Takk for nyttig informasjon om karakteren Pabst og Hamsuns forhold til jødedommen. Ganske spesielt at Hamsun i Landstrykere bygger karakteren sin på en virkelig person med samme navn. .

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Are you saying even your friends spread rumors about you and your wife?"
"Mainly my friends. That's what they think friendship means: the freedom to turn you into a topic of conversation.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Landstrykere.
Ja, enig med deg. Fra mitt ståsted står Hamsun for et pengeøkonomisk tvisyn. For eksempel er det ingen tvil om at pengene som Edevart sender hjem til familien kommer godt med i det lutfattige Polden. Sant å si gjør rede penger bedre nytte for seg enn innkjøpte presanger.

Men som du nevner, fører pengene med seg muligheter for underslag, lureri og direkte svindel, noe som tilsynelatende alle som har sjansen for det benytter seg av. Her er ikke nordmennene noe bedre enn utlendingene.

Til tider opptrer Hamsun som en radikal anti-kapitalist når det settes spørsmålstegn ved kaiutbyggingen til kjøpmann Knoff i Fosen. Ikke bare tar han en stor økonomisk risiko, men tiltaket skaper usikkerhet og mismot blant folk flest på det lille tettstedet.

Pabst
Likevel kan vi vanskelig unngå å merke at Hamsuns omtale av den omreisende handelsmannen Pabst skiller seg ut. Det er ikke merkbart ved første møte, når August og Edevart treffer på «klokkejøden» på markedet i Stokmarknes. Ved neste møte derimot – i Kristiansund – er klokkejøden blitt til «urjøden» (s. 55). En påfallende lek med ord. Litt seinere blir Pabst knyttet til den gamle myten om «den vandrende jøde» som i dette tilfellet «sikkert hadde snytt tusener i sine dager,» men som i handelen med Edevart «muligens denne ene gang været mere end ærlig og solgt uret med tap» (s. 57). Dette er antisemittiske vendinger som Hamsun ikke var alene om da boka ble utgitt, men som neppe ville blitt godtatt av forlaget i dag.

Sidehenvisningene er til Bokklubbens utgave 1966.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

If not managed properly, philanthropy can both harm the giver and spoil the receiver. [ ... ] Generosity is the mother of ingratitude.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hva er dine tanker om Landstrykere nå som du har lest den igjen? Selv er jeg førstegangsleser.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Intimacy can be an unbearable burden for those who, first experiencing it after a lifetime of proud self-suffiency, suddenly realize it makes their world complete. Finding bliss becomes one with the fear of losing it. [ . . . ] Thus . . . their newfound joy in companionship turns into a deeper expression of the solitude they thought they had left behind.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Enig. Jeg har nettopp lest ferdig boka, brukte ganske lang tid på den, men det var verdt det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Landstrykere 👏
Boka i fin bokklubbutgave har stått blant bøkene mine i årevis. Nå skjønner jeg ikke hvorfor den ikke er lest før. Hamsun er en mester i å gi romanen skikkelig, intens driv alt fra de første sidene med tydelige karakterer og medrivende handling.

De to unge mennene, August og Edevart, henger sammen som erteris selv om de er svært ulike. Kan det være at de skal representere motsetningene i en enkelt person? At de søker sammen fordi hver har noe den andre mangler?

Historien om Ane Maria og Skåro er opprørende. Hamsuns forhold til utlendinger er tvetydig. Er de på bunnen småskurker alle sammen, selv om de også har sympatiske trekk?

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Samme her. Jeg slo opp «veivspill» i ordboka NAOB som viser til Hamsuns Landstrykere og forklarer ordet med «lirekasse». Slike instrumenter kunne ifølge Dagsavisen i forrige uke gjerne ha et sett marionetter som danset til musikken.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk for tipset! Dessverre er utstillingen forlengst over, men anmeldelsen til Pahle Bjerke oppsummerer godt hva Maravilla står for kunstnerisk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Flott kunstbok med bilder og tekst fra Maravillas utstilling på Henie Onstad kunstsenter 2022. Siden kunstneren fra El Salvador/USA bruker visuelle, lydmessige og meditative elementer gir boka godt grunnlag for å forstå sammenhengen mellom dem. Kunstverkene knytter på en tankevekkende måte an til kunstnerens traumatiske opplevelser som flyktning og kreftpasient.

Tekstene på engelsk skrevet av forskjellige forfattere virker dårlig koordinert, og det blir dermed mange gjentakelser av de samme biografiske opplysningene.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Også Thorkild Hansen berører temaet om europeiske slaver i Nord-Afrika, men bare såvidt. Så seint som på 1840-tallet betalte Danmark tributt til herskeren i Marokko for å unngå at danske sjøfolk ble tatt til fange.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.

På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelen som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen nå brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.

Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge. (Omtale basert på den danske utgaven).

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.

På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelien som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen i dag brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.

Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvad der videre skete, var mørklagt for samtidens øjne.

Men ikke for historiens.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei Evy,
takk for henvendelsen og for at du sier fra. Alle varer våre leverandører har tilgjengelig, vil også finnes på hjemmesiden vår. Jeg tror det kan være slik at tittelen heller skal være tilgjengelig for forhåndsbestilling - undersøker dette videre internt.

Dette svaret fikk jeg fra Adlibris som har boken i sitt system

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gleder meg til å lese den.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fikk svar fra forlaget i dag. De har ingen informasjon om ny bok, og har ikke hørt noe om at den skal utgis i 2024.
Jeg er som de fleste ganske overgitt over denne forfatteren.....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bra med ekstra tid til Landstrykere.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

«Det er de oplyste Nationer, det er Europæerne, det er de Christne, som have underviist Negerne i at synde.» Dr. Paul E. Isert ca. 1790.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestBente NogvaMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterHarald KSynnøve H HoelBjørg L.BenteNicolai Alexander StyvemarvikkiskntschjrldStig TBeathe SolbergIna Elisabeth Bøgh VigreJulie StensethMarenGitte FurusethBerit RSolveigTorill RevheimTine SundalTore HalsaAnniken RøilSt. YngheadAnn ChristinTherese HolmBjørg Marit TinholtSolKarina HillestadAnneWangIngvild SRandiAJakob SæthreKarin Berg