt i denne diskusjonen, er jo at sjølve utgangspunktet er at trådstartar ber om ei forklaring på at folk kan komme med ei utsegn om at ei bok er for kommersiell. Også blir det svært høg temperatur, når nokon svarar at ja, det kunne eg også sagt og begrunnar dette.

Siden jeg har lest mye av det som rakkes ned på, uten at jeg nødvendigvis er ukritisk til disse, hiver jeg meg på mest fordi jeg blir provosert over at mange ikke tenker på det finnes en del bokelskerer som liker disse bøkene og sikkert tar det personlig at deres litteratursmak stadig blir stemplet som lett og unyansert.

Også tilbake til ordet unyansert, som du gjentek. Dersom vi ikkje skal diskutere kva vi liker eller ikkje liker, forsvinn vel fort litt av poenget med å henge på eit forum kor vi snakkar om bøker. Eg synest det er meir interessant å lese at nokon liker eller ikkje liker ei bok, med god begrunnelse (sjølv om eg kanskje ikkje er einig i verken smaken eller begrunnelsen), enn å lese at nokon synest denne boka var "heilt fantastisk" eller "veldig dårleg" utan at det er vidare begrunna. Men det er fordi eg tenker at noko av poenget med å snakke om bøker, er å dele meiningar om bøker.

Men det blir jo vanskeleg å ha slike diskusjonar, dersom ein ikkje klarer å skilje mellom sak og person. Eg har sagt at eg synest Drageløperen formidler eit unyansert bilete av ein vanskeleg og langt meir kompleks situasjon, og at det finnest mange bøker som problematiserer det same på ein meir nyansert måte. For meg er dette ei uttaling som er knytta til ein sak (kva eg synest om Drageløperen) i forlenginga av trådstartar si uttaling. Det har ikkje vore min intensjon å la "deres litteratursmak stadig bli stemplet som lett og unyansert". Eg håper du ser forskjellen på "eg liker ikkje boka, fordi ho formidlar eit unyansert bilete av noko som bør nyanserast" og "du din dust, du har unyansert litteratursmak, fordi du liker denne boka". Det siste har det aldri vore min intensjon å uttrykke.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

Før du kjøper ordliste, bør du gå inn på udir.no og sjekke om ho er godkjent for eksamensbruk, slik at du ikkje gjer eit bomkjøp.

Eg blei også ille berørt.

Tusen takk! Jeg har også gjort ganske mye research, og som deg synes jeg skjermen, minnet og formatene ser veldig bra ut i artikler og reklamemagasiner. Men så tenkte jeg at det skader jo ikke å spørre hvordan den faktisk er i bruk.

Jeg tror jeg overlever med litt uoversiktelig arkiv, om jeg bare kan sortere etter forfatter. Nå er jo utfordringa å i det hele tatt få tak i denne etterspurte duppedingsen.

Då les vi nok på veldig forskjellige måtar. Eg er oppteken av å finne ei meinig i og forstå dei bøkene eg les, utan at det øydelegg lesargleda for meg. Snarare tvert i mot finn eg mykje glede i å lese bøker som gir meining. Også er det nokre bøker som presenterer ei meining eg ikkje liker, og då blir eg litt negativ til desse bøkene. Men med fare for å gjenta meg sjølv, trur eg eg skal la dette ligge nå. Eg har sagt kva eg meiner om denne boka.

Takk for godt og grundig svar. Eg prøvde å søke i gamle trådar, men etter å ha lese opptil fleire diskusjonar om lesebretta si rolle i forhald til papirbøker, ga eg opp å finne ut noko om spesifikke lesebrett.

Eg trur eg kjem til å kjøpe dette, men det er interessant det du skriv om arkivfunksjonen. Eg skal gjere litt meir reasearch og finne ut korleis det står til med andre brett på dette området.

Dette med mange bøker på ferie er vel utløysande årsak til at eg vil kjøpe brett.

Brukar du det saman med mac eller pc? Eg er macbrukar og vil gjerne ha noko som fungerer saman med mac, men eg vil ikkje ha ipad.

