Bokelskere.no

I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt.

Olive Kitteridge.
Etter en kort utenlandsreise, har jeg omsider gjort meg ferdig med boka. Familiebesøket i storbyen New York var en skakende nedtur for Olive. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur. Det har vært en interessant reise i USAs nordøstligste delstat. En oppsummering av mine inntrykk fra lesingen finner du her.

Dette var imponerende. En stor hjelp.

Vinterkonsert.
Ja, du er nok inne på rett vei der. Fram til møtet med ekteparet Granger, har Jane virket svært så fornøyd med ekteskapet sitt. Men enkeltord og kroppsspråk virker som en alarmklokke, og hun kaster seg over mannen sin.

Olive Kitteridge.
Etter «Vinterkonsert» følger to gode, intense historier om tap og sorg. Både mann og sønn er utenfor rekkevidde; den ene på sykehjem og den andre i California. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.

Vinterkonsert.
Denne novellen skjønte jeg lite av. Hvem møtte Bob Houlton i Miami? Var det Granger-familiens datter Patty eller en annen? Hva satte Jane Houlton på tanken om at noe hadde skjedd bak hennes rygg?

En annen vei.
Olive velger en annen vei for unngå å se sønnens og svigerdatterens fraflyttede hus, men hun tar ofte en omvei for betrakte legevakten der hun og Henry ble tatt som gisler en tid tilbake. Jeg ser disse turene som Olives måte å håndtere et traume som ekteparet aldri snakker om. Typisk for disse novellene er at de gjerne omfatter mer enn én historie.

Enig! Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og folk tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.

A boy called IT av Dave Pelzer
Er en bok jeg skulle ønske flere leste, den er utrolig vond, sterk og vakker på sin måte.
En annen bok jeg skulle ønske langt flere leste er
Det vi skjuler av Sæther, en svært viktig bok som jeg tror mange flere foreldre burde lese- svært god bok.

Utsultet.
Også i denne historien finner vi en ungdom i krise. Nina blir møtt med forståelse og hjelpende hender fra fremmede, inkludert den eldre Harmon, i den fiktive byen Corby. Samtidig får vi også historien om Harmons utenomekteskapelige forhold til den jevnaldrende Daisy. Når det kommer til stykket går det ikke bra for Nina, men hendelsen har styrket de følelsesmessige båndene mellom Daisy og Harmon. Han bestemmer seg for å bryte ut av ekteskapet med Bonnie. Men kommer han til å gjennomføre det? Tja, det kan vi vel ikke være helt sikre på.

Et lite piff.
Dette er også den første historien hvor Olive er protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi ellers inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Olive Kitteridge.
Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i de to første historiene? Hvorfor blir hun sittende i bilen å prate med sin gamle, tilbakeholdende elev Kevin lenge etter at han først ønsket å avslutte samtalen? I begge novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; Olive derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv.