Som i så mange av McEwans bøker: Når han er god, er han steinbra, når han er dårlig, er det teit. Boken er over-researchet, ideen er for synlig gjennom materialet, flere tilfeldigheter er stablet oppå hverandre og truer med å velte hele tårnet. Men likevel: Han skriver knallgodt om lykke i denne romanen, og det er ingen liten bragd, han får kommunisert samtidens trusler, han får skrevet fram en uhygge, hvor grensen mellom avgrunn og lykke er kort. Jeg foretrekker nok McEwans mikrodrama, som f.eks. Cementgarden, Chesil Beach eller Child In Time, tre romaner jeg husker som veldig gode - mens han ofte får problemer, eller framviser svakhetene sine, når han satser større.
Virkelig en tullebok. Morsom i ca 25 sider, så blir det bare ekstrem ronkemonotoni. Antagelig sjokkerende og befriende da den kom ut, men har ikke tålt tidens vinder.
Islandsromanen framfor noen andre. Selvstendighetens monster, Bjartur i Sumarhus, som river ned alt omkring seg mens han opprettholder prinsippet om å være sin egen herre. Satan, sier jeg, for en bok. Skrevet bl.a. i opposisjon mot det Laxness mente var naiv idyllsering i Hamsuns "Markens grøde". Korrekt.
4 fantastiske ganger har jeg lest denne vilt herlige boken av mannen som sa at "det Napoleon ikke klarte med sverdet, skal jeg klare med pennen!" Å, så bra denne romanen om reservasjonsløs farskjærlighet og utakknemlige døtre er. Hurra. Kommer i ny, norsk oversettelse snart. Da leser jeg den for fjerde gang. Med ubegripelig glede.
Tore Renberg som svar til Espen Iden :
22:10, 29. juni 2009 Diskusjon: Espen Iden om Et Guds barn av Cormac McCarthy av Cormac McCarthy
Wow! For en bok. Nesten like bra som Veien. Hard apokalypse. Stor forfatter.
Svinaktig bra bok. Jeg leste slutten i en hottell-lobby i Budapest, og folk rundt meg måtte finne seg i at det satt en liten nordmann og grein.
Dette er perfekt litteratur. Antagelig den beste boken jeg har lest på 00-tallet.
Dette er Roth i stil med mesterverket Everyman. Altså en flott roman fra en gammel, kåt gris. Men en fin gris.
Dette er en fæl bok. Virkelig. Fæl på så å si alle vis.
André Nesse Admin som svar til Espen Iden :
08:24, 2. juni 2009 Diskusjon: Espen Iden om Et Guds barn av Cormac McCarthy av Cormac McCarthy
Høres nesten ut som The Road dette. Likte du denne bedre?
Leser fransk som en innfødt sjølsagt. Nesten oversatt den sjøl jeg
Aslak Sira Myhre om En faktahest om politikk av Aslak Sira Myhre:
11:45, 25. mai 2009 Kommentarer: 2
Hipp hurra for denne utrolig kloke boka
For den som liker bøkene om Jarle Klepp, vil denne bok kanksje komme som en overraskelse. Renberg debuterte som en langt mindre tilgjengelig forfatter enn han er idag. Men boka, som nylig kom i ny utgave, er verd å lese, og motivkretsen, familie, mamma - pappa barn, svik er den samme.
Ligner mer på roman enn mange av Solstads romaner. Spennende er det og, som alltid med Dag Solstad gir han en presis innsikt i den spesifikt norske historien.
Zeldman er stilsikker, vittig og skriver bedre enn de fleste nerder.
Richard Dawkins sparker kanskje inn åpne dører, men slår fast at gud ikke finnes. Sannsynligvis.
Storartet historie om Mötley Crüe's eskapader på 80-tallet.
Fantastisk skildring av en journalists opplevelser i Afrika.
Middelaldrende journalist forsøker seg på kjøkkentjeneste under en rekke hissige kjendiskokker.
Sist sett