Då er vi nok grunnleggjande ueinige der :), for eg trur nemleg at bøker har stor betydning for folk sine haldningar. I alle fall bøker som i stor grad gir seg ut for å ha dokumentariske trekk. Det verdisynet eg meiner denne (og ei rekke andre bøker, filmar og andre medier) representerer, er ei formidling av vestlege (amerikanske) kulturimperialistiske verdiar.

Det er mykje gale med måten talibanregimet behandlar folk på, og det er absolutt kritikkverdig. Men denne kritikken må komme innanfrå, med utgangspunkt i korleis folk har det og korleis det er å leve der. I Drageløperen blir samfunnskritikken presentert gjennom måten det afghanske samfunnet skil seg frå det amerikanske, med ei tydeleg "hadde dei bare vore som oss"- haldning, ville ikkje noko av dette vonde skjedd. Og det er eit unyansert utgangspunkt. Eg meiner at boka ikkje problematiserer situasjonen slik han er, i Afghanistan, men at ho samanliknar det afghanske samfunnet med noko det ikkje er i det heile tatt. Folk har opplevd mykje vondt under Taliban, men det legitimerer på ingen måte den krigen som foregår der nede nå. Den krigen bunnar også i den same utanifrå-haldninga som boka presenterer: vi i vesten skal komme og redde dei stakkarane frå det fæle regimet dei lever under. Og eg synest dette utgangspunktet er kritikkverdig. Det eg reagerer på er altså at kritikken kjem i eit utanifrå-perspektiv og ikkje i eit innanfrå-perspektiv.

For å ha samanlikningsgrunnlag kan eg jo nemne Persepolis som eit motstykke. Persepolis reiser mykje av den same krtikken som Drageløperen gjer, mot regimet i iran, men i Persepolis er opprøret lokalisert i Marjane, i eit innanfrå-perspektiv og ikkje i eit "alt er mykje betre hos oss"- perspektiv. Og det er dette eg reagerer på.

Men eg har på ingen måte meint å rakke ned på andre sine lesevaner. Eg har bare forsøkt å forklare korfor eg personleg eigentleg kunne klart meg fint utan å ha lese akkurat denne boka. Og eg trur at vi gjennom film, medier og bøker lar oss påverke til å tru bestemte ting om verda.

Det kan hende det bare er meg, men når det står 12 utropsteikn i overskrifta, tenker eg at det er eit uttrykk for for eksemepel å vere rysta eller sjokkert - derav den feilslutning :)

Eg synest også å seie at "den er for kommersiell" er litt for enkelt, men likevel er eg einig i at boka er kommersiell. Og det var det eg svarte på - kva som gjer at eg er einig i at dette er ei kommersiell bok. Viss ikkje det var det du spurte om i det heile tatt, beklager eg at eg misforstod deg.

Eg er heilt einig i at alle skal få velje kva dei vil lese. Men eg opplever ofte at det blir sett på som eit uttrykk for ei negativ, snobbete og elitistisk haldning å faktisk ta desse vala, dersom dei går ut over bøker som sel i enorme opplag. Dersom ein vel at ein vil lese desse bøkene derimot, er det heilt greit å avfeie andre bøker ved å seie "Eg liker ikkje tunge bøker", utan at ein eigentleg veit om boka er "tung" eller ikkje. Og det er jo like lettvint, men langt meir akseptert.

Stereotyp og karikert antihelt, men likevel, eg fekk vondt i magen då han stod i sikkerheitskontrollen. Det er jo eit teikn på at dei har fått til noko. Ja, eg skal også sjå dei neste to episodane.

I nettsammenheng er det kanskje litt beskjedne tall, men vi er jo et nisjenettsted uten markedsføringsbudsjett.

Vi har hatt svært jevn vekst helt siden oppstart, noe jeg ikke hadde ventet.

Jeg trodde at vi enten ville nå et slags vippepunkt, der vi fikk eksponensiell vekst; eller bare dø en langsom død; der det aldri tok av.

I stedet har vi fått en slags mellomting; der vi vokser med noen hundre hver måned.

Det blir spennende å se hvordan det går videre!

Jeg skal se denne!