WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)
Åh! Ja! Jeg vil inn i de Lints univers og bare bli der alltid alltid! (Ok, ikke i alle deler av det, det er vesner, jeg kan klare meg uten, men likevel!)
God spenning som bygger seg opp etter hvert. Men slutten var vel i overkant brå...?
Mari Nordø Lommelun som svar til Solveig :
18:32, 22. mai 2012 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om Leo og Mei av Synne Lea av Synne Lea
Nemlig. Ei til skal lese den hos oss, så får vi se hvor vi ender. :-)
Denne var glimrende! Tanken om at noen fra framtida griper inn for å forhindre en kommende katastrofe, er jo ikke ny. Men dette var både spennende, lettlest, medrivende og til tider lett forstyrrende. Og slutten er det aller aller beste!
Denne boka gikk rett i hjertet på meg. Har skrevet mer om hva jeg synes på bloggen min.
Både sorg, spenning, grøss og glede. En god lettlestbok om å savne, men komme over det.
Framtidsdystopi med asisatisk tilsnitt. Aner ikke hva som er hendt, men jorda er et vrak og gjenger med unger sloss mot hverandre. Lettlest og spennende med noe magisk mytologi innblanda.
Sterk, vakker og vondt om to unger som finner hverandre på sida av samfunnet. Men er dette en ungdomsbok? Jeg synes den var krevende og er jo en relativt rutinert leser. Må tenke litt på den der.
Dette er en overlevendes beretning om hva HAN opplevde på Utøya. Dette er en subjektiv jeg-fortelling. Boka er ikke stor litteratur, men jeg tror den er en viktig brikke i dette nasjonale traumet som vi ri oss i lange tider framover.
Denne boka er mye omtalt, siden førsteopplaget måtte trekkes tilbake. Dette fordi etterlatte mente de ikke hadde gitt tillatelse til slik omtale.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8087500
Jeg selv har lest førsteopplaget fordi jeg rakk å kjøpe boka før den ble inndratt. Jeg kan ikke si at jeg reagerte på noe som ble skrevet der. Men så kjenner jeg jo heller ikke de omtalte. Jeg har forståelse for at etterlatte ønsker å ha kontroll på ettermælet til sine kjære.
Eva Rogneflåten siterer Hjertet mot steinen av Adrian Pracon (side 79)
09:39, 4. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Vannet rakk meg omtrent til livet da jeg så ham komme ut bak buskene. Det var to veier ut på odden, om man ikke skulle gå rett gjennom krattet. Den hadde jeg selv tatt, over steinene ute ved vannkanten på øyas sørside. Den andre var en sti som om ned fra Skolestua og buet seg ut gjennom en åpning i løvverket på østsiden av odden.
Det var fra denne stien at han kom gående. Rolig og kontrollert stilte han seg på et utspring knappe sju meter fra hvor jeg stod. Blikket hans var som låst på de som svømte der ute. Jeg krøket meg sammen og ble stående halvt vendt mot ham, halvt mot vennene i vannet. T-skjorta klistret seg til brystet. Han hevet noe som liknet et automatvåpen og la kinnet inntil. Der ute kunne man se omrisset av et titalls hoder i vannskorpa. Så fyrte han av. Det var et smell ulikt noe annet jeg har hørt. Et metallisk ”klank”, etterfulgt av en dyp og rungende bass. Ute i fjorden reiste det seg en hvit søyle seg før den la seg ut som regn over vannet. Ikke i nærheten. Han siktet og fyrte igjen. Denne gangen traff skuddene et helt annet sted. Slik han stod plassert, helt nede ved vannskorpa må det ha vært vanskelig for ham å sikte. En millimeter for høyt og kula traff ti meter for langt. En millimeter for lavt og kula gikk ti meter for kort. Han fyrte av et nytt skudd. Bom igjen.
Dette var ikke en mann som skjøt for å skape frykt. Han skjøt for å drepe. Mine kamerater der ute svømte for livet. Mens jeg stod så stille jeg kunne i vannet, fikk jeg en følelse av ha sett ham før. Var det i en Nazi-film? Buksene var på militært vis brettet oppi støvlene. Håret var sirlig gredd bakover. Blikket steinhardt.
Etter et par skudd senket han våpenet og ropte: ”Jeg skal drepe dere alle!”
Det kom ut av ingenting. Fra å virke likegyldig og rolig, vippet han plutselig ut av balanse. Han nølte litt, nesten selvbevisst, før han skrek igjen, denne gangen så høyt at stemmen sprakk.
”Dere skal dø!”
Grei og lettlest bok om en klassereise og om å bruke sin bindestreksidentitet og annerledeshet som en styrke. Loveleen selv skriver at da hun fant den norske litteraturen som omhandlet bygdedyret, så såg hun likhetene mellom sin egen historie og nordmenns historie. Jeg tror hun er inne på noe der, vi er egentlig ikke så forskjellige, bare vi tar oss tid til å bli bedre kjent.
Eva Rogneflåten siterer Min annerledeshet, min styrke av Loveleen Rihel Brenna (side 25)
11:44, 2. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
For meg handler ”å avkjøle ørkenen” om å bli hel. Å bli hel, betyr for meg å leve i harmoni med meg selv, og å være tro mot meg selv. Det handler om å få aksept for at jeg ikke er indisk eller norsk, men først og fremst et likeverdig menneske. En slik drøm har sin pris: Utstøting, stigmatisering, krenkelser, motstand fra deler av det indiske miljøet og ikke minst enkelte i min egen slekt. En drøm om å få lov til å være et menneske først, kan være en trussel for mange av kulturens og moralens voktere. Men den dagen jeg bestemt meg for at mennesket skal stå over kultur, religion, tradisjon og ære- og skamtankegang, mistet de sin makt over meg.
Forstyrrende, skremmende og utrolig god! Måtte begynne fra begynnelsen igjen med det samme jeg hadde lest siste side. Denne kommer til å sitte i!
To unge jenter møter to unge gutter på sommerjobb i the Hamptons. Og det blir mer sex og fart enn vi er vant til i ungdomstegneserier. Mye følelser og drama, men slutten ble litt for teit for meg...
Jada. Fortsatt spennende. Men kanskje ikke den beste og mest troverdige i serien.
Mari Nordø Lommelun som svar til Aud Kristine Johnsen :
10:39, 21. april 2012 Diskusjon: Aud Kristine Johnsen om Salamandergåten av Jørn Lier Horst av Jørn Lier Horst
Mange er glade i denne genren, så det er fint med nye tilskudd. Jeg ble kanskje ikke overbegeistra, mne jeg vet jeg ville blitt det dersom jeg fikk denne da jeg var i den alderen. :-) (Men forlaget burde kunne forskjellen på "de" og "dem"!)
Elisabeth Svånå som svar til Tore Halsa :
14:51, 19. april 2012 Diskusjon: Tore Halsa om Poplene på St. Hanshaugen roman av Bjørg Vik av Bjørg Vik
Leste Viks bøker om Elsi Lund for mange år siden, og de gjorde inntrykk på meg, så levende skildret, både Elsi og miljøet rundt henne, og tidsbildet er interessant og gir innsikt. Alltid likt Bjørg Vik!
Elisabeth Svånå som svar til ritaoline :
14:48, 19. april 2012 Diskusjon: Rosa99 om Alle vil hjem. Ingen vil tilbake roman av Helga Flatland av Helga Flatland
Det er dyktig gjort av Flatland. Hun imponerer meg med sin innsikt og formidlingsevne. Men det er usigelig trist og vondt å lese bøkene hennes. Likevel håper jeg hun fortsetter å skrive!
Sist sett
