..Cezinando oppsummerer situasjonen og livet: Og vi seiler et skipsvrak, like skjørt som et chipsflak, inn i øyet av stormen.
At politikere som vil ri på mental helse-bølgen, oppfordrer folk til å be om hjelp uten å samtidig øke kapasiteten i et allerede overbelastet system, har mildt sagt begrenset verdi.
Det er mindre vondt å være alene når ingen kan se at du er det.
Dette er den fjerde boken i serien, jeg har lyttet meg gjennom alle fire på rappen, og liker godt Angela Marsons sin måte å snekre sammen plottet på. Her repeterer hun litt fra de andre tre bøkene, og vi blir enda mer kjent med den irriterende journalisten Tracy. Gleder meg til fortsettelsen :)