Bokelskere.no

Vesaas og Fuglane.
Du oppgir ikke hvilken Vesaas-roman du leste i skolen, men kan gjette på at det var «Det store spelet» som forelå i skoleutgave i min egen skoletid. Én sak var at denne versjonen var mildt sensurert for erotiske innslag, men som bygutt var det tungt å lese enda en bok om livet på landsbygda i tillegg til Hamsuns «Markens grøde.» Det var den psykologiske tilnærmingen i Is-slottet som vekket interessen min for Vesaas. Da hadde jeg i mellomtiden vært så heldig å få hilst på forfatteren på en fest i Studentmållaget i Oslo.

Ein minimalistisk roman.

I Fuglane ser vi som les stort sett verda slik hovudpersonen Mattis ser ho. Vesaas gjev han ikkje nokon diagnose, men gjer det fort klårt at han har ein kognitiv svikt og blir rekna som ein «tust.» Verda hans er lita. I staden får vi eit intenst, levande inntrykk av Mattis sjølv. Tankeverda hans er kompleks med mange fine, originale bilete, men ho skapar òg ulage og frykt i relasjonane til andre menneske. Men når det av og til går godt, fyllast Mattis av ei stor glede. Denne sida av han er med på å gjere romanen til ei stor leseoppleving.

Søstera Hege er òg fint skildra, men ho blir likevel ståande noko i skuggen. Kor krevjande rolla som nær pårørande kan vera, vert elles godt handsame i dei nyare bøkene til Olaug Nilssen, til dømes Uønska åtferd og Tung tids tale.

Boka inngjekk i samlesinga i Lesesirkel 2021 våren 2024.

Fuglane.
Romanen er først og fremst et inngående portrett av Mattis i noen korte sommermåneder. Omtalen av konteksten er skåret ned til beinet, tilpasset hovedpersonens egen opplevelse av verden omkring seg. Likevel får vi vite noe om sosiale og økonomiske forhold. Søsteren Hege strikker plagg for salg, men inntektene fra det intense håndarbeidet gir bare en beskjeden sum i alt. De trange forholdene er iallfall én grunn til at hun stadig ber Mattis finne seg en jobb. Det hjelper godt på økonomien at tømmerhoggeren Jørgen blir en del av husholdningen.

Arbeidslivet i bygda synes ellers å bestå av en handelsmann og en rekke selvstendige småbønder som hyrer inn løsarbeidere ved behov. I bygda hersker hva moderne økonomer kaller en «gig economy» der hver enkelt - utenom bøndene - selv må finne seg tilfeldig lønnsarbeid.

Den moderne tid viser seg ellers ved forekomsten av biler og motorbåter - riktignok bare i det fjerne og uten tegn på at verken Mattis eller Hege noensinne har reist med dem.

Fuglane (s. 23).
I min utgave fra «Skrifter i samling» utgitt av Samlaget 1988, heter det i forlagsomtalen at «Fuglane er nok meisterverket til Vesaas. Ingen annan person i diktinga hans er så omslutta av forfattarens omsorg og kjærleik som Mattis tust, og det er heller ingen av sine oppdikta personar Vesaas skjønar betre.» En god start med andre ord.

Kharkiv i våre hjerter.
At en rammeroman har et bestemt sted som felles utgangspunkt, kjenner vi fra blant annet Frode Grytten. Her er det Ukrainas nest største by, Kharkiv, som er åstedet for de ellers ulike fortellingene om menns liv på mikronivå, ikke minst om deres problematiske forhold til kvinner etter kommunismens fall.

Likevel er det én av historiene som lar oss se byen utenfra, om enn fra nokså absurd synsvinkel i det karakteren Bob skal beskrive Kharkiv for sine amerikanske slektninger. Blant annet er folk der redd for at byen skal bli invadert av kineserne! Eller har forfatteren egentlig hatt en annen nasjon i tankene?

Det gikk vel ikke helt sånn som Orwell ønsket seg, men Labour-regjeringen etter 1945 oppfylte flere radikale krav om nasjonalisering av nøkkelbedrifter og etablering av et trygdesystem, National Health Service. Orwell hadde både forventning og frykt til framtidens automatisering. Han så for seg at vi ville få KI-genererte romaner — riktignok av det enklere slaget. Når kommer den første, eller er den alt her?

Se omtalen min av Orwells Books vs. Cigarettes.