Bokelskere.no

Gulbrandsens kronglete skrivestil har jeg etterhvert vendt meg til. Det er ellers påfallende hvordan han endrer den, når handlingen blir spesielt spennende, som under kappkjøringen til kirken en første juledag. Da er det plutselig full flyt over setningene!

Det er ellers morsomt hvor presis Gulbrandsen kan være i detaljene. De mange offiserene har fått tysk-danske navn som Kruse, von Gall, Klinge, Barre og von Margas. Bøndene har helst navn etter gårdene sine.

Artig at du så referansene til Hardyguttene. De gikk meg hus forbi. Derimot la jeg merke til at hovedpersonene besøkte Alices restaurant. Det er en klar henvisning til en dramatisk ballade med samme tittel av Arlo Guthrie.

Lesesirkelen
har fått meg til å lese gode bøker utenom dem jeg vanligvis ville ha lest. Bare det er et vesentlig pluss. De beste opplevelsene har vært med bøker som vekker diskusjon i gruppen, for eksempel «Doktor Glas». Jeg foreslo ikke noen bok i siste runde, fordi jeg alt hadde fått gjennomslag i to tidligere omganger. Det er viktig at alle får en sjanse for å nå fram med sine forslag.

Jeg ser gjerne at gruppen fortsetter. 👍

Administrator bør ta initiativ til å modernisere sidene noe. Blant annen kunne det være greit å få melding på e-post om noen har kommentert egne innlegg.

På grunn av reiser henger jeg etter i lesingen. Etter å ha lest en fjerdedel av boka, blir jeg slått av skrivemåten. Ordforrådet virker djervt, rikt og på sitt vis moderne, som bruken av «avind» for misunnelse. Selv om setningene er korte og konsise, synes derimot ordstillingen - som andre alt har merket seg - merkelig oppkonstruert. Men vi vender vel oss til det.

Nyttig innsikt om farger.

Albers bok fra 1963 er trykt opp flere ganger. Min utgave fra 2013 har mange gode illustrasjoner - med høy trykkvalitet. Bildene viser først og fremst hvordan samspillet mellom farger avhenger av sammenstilling og belysning. Her er det mye innsikt å hente, men også avsnitt som virker ugjennomtrengelige - iallfall ved første gjennomlesning. Bokas styrke ligger i at den trekker veksel på fysikk, psykologi og kunst i like stort monn.

Mer overraskende var det å finne at boka først og fremst er en manual for lærere som vil undervise om farger. Det er derfor lagt opp til en rekke øvelser beregnet på klasseromsundervisning, men også fargeeksperimenter en kan gjennomføre selv. Som Albers skriver innebærer den beste testen på en kokebok at du prøver ut oppskriftene på egen hånd. For å prøve ut Albers teorier trengs store mengder farget papir, en del farget plastfolie og litt høstløv. Lykke til!

Mangefasettert beretning om amerikansk agitator på venstresiden.
Tragisk, men strålende og medrivende skrevet. Riktignok skriver Philip Roth om noe så perifert som amerikanske kommunister på 1940- og 1950-tallet, men får gjennom karakterene og deres historier likevel romanen til å virke sentral og vesentlig. Hovedpersonen, skuespilleren og agitatoren Ira Ringold, også kalt Iron Rinn, får fortalt sitt turbulente liv gjennom stemmene til sin bror Murray og forfatterens alter ego, Nathan Zuckerman. Det er et smart grep som gjør det mulig å skape et mangefasettert bilde av karakterene i boka, litt som Carl Frode Tiller gjør i Innsirkling.

Den helt sentrale hendelsen i boka er Iras ekteskap med Hollywood-stjernen Eve Frame. Det motsetningsfylte forholdet eksploderer når den anti-kommunistiske kampanjen på 1950-tallet når sitt høydepunkt. Det er da Eve blir lokket av noen venner av seg til å publisere I Married a Communist som setter en sluttstrek for ekteskapet. Likevel er det psykologiske trekk, og ikke ideologi, som Roth til slutt bruker for å forklare sine karakterer og deres problemer.

Romanen finnes også i norsk utgave: Gift med en kommunist.

Alltid like interessant hvor forskjellig smak eller preferanser vi har. Jeg har hørt over 200 lydfiler de siste årene og Anders Ribu er min absolutte favoritt. Jeg er kanskje nærmere Anders Ribu i alder enn deg, det kan ha litt å si. Og begynner man først å irritere seg, så er det gjort.

Når virkeligheten blir tøff nok, som i Ukraina nå, blir den nasjonale identiteten igjen avgjørende, ser det ut til. Det Matlary synes å etterlyse er sterkere identifikasjon med staten man er innbygger av.

Gleder meg til å komme i gang med Trygve Gulbrandsen straks jeg kommer hjem fra Italia.

Jeg har lest andre bøker av Sarraute, men ikke denne. Likevel tror jeg du er inne på noe når du skriver at det kan dreie seg om en indre dialog. De omfatter gjerne skiftende perspektiver og bevissthetsstrømmer. Unektelig krevende å lese. Tilsvarende bøker er Virginia Woolf: The Waves og Alain Robbe-Grillet: Møtestedet.