Bokelskere.no

Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.

Gleder meg til å lese Blikktrommen. Jeg trengte riktignok dette puffet til å komme i gang.

Enslig far møter etisk utfordring.
Hovedpersonen i The Warden glemmer man ikke så lett. Biskopen tilbyr pastoren en sinekyre med minimale jobbforpliktelser, men solid lønn. Harding har en datter å forsørge, men likevel — etter mange kvaler — sier han nei. Denne korte romanen innleder serien om menneskene i det fiktive landskapet Barsetshire.

Langvarige forlovelser er en uting.
Økonomiske hensyn setter en sperre for tidlig lykke i denne romanen fra 1859. Vi følger karrieren og kjærlighetslivet til tre mannlige studenter fra Oxford. Framtidsutsiktene for hver av dem virker lyse, men det oppstår raskt skjær i sjøen.

George Bertram har en strålende eksamen bak seg, men forloveden Caroline mener han ikke viser nok interesse for å sikre leveveien. De bryter forlovelsen etter tre år. Vennen Arthur går med på å overta sin avdøde fars stilling som prest mot at moren får det meste av lønnen og disponerer presteboligen. Det går mange år før han manner seg opp til å fri til barndomskjæresten Adela. Henry Harcourt kaster seg ut i politikken, men er uforberedt den dagen han mister sine posisjoner og ekteskapet med Caroline havarerer.

Romanen omfatter en rekke andre markante karakterer, som Georges gniene millionæronkel og en alltid pengelens far. Deres materialisme har begge gitt grobunn for Georges sterke opposisjon. Også på kvinnesiden finnes det markante personligheter selv om deres handlingsrom på 1840-tallet er klart mindre enn mennenes.

I denne store romanen på over 500 sider – opprinnelig i tre bind – går Trollope løs på en rekke andre temaer. Innledningsvis retter han skytset mot karaktersystemet på universitetet - helt i tråd med mye av dagens debatter. Han antyder forsiktig at det burde være lettere å skille seg for inkompatible par. Videre er han også innom betydningen av darwinismens gjennombrudd for religiøs tenkning på 1840-50-tallet. Ikke minst får vi et artig bilde av turismen i Midt-Østen, Jerusalem og Kairo, før jernbanens og Suezkanalens tid. Flørten på datidens dampskip går omtrent som på moderne cruisebåter.

Kan man bruke feminine betegnelser på menn i tradisjonelle kvinneyrker? Her er Anthony Trollope i The Bertrams: «The washerwomen — the term is used as being generic to the trade and not to the sex, for some of the performers were men — » (Skrevet 1859). Tilsvarende skriver Daniel Defoe om «man-midwife» om en mannlig jordmor på 1700-tallet. Finnes tilsvarende eksempler på norsk?

Innestengt familiedrama.
I dette dramaet om en familie i oppløsning finnes noen få lyspunkter. Viktigst er sønnen Erharts opprør («Jeg er ung!») mot sine manipulerende foresatte, som vil bruke ham for å fremme sine egne dystre formål. Atmosfæren i den eldre generasjonen er så hatsk og innestengt som i et amerikansk sørstatsdrama av nyere tid (eller er det kanskje omvendt?).

Nationaltheatret setter i høst opp en versjon av «John Gabriel Borkman» som merkelig nok kutter ut det meste av dialogen til fordel for pantomime og teksting som i stumfilmer. Stemningen er «gotisk» med mye mørke, lyn og torden.

Ruthfoss sine bøker er jo fantastiske:)

Jeg gjør det ikke, for jeg føler ikke at hovedpersonene har så mye tyngde, og stamina at det er nødvendig i det hele tatt.
Det er mer underholdning, og relasjoner til andre mennesker som kan være litt vanskelig å huske.

Personlig synes jeg at farten min har gått ned, og at jeg bruker lengere tid på selv enkle bøker.
Får ikke lest like mange bøker som før, det er nok litt på grunn av farten- mye på grunn av at det er så mye annet som stjeler tid. Tvtitting, turer, trening osv.
Men jeg har bare merket at jeg leser senere, og for en som alltid har lest ganske fort, er det frustrerende.

Lesesirkelen 2021
Takk skal du ha! Jeg håper at mange gamle og nye medlemmer melder seg på. Jeg har vært på ferie og ser nå at det allerede er kommet en rekke gode forslag til neste leserunde. Det tegner bra!

Lesesirkelen 2021.
Kan lesesirkelen komme igang igjen? Den har gitt oss mange gode leseropplevelser. Er vi mange nok som ønsker å fortsette som aktive deltakere? Kan Torill fortsette som vår dyktige koordinator?

Veldig enig i det du skriver:) Dog ble jeg litt lei av henvisningene til Myron gjennom hele boken, så det fordrer litt at du har lest disse bøkene.

Fra filmanus til intens familieroman
Den poetiske formen dekker ikke over at boka handler om en dysfunksjonell innvandrerfamilie som neglisjeres av velferdsstaten. At grunnlaget er et filmmanus med sceneinstruksjoner bidrar til den knappe, men intense stilen. Historien kan virke spesiell, men kanskje alminneligere enn de fleste av oss liker å tenke på. Duras er en glimrende forteller.