jeg fant meg i deg
du fant deg
noe annet
ingen tenker på deg
så mye som
du tenker på deg selv
så mye hadde jeg
så mye ga jeg bort så mye fikk jeg igjen
men regla nevnte aldri noe om hvor mye
av det man faktisk bare mister
så jævla vakker
så jævla slem
alle varsellamper blinker
men de lyser så jævla fint
pappa var ingen bokser men kanskje
norges beste fighter
Noen ganger er å snakke det som gjør mest vondt
Det blir nok bedre i morgen, sa moren min
Jeg trodde på det
Men én dag sluttet hun å si det
Hun gjemte ordene inn under den krumme ryggen
Å gå på nåler
Å liste seg
Å legge ting på riktig sted
Ikke på julaften engang
blei ting riktig
Jeg trodde at bare jeg holdt pusten
så gikk det over
Kan du forsøke på sette ord på hva som er vanskelig
Sette ord på
Sette ord på
Sette ord på
Sette fyr på, tenker jeg heller
for jeg vet ikke hva jeg kan si
Lærerne snakker om oppførsel
Og de omskriver ordet frekt
Og kaller det oppførsel, og
han tar ikke tilsnakk og
de spør meg om hvordan jeg har det
og de venter på svar
Når det kan skje i en butikk
Hva kan skje hjemme da
Når ein går slik du gjer, får ein blikk frå folk som ikkje kjenner ein. Måten du går på, får ungar til å peike eller snakke høgt om deg til foreldra. Heile bord på restaurantar kan snu seg etter deg. Når du har stokken, glanar ikkje folk på deg lenger. Stokken plasserer deg effektivt i kategorien skadd eller funksjonshemma. Når folk har satt deg i riktig kategori, får du gå i fred.
Ops! Autokorrekt 😂
Det er eit slags hierarki rundt avhengigheit i samfunnet. Avhengigheit under kontroll, folk som drikk for mykje, sniffer kokain på fest eller et for mykje piller, men klarer å halde på fasade, status og arbeid, dei blir knapt ramma av stigma. Det er fyrst når det blir synleg for alle, at avhengigheita blir stigmatiserande
No er det ikkje lenger den som får i seg nok av mat, som er øvst på rangstigen. No er det dei som klarer å nekte deg sjølv mykje av maten. Der overvekt ein gong i tida kunne vere eit teikn på eit liv i overflod, er det no ein indikator på manglande evne til moderasjon, manglande danning og matkultur. Å ha ein overvektig kropp har for mange blitt eit teikn på at ein mangla sjølvkontroll. Det har heldigvis blitt skammeleg å være rasist i Noreg I dag. Det er sosialt sjølvmord å offentleg gjere narr av nokon med handikap. Samstundes er det framleis heilt ok for mange å påstå at feite folk er ekle
Vi hadde alt utanom pengar
Å ha dårlig råd kan ha ein høg sosial pris
Statsborgerskap handlet om trygghet. Det hjalp ikke om du følte seg norsk, hvis du ikke også hadde papir på det. Det var en uskreven regel at jøder måtte vente lenger enn andre innvandrere for å bli norske. Det var nesten ingen vits i å søke før man hadde bodd her i tjue år, selv om kravet bare var på fem
Vel hjemme steker jeg kotelett à Lanzarote. For et innbilt publikum. Det er en gammel vane jeg har, den skriver seg helt tilbake til den tiden da jeg levde sammen med min egen mor i en slags dørgende, dirrende ensomhet. Vi krydret hverdagene med enkle rollespill, sterkt preget av fjernsynsteateret som gikk på skjermen hver tirsdag