Bokelskere.no

Finner den ingen steder, så jeg lånte den nok på biblioteket.

Helt grei krim, men oppleseren går meg på nervene! Enten krydrer Horst dialogene sine med utallige småord som «jeg» og «da» i samtlige setninger, eller så tar oppleseren seg svært store friheter. I og med det slomses med uttale og ordrekkefølgen også, mistenker jeg det siste. Jeg må lære meg å unngå ham...

Litt usikker. Morsom ide og frydefylle grøss, men lugger ikke teksten litt?

Herrlig! Morsom og original historie og nydelig sprudlende illustrasjoner. Det beste er kanskje med den selvfølge forskjellighet blir sett på som en kvalitet.

Denne var da rett og slett litt dum? Den engasjerte storleseren av en hovedperson er det ingen ting å si på. Men fru bibliotekar som verken har peiling på samlingsutvikling eller fjernlån, er ganske søkt. Særlig når hun bruker arbeidstida på å drikke kaffe og å lese i stedet for å legge til rette for formidling av de bøkene hun brenner sånn for. Og så går det hele over til å handle om slutten på ei enkelt bok. Hvor ble det av prosjektet om å redde de uleste bøkene? Var det ikke viktig likevel?

Illustrasjonene er selvfølgelig nydelige. Og at ei bok blir så viktig for folk at den havner på forsida av Se og hør (smart omdøpt til Se på oss for anledningen), er vel bare noe vi kan drømme om.

Smelt!! Dette er vel kanskje en barnebok. Men jeg tror nå den passer for alle fra sånn seks år. Nydelig historie, nydelige tegninger, nydelig slutt!

Blir som alltid mest fascinert av dagligliv og overtro. Fantastisk med en forfatter med historisk peiling! Men bryr meg også om karakterene, noe som sjelden er en fordel sånn som Maitland behandler dem...

Jepp, ny favorittserie!

Begynner bra, men sklir helt ut. Det blir både usannsynlig (ja, innafor bokas univers også), klisjefylt, for mye av alt og rett og slett litt teit.

God bok om kontroversielt tema og liker den totale mangelen på moralske pekefingre. Men den er avansert! Du skal være rimelig interessert i både mytologi og kunst for å ikke ramle av underveis her...

Litt treig i starten og litt rotete mot slutten, men ble fascinert likevel. Moro med en mytologi jeg ikke kjenner så godt.

Landsbykrim med egen nerve. Liker det (jeg tror) er den canadiske følelsen. Gikk helt andre veier enn jeg trodde og det er alltid en god ting. Skal lese flere av disse.

Litt tung og treg i starten, og nør den tar seg opp, forsvinner egentlig den opprinnelige mordgåten litt. Men helt grei kosekrim.

Nærmest en feministversjin av The Stand. Det som irriterte meg med The Stand, var at bare mennene handlet mens kvinnene var passive moralske alibier. Her handler kvinnene til gangs, men bli fortsatt framstilt som den delen av menneskeheten som har moralen å sin side. Er ikke så sikker på det, jeg altså... Men original og spennende, for all del.

Provoserende, tankevekkende og fascinerende. Liker hvordan leseren kan velge mellom å holde seg på handlingsoverflaten eller å gå dypere ned i symbolikken.

Pluss for oppbygging som holder på spenningen, men minus for ubehjelpelig språk. Vet jo ikke om det er originalen eller oversettelsen, men en såpass overdrevet historie som dette utvikler seg til å bli, er vel ikke lett å formidle i troverdig språkdrakt uansett...

Veldig original historie! Og nydelig fortalt.

Så morsomt Kari :-)

Ja så absolutt! Lista mi var skammelig fri for kvinnelige forfattere, i dag ville jeg helt klart tatt med både Rshøi, Stien og Munro, pluss Lydia Davis, Dorothy Parker, Marie Aubert, Merethe Lindstrøm og Flannery O'Connor for å nevne noen.