Joda, jeg likte denne, altså! Ganske krevende komposisjon, som leser må du tåle at ikke alt blir forklart med en gang. Og det er mange personer involvert, men de er såpass godt skildra at det ikke er vanskelig å holde dem fra hverandre. I tillegg kommer en upålitelig forteller. Hvor ofte har etterforskeren en historie med psykose? God vri.
Tar litt av mot slutten og troverdigheten lider under det, men jeg syntes det er litt kult også. Skal gi denne forfatteren flere sjanser.
Denne boka har så mange lag og en sånn nerve at jeg nesten skulle ønske jeg var student igjen sånn at jeg kunne bruke noen uker på å plukke den fra hverandre og se om jeg kunne forstå alt...
I am Snugglepumpkin, hear me roar!
Min utgave var av den rosa sorten, og jeg ville aldri valgt denne verken ut fra cover eller baksidetekst. Og det hadde vært synd, for dette er en altoppslukende, original og morsom (!) krim! Anbefales på det sterkeste.
Då eg var lita, innbilte eg meg at eg var svært oppteken av filosofi, men då eg tok konsekvensen av denne innbilte interessa, og begynte å lese filosofi, oppdaga eg at eg ikkje var interessert likevel. Eg ville bare lære å leve rett, ikkje rote meg inn i noko helvetes dualismeproblematikk.
Først og fremst en glitrende, og dermed skremmende, skildring av Tyskland under nazistene. Krimintrigen ble jeg ikke så opptatt av, og det ble så skrekkelig mange navn. Og på tysk til og med! Men samfunnet... Har egentlig ikke godt av sånne bøker, jeg. Torturkrim med blodsprut har jeg ingen problemer med, men brutaliteten her er jo ekte. Det har skjedd og skjer stadig mange steder i verden. Tankevekkende.
Manus før utgivelse.
King er så god på å bygge personer! Denne boka bygger til en viss grad på Mister Mercedes, men kan leses for seg. (Bare ikke sats på å lese Mr Mercedes etterpå, du får spoilers i fleng.) Synes nok ikke spenningen helt er der i de mest intense delene, men den redder seg grundig inn mot slutten. Og så er det så mye annet enn spenningsintrigen. Forholdene mellom flere av karakterene. Hva fengsel gjør med et menneske. Forholdet mellom forfatter og verk. Ikke perfekt, men pretty damned good.
Dette er serien sin, altså! Morofantasy på sitt beste. Ekstra moro når det i denne boka handler om de norrøne gudene. Funker godt på lydbok selv om det er en viss fnisefaktor over amerikanerens uttale av nordiske navn. Men det er tilgitt. For moro til å la være.
Som om jeg ikke hadde lyst til å reise til Shetland fra før! :-) Blandingen av familiehistorie og mysterium fungerer så godt her. Og jeg blir både glad og trist og rørt. Litt merkelige de damene hovedpersonen møter på, men noen er vel sånn...?
Nei, denne var ikke for meg. Hvis jeg begynner med en sekser på terningen og så trekker fra en for hver ting jeg ikke likte, blir det sånn:
5. Manglende troverdighet. Splittede personligheter er uhyre sjelden. Her renner de inn. Det blir teit.
4. Dårlig oversettelse og manglende språkvask. Masse feil i preposisjoner og andre småord, direkte fra svensk? Og nei "syre" er ikke en av de fem livsviktige tingene. "Oksygen" heter det på norsk. Dessuten brukes feil apostrof i alle engelske sitater. Jeg får spasmer av sånt.
3. Unødvendige frampek. Jada, det er min kjepphest. Kapitler som slutter med "Hun skulle bare visst hva som skulle skje om kort tid"-liknende fraser gjør meg mektig irritert.
Personlige oppheng? Javisst. Men så trenger jeg ikke være det døyt objektiv her. En treer til Kråkejenta.
Ooooh, ny favoritt! Kjente eventyr med ny vri, fantastisk tegna og mye humor. Hvor er bok nr 2??
Original zombiefantasy med mytologisk preg. Ble spesielt begeistra for karakterene, ble kjent med dem i løpet av få sider.
Pierre hadde tilbrakt åtte år på et sinnsykehus fordi han var overbevist om at han var et egg. - I jævla åtte år, pleide han å si, han snakket veldig fort med en merkelig fransk aksent. - Trodde jeg var et egg. Je croyais que j eitas un æuf Jeg tuller faen ikke. I denne tiden ble den forlatte kroppen hans matet, flyttet, vasket og kledd på av pleiere som ikke hadde noen anelse om at det var et egg de stelte.
Hva er formålet med besøket ditt, sir? Forretning eller fornøyelse? -Ingen av delene -Unnskyld? Hun var en pæreformet, sneglefarget, korthåret kvinne med store briller og mørkeblå uniform.
-Jeg er her for å hente liket av faren min, mumlet Patrick. -Jeg beklager, sir, jeg hørte ikke hva du sa, sa hun med formell iritasjon. -Jeg er her for å hente liket av faren min, ropte Patrick sakte. Hun ga ham passet tilbake. - Ha en fin dag.
Dette var mange timer god underholdning! Hørte audible-versjonen, veldig godt lest. (Ok, dragen hørtes ut som hun var fra Texas, men det gjør ikke noe.) Likte spesielt godt hvordan vi først ble kjent med hovedpersonene i ett miljø og verdenen gradvis fikk vokse ut derfra. Det eneste jeg ikke var så fornøyd med, var at dialogene av og til ble i overkant uttværende, alt behøver ikke forklares i detalj og til og med flere ganger. Dessuten blir jeg litt kvalm når "kjærlighetens kraft" er det som fikser uløselige problemer og svart magi. (Ja, det irriterte meg i Potter-bøkene også.) Men det er detaljer, jeg kommer til å tilbringe flere timer i dette universet!
Disse lyse kveldene i mai var tunge for de eksistensielle nødstedte, mer vemodig enn de mørke i november. Maikvelder var for de glade og fornøyde, og fødselsdager høre til de øyeblikkene da elskerinner merket at de var nummer to i rangordenen, uansett hvor mye de opplevde at de var nummer en i hemmelighet
De kjærlighetsulykkelige som er av et visst temperament, har et sterkt behov for å snakke om det, hele tiden og med hvem som helst. Snakkingen lindret smerten. Når Ester Nisson var harmonisk og tilfreds, fortalte hun ingenting om private forhold. Det trengte hun ikke. Når hun led ble hun løsmunnet og skjødesløs med seg selv og veldig ensidig. Hun lette overalt og hvor som helst etter noe, et ord, en frase, en iakttagelse som kunne hjelpe henne å se sammenhengene og beveger seg framover. Det var bare å håp hun ville ha, ingen visdomsord om kunsten å resignere. Så hun la ut sin nød til allmen beskuelse.
Spydighet og sarkasme kunne ikke sameksistere med et kjærlig sinnelag, de var forakt som ikke våget å stå fram, feighet som hadde aggresjonen på slep.