Jeg syntes først og fremst den var ubehagelig. Og samtidig magisk og nydelig og... skrudd. :-)
Så et sted at dette visstnok er Neil Gaimans favorittbok, og da måtte den jo leses. Og den er helt strålende! En lettere ustabil og utroverdig forteller gjør at jeg tror jeg må lese boka flere ganger. For her er det mye å lure på.
(Skulle vært student igjen og utsatt den for en skikkelig analyse, det hadde jeg hatt glede av. Men det får være være grenser...)
For en flink datter jeg har, hun vet å kjøpe julegaver til mamman sin! :-)
Og denne var enda bedre enn jeg hadde venta. Brevene Tolkien skrev som nissen, er små kunstverk, og i denne utgaven er de gjengitt i en kvalitet som gjør ære på dem. (Jeg får så lyst til å skrive flott illustrerte brev! Men ikke kan jeg tegne og jeg skriver som ei kråke, så det får ligge.) Innholdet er underholdende og proppfullt med julestemning.
Likevel er det først og fremst det som kan leses mellom linjene som gjorde denne boka for meg. Vi følger utviklingen i familien, barn blir for store til å brevveksle med nissen, mens andre blir store nok. Familien flytter på seg, får kjæle- og kosedyr. Og barnas gaveønsker endrer seg med tiden. Utover tredvetallet kommer krigen nærmere, og det merkes i innholdet i nissens brev. Fascinerende. Og Tolkienfans kan se spor av vesener som vil dukke opp i bøkene.
Denne skal nok fram og blas i en gang i året eller så, tenker jeg.
Yess! Endelig en bok som både er inspirerende og ikke tar motet fra en aspirerende nybegynner!
Definitivt ikke den beste boka i serien, men velskreven nok til å være lesverdig. Fortsatt fascinert av at jeg liker serien når jeg absolutt ikke liker hovedpersonen. Altså, hun er nok ment å være framstilt positivt, men jeg hadde klikka i vinkel skulle jeg omgås henne i mer enn en time...
Veldig sjarmerende. Relativt uinteressant krimintrige, men who cares når hovedpersonen er en kjemibesatt 11-åring og scenen er en innesnødd herregård, det er femtitallet og det er jul??
Ja, bok en lover i alle fall godt! :-)
I loves it! Sære akademikere og teknikere, tidsreiser, historiske hendelser, katastrofer, uhell, vold og blod, britiske understatements og mengder med te. Og sprit. Dette er både spennende og morsomt uten at det ene går på bekostning av det andre. Ser fram til mange timer moro med denne serien!
Oioioioi! Hva kan jeg si? Tre historier fortelles parallelt; om en britisk korrekt litteraturprofessor under den kalde krigen, om kyniske vitenskapsfolk i en fjern framtid og om lærde og herskere i et fiktivt (?) univers på middelaldernivå. Historiene flettes sammen på en måte som gradvis avdekker at alt henger sammen med alt. Sterke personer, troverdige miljøer, uventede hendelser og sammenhenger, store følelser og humor. Dette er et overflødighetshorn av ei bok!
Jeg leste den fra første til siste side, det er ikke nødvendig. Det finnes en app som lar deg lese historiene i andre rekkefølger, og det vil så vidt jeg kan skjønne, avdekke plottet på helt andre måter. Bare tanken på alt forfatteren må ha holdt styr på for å få alt til å gå opp, gjør meg helt svimmel. For en ide! Og for en jobb!
Når jeg bare gir boka en femmer, er det fordi den opplevdes tung i perioder. Men jeg mistenker at det er meg, ikke boka...
Jepp, en av hans bedre! Liker hvordan Mehlum lar hovedpaersonens privatliv spille en rolle uten at det overskygger krimplottet. Og at han spiller på aktuelle hendelser uten å bli overtydelig.
Joda, denne er ikke dum! Godt innledningskapittel om stoffer og teknikker, fint for oss nybegynnere. Men jeg blir sliten av alt utstyret som visstnok må til, jeg altså. Jeg har jo ikke kommet i gang, kan jo ikke kjøpe inn en hel masse, da? Tenk om jeg aldri får begynt...? Store fordeler med strikking, gitt, en tråd, to pinner og vi er i gang! Mer min greie...
