Bokelskere.no

I det siste har husverten sett litt rart på meg. Eller, jeg har opplevd det slik. Det er ikke så godt å si hvor realiteten befinner seg

Hun husker hva Karen sa en gang, om at man ikke skulle overføre menneskelige følelser på hunder. Det var den gangen Eivor lurte på om ikke Jossa kjedet seg eller ble ensom nå som hun ikke hadde hundespannet sitt. Ut fra Karens reaksjon på spørsmålet skjønte hun at hun brydde seg om dyr på feil måte, ikke slik man skulle Svalbard

Skulle han en dag dra til Ukraina, ville det være på feriereise, og han kom til å oppføre seg som andre turister fra Vesten. Han kom til å ta bilder av de latterlige klimaanleggene utenpå veggene av boligblokkene, men la seg begeistre av blomsterkonene langs veiene, som seinere i sesongen tok gulrotbunter med i utvalget og mot slutten av sommeren ble bærkoner. Han ville synes at de krumryggede gamle menneskene representererte noe ekte, noe opprinnelig. Det fantes et ord for det, fattigdom, men det kjente han ikke

Det er vanskelig å se for seg
at også voksne kan drømme
om et annet liv

Hvis vi plutselig sto ansikt til ansikt
ville hun kanskje sett en annen

enn den alle jentene jeg har kjent på skolen
har avskrevet som kjedelig og klønete
og stygg Kanskje ville hun sett

en helt annen enn den jeg ser selv
når jeg ser meg i speilet
eller gjennom andres øyne

Og en fyr om stort sett bare spiser
knekkebrød med smør og stikker seg ut

som en skarp knekkebrødsmule
i øyet på den som lar seg provosere
av noen som ikke bare kan være som alle andre

Selv om det har vært en trygghet i fellesskapet
med disse vennene kan jeg ikke unngå å tenke
at når jeg ikke lenger har deres forventninger

om hvordan jeg skal være hengende over meg
kan han jeg har inni meg komme ut
og synge og danse og endelig leve

jeg blåser bort fra de aller fleste
av dem som har satt meg i en bås
for sammen med dem bil jeg gå i lås

og fortsette å være den samme
i stedet for den jeg kan bli

og så lenge skoleåret ennå ikke er begynt kan jeg tro
at i år skal jeg få til alt det jeg aldri har klart før
og at å bli oversett ikke lenger skal være

det eneste alternativet til å bli sett ned på

og jeg hører latteren deres (både gutter
og jenter) da jeg raskt trekker meg ut igjen
fra en verden jeg absolutt ikke er klar for

selv om jeg begynner i niende over helgen

Jentene som hørte Frode fortelle
om fetteren sin fra Bergen
så nok for seg noe helt annet enn meg

Det er jo ikke slik at den er bredere
enn den er lang Hvis den var det
ville den kanskje ikke oppfylle kravene
for å kunne kalles en pir
slik jeg kanskje ikke oppfyller kravene
for å kunne kalles en ungdom

Hva slags ungdom skal det bli av deg
spør onkel Jan meg en dag
jeg ikke gidder å være med ut i båten

Jeg har ikke noe svar til det
som for eksempel et retorisk spørsmål
om ikke en sentral del av det å være ungdom

nettopp er å ikke gidde

og tenker med en gang at disse ungdommene

viser en annen vei fremover
enn den jeg hittil har sett for meg
og at jeg ser et nytt ideal

jeg ikke vil klare å leve opp til

Det har vært slik lenge. Føttene blir noe å stå på, ikke noe å gå med

Jeg er mer redd
for at det skal bli for tydelig

at jeg ikke får til å leve enn å dø

Jeg er mer redd for ungdommer
enn for insekter

Jeg har lært det meste jeg vet om å være ungdom
av Hardy- guttene men mistenker sterkt
at det ikke bare er mangelen på mysterier å løse

som gjør at virkeligheten er ganske annerledes

Ingen mann er høyere enn sin egen fallhøyde

Jeg studerer ansiktet mitt grundig, lurer på om jeg skal begynne å visne snart, det føles tidlig, jeg tror kanskje en bestemmer litt selv