Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.
Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.
Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.
Essay om denne boken ligger her - Du kan ikke lese den samme romanen fem ganger
http://moltubak.no/2015/06/05/du-kan-ikke-lese-den-samme-romanen-fem-ganger/
Takk for gode forslag, men det var en annen :)
Den var det - takk! Har du lest den -anbefales?
Nei, det er nok ikke den, men takk - for en spennende bok!
Jeg leter etter en bok som handler om forskjellen på "kort tid" og "lang tid". Det er ikke Øyeblikkets tyranni av Thomas Hylland Eriksen jeg tenker på.
Tror:
- forfatteren er utenlandsk.
- det er sakprosa / filosofi / essay.
- at den er noen år gammel, muligens 80-/90-tallet, men kan også være nyere.
Noen som vet hva jeg leter etter og kan hjelpe meg?
Takk for tilbakemeldingen! Jeg har selv nært samarbeid med bibliotekarene her hvor jeg jobber (ungdomsskole og bibliotek er samlokalisert), og synes det er et veldig givende samarbeid. Fint at boken kan ha en nytte også utenfor det tradisjonelle klasserommet (det er flere som ikke er lærere som har sagt det samme). Igjen: Tusen takk for tilbakemeldingen!
Hei! Jeg har skrevet denne boken. Den kom ut for noen få uker siden. Dersom du har lest den, er jeg veldig glad for all respons - ros og ris - og post det gjerne her i full offentlighet :) Mvh. Jørgen M.
Jeg ser at det er blitt spurt etter Bokelskere-app i et par år her. Er det VIRKELIG ingen som ser potensialet? Jeg ville GLADELIG betalt for en slik. Ser for meg en med samme grensesnitt som Flixster (for film). Så i mellomtiden - finnes det andre som har laget en slik app - gjerne utenlandsk?
Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?
Tror ikke "søk" virker? Får ingen respons når jeg trykker på knappen.
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.