ElinBe siterer Vi er sterkere enn vi tror av Jørgen Skavlan (side 119)
14:45, 12. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Røger og Dragheim vil få mange av oss til å følte på misunnelse over denne typen disiplin og den evnen til forsakelse de fremviser, men heldigvis har professor Ingar Wilhelmsen en trøst å gi oss andre mer sedat anlagte.
" La oss si du får to år ekstra fordi du trener så mye, men det du ikke må glemme, er at de to årene får du på slutten av livet ditt, altså kanskje i nittiårsalderen. Gevinsten av beinhard trening, forsakelse og stress er to år ekstra på gamlehjem"
Noen synes å tro at gevinsten kommer i form av to ekstra år i tredveårsalderen. Det gjør den altså ikke. Det skal allikevel ikke underslås at kvaliteten på livet ofte øker ved jevn fysisk aktivitet.
ElinBe siterer Vi er sterkere enn vi tror av Jørgen Skavlan (side 91)
14:40, 12. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
... Glutenintoleranse i form av cøliaki er en viktig, men relativt sjelden sykdom som rammer en til to prosent av oss, og som ikke må overses... Det er neppe fysisk farlig å gi barn glutenfri kost, selv om de ikke trenger det. Det er dog helt unødvendig. Man blir verken slankere eller friskere av slikt. All forskning av en viss kvalitet rundt om i verden bekrefter dette. Man blir derimot unødig sykdomsfiksert og får kanskje litt lavere livskvalitet. Voksne får gjøre som de vil med sitt liv og sine ideer om hvor man henter helse. Jeg er mer bekymret for sykeliggjøringen av barn. Dette er ikke påført av helsevesen eller samfunn, men av foreldres ofte naive tro på hva som faktisk er sunt og helsebringende.
Oh yes. Liker denne veldig godt. Spennende historie med klar moral som aldri virker innvaderende eller påklistra. Både de ekte og rent estetiske grøssereffektene er flotte og humoristiske situasjoner dukker opp med passe mellomrom. Synes nesten det går i overkant hardt ut over hovedpersonen uti her, men alt ender jo godt! Og uventa. Det er deilig at det ikke finnes en klisje i mils omkrets.
Boka krever en ganske moden leser i og med at en skifter syn på hovedpersonen underveis, men en belest niåring burde ha utbytte av den. Jeg synes det er synd at både hovedpersonens alder og klassetrinn nevnes så tydelig, det gjør det vanskelig å selge den inn til lesere i 14-15-årsalderen. Og de fortjener også bøker så gode som denne!
Synes denne var tung å komme inn i, men den ble stadig mer fascinerende. Godt gjort å skrive en 1700-tallsroman i dag, det er riktig så troverdig gjort, synes jeg. Og New-York (med bindestrek, ja) på 1700-tallet er et tankevekkende bekjentskap. Dette er jo rett før Hamilton, faktisk! Det setter ting i perspektiv.
Altså, jeg likte den. Jeg gjorde jo det. Det var noen gode karakterer her. Men hovedpersonen fikk jeg aldri helt tak på. Og så var den i overkant stillestående i perioder.
Skjønner at boka ble kutta ved første utgivelse, intensiteten er ikke akkurat på topp hele veien her. Men det er King og han vet å lage karakterer leseren bryr seg om. Og han vet å la det gå dårlig med dem...
Fantastisk å sette så gode ord på opplevelser som kan så være så vanskelige. For det er slett ikke nødvendigvis en idyll å ha små barn i hus, kolikk eller ei. Hvor var denne boka da jeg hadde småttis?? Ikke for det, jeg hadde vel nekta å ta den til meg. For "sånt kan du faktisk ikke si!" Eller tenke. Men verden går framover. Takk, Kristin!
Interessant, god vending i plottet, men mangler intensitet, synes jeg. Klarte ikke helt å holde på interessen min.
God, original, hjertevarm og medrivende krim.
Mari Nordø Lommelun siterer The essex serpent av Sarah Perry (side 74)
22:18, 22. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Had it always been here - this marvellous black earth in which she sank to her ankles, this coral-coloured fungus frilling the branches at her feet? Had birds always sung? Had the rain always this light touch, as if she might inhabit it? She supposed they had, and that it had never been very far from her door. She supposed there must have been other times when she'd laughed alone into the wet bark of a tree, or exclaimed to no-one over the fineness of a fern unfolding, but she could not remember them.
Varm, hysterisk morsom, spennende og klok. Kan jo ikke be om noe mer, da!
Så denne anbefalt i Amagasinet og leser av og til det som virker interessant der. Men denne gangen trodde jeg Nore og Slettemark hadde røyka sokkene sine. Standardkjedelig macho bullshit! Men så utvikla både historien ig personene seg og det ble riktig så nervepirrende det hele. Så gutta har nok fortsatt sokkene på!
Dette var moro! En krim inni en krim og erkebritisk hele veien gjennom. Smart løst med to opplesere i lydbokversjonen også.
Mari Nordø Lommelun om Kva er greia med alle dei nakne folka i kunsten? av Susie Hodge:
16:33, 19. august 2017
Veldig god kunstbok for unga! Oversiktlig og morsomt organisert etter temaer som "Kva er greia med all den frukta?" (Om stilleben), "Kvifor er alt uklart?" og "Kvifor er kunst så dyrt?". Eldre og ny kunst brukes som eksempler gjennom det hele. I like it!
Oh yes. Soooo good! En ungdomsversjon av Game of Thrones lagt til det ottomanske riket, kanskje? I alle fall veldig fascinerende, spennende og underholdende!
Denne boka fortjener nok egentlig mer en fireren jeg gir den, det er meg, ikke den. Eller kanskje jeg leste den på feil tidspunkt. For jeg liker karakterene, miljøene, handlingen, og jeg elsker naturskildringene! Men så fikk jeg den liksom ikke helt til likevel...
Langdryg, skravlete, lite troverdig og klisjefylt. Og når vi omsider får vite hva forbrytelsen er, er det også en skikkelig nedtur. Bruker ikke forlaget ressurser på redaktør til denne forfatteren lenger?
Denne kommer jeg til å lese om igjen. Og da er det mulig den får en sekser.
Denne likte jeg godt! Blir godt kjent med etterforskerne uten at privatlivet deres tar over. Aktuell tematikk (som jeg ikke kan gå inn på uten å ødelegge spenninga) og akkurat passe mye spenningsgrøss. Skal lese flere i denne serien!
Sist sett