Men altså, fin bok. Hadde ønska litt mer variasjon i type ting å lage, men det finnes flere bøker. Denne låner jeg igjen som støtte når jeg bare finner meg et prosjekt. (Men å omtale et kosedyr som Kalle Kanin nær det beviselig er en sau, det går da faktisk ikke an. Bakgrunnsillustrasjon eller ei.)
Denne likte jeg skikkelig godt! Særlig måten den er bygd opp på, at en hendelse går over i en annen og har betydning for en tredje. I ungdomsbøker er det ofte rett på sak, det er akkurat som forfatteren er redd for å forvirre leseren. Her tør Stroud ha tro på at leseren følger med. Hurra! Også akkurat passe skummel. :-)
Den beste boka i serien til nå, synes jeg! Godt plot og spenningen holdes oppe helt til slutten. Liker spesielt godt at det legges opp til ting som nærmest har blitt klisjeer i denne genren, men så smyger handlingen seg unna. Kanskje litt langdrygt når han tenker på henne og omvendt, men det er vel også det eneste som trekker ned.
Dette er jo bare en prequel til bokserien og har kanskje litt vel forklarende preg, hvordan fikk en tak i alle som skal jobbe med prosjektet osv. Men hallo!, det er tidreiser med britisk humor vi snakker om! Har stor tro på at dette blir bra. Gleder meg til bok en.
Denne var så fin at jeg måtte kjøpe den. Liker at koftene presenteres med historie og variasjoner både i teknikk og farger. Har strikka en, det blir flere!
For en finfin bok! Når det gjelder håndarbeidsbøker, er jeg like opptatt av at tekst og bilder skal være inspirerende, som at mønstrene skal være gode. Denne boka har alt. Artige og velskrevne innledninger til hvert mønster, bilder av ulike varianter av vottene og grundige og lettfattelige mønstre. Stort pluss for innspill til hvordan mønstrene kan varieres. Det eneste jeg synes er litt synd, er at de drar eventyrbegrepet litt langt, kunne godt tenkt meg flere av de tradisjonelle og færre skogfeer, lauv og blomster. Men fikk et fangirl-øyeblikk da jeg fant mønsteret til Tre nøtter til Askepott-vottene!
Denne boka skal jeg ønske meg til jul!
Nydelig! Grepet med at tvillingene forteller hver sin del av historien, Noah fortid og Jude nåtid, fungerer utmerket. På den måten får leseren gradvis innblikk av hendelsene som har endret dem begge to. Og viser virkelig hvor vondt det kan gjøre å ikke snakke sammen. Hvor stor skaden kan bli.
Språket gnistrer, oversetteren har gjort en superjobb. Det kan ikke ha vært bare enkelt å gjøre disse småsprø, kunstfanatiske menneskenes språk til troverdig norsk. Synes til og med grepet med britisk og spansk aksent funker.
Tror kanskje ikke helt på plottet hele veien, men det blåser jeg i. Det spiller faktisk ingen rolle i denne sammenhengen.
Bølgene går høye med skumkroner på og vannet er turkis.
Driver med dumpsterdiving når de er i byen, leter gjennom søppelcontainere utenfor butikker og boligstrøk, for folk kaster alt mulig sier de, selv ting som fremdeles kan brukes, det er en vanvittig sløsing. En av guttene fant splitter nye fjellstøvler i en container, med prislappen fortsatt på, de var akkurat i hans størrelse. En annen gang fant han en hjortesteik, fremdeles dypfryst. En bekjent av Jay lever av det på fulltid, men det kanskje også fordi han har svært vanskelig for å få jobb etter å ha tatovert et marihuanablad midt i panna.
Den skarpe hvite månen tegner landskapet med sølvpensel, strekker kjøligblå skygger mot purpur og svart. De sølvtuppede trærner svaier sakte, nattehimmelen mumler lavt, froskene faller i søvn. Fremdeles sitter jeg der med søstrene mine, og fjesene deres skinner i det svake lyset fra månens hemmelige liv.